Silvano Maria Tomasi
| Silvano Maria Tomasi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. okt. 1940[1] (83 år)Mussolente | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1965–), diplomat | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Fordham University | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Silvano Maria Tomasi CS (født 12. oktober 1940 i Casoni di Mussolente i Veneto i Italia) er en italiensk katolsk geistlig, emeritert erkebiskop og diplomat for Den hellige stol.
Liv of virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Silvano Tomasi sluttet seg til scalabrinianerne og ble presteviet av New York-hjelpebiskopen Joseph Maria Pernicone den 31. mai 1965.
Den 27. juni 1989 ble han utnevnt til sekretær for Det pavelige råd for sjelesorg for migranter og reisende.
Erkebiskop, Nuntius til Eritrea og Eritrea[rediger | rediger kilde]
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til titulærerkebiskop av Cercina og apostolisk nuntius til Etiopia og Eritrea den 27. juni 1996. Den 17. august 1996 ble han bispeviet av kardinal statssekretær Angelo Sodano; medkonsekratorer var presidenten for Det pavelige råd for pastoral omsorg for migranter og omreisende, erkebiskop Giovanni Cheli, og biskopen av Treviso, Paolo Magnani.
Den 24. april 1999 ble han utnevnt til titulærerkebiskop avAcelum, som en gang bestod i hans egen hjemregion. Den 23. desember 2000 utnevnte pave Johannes Paul II ham også til apostolisk nuntius til Djibouti.[2]
Pavestolens observatør til FN i Genève og Verdens handelsorganisasjon[rediger | rediger kilde]
Paven utnevnte ham til permanent observatør av Den hellige stol ved FN-kontorene i Genève og til Verdens handelsorganisasjon den 10. juni 2003.[3] Dette med utnevnelsen av hans etterfølger Ivan Jurkovič den 13. februar 2016.[4]
Den 9. april 2016 ble han utnevnt til medlem av Det pavelige råd for rettferdighet og fred.[5] Pave Frans utnevnte ham, med virkning fra 1. januar 2017, til delegert sekretær for det nyopprettede Dikasteriet for menneskets helhetlige utvikling, som også tok opp i seg Det pavelige råd for rettferdighet og fred.[6]
Representant til Malteserordenen[rediger | rediger kilde]
Den 1. november 2020 utnevnte pave Frans ham til sin spesialrepresentant til Malteserordenen.[7]
Kardinal[rediger | rediger kilde]
I konsistoriet den 28. november 2020 aksepterte pave Frans ham i kardinalkollegiet som kardinaldiakon og gitt som titteldiakonia kirken San Nicola in Carcere;[8] På grunn av sin alder hadde han som kardinal ikke rett til å delta i pavevalg lenger.[9][10]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920
- Kardinal Antonio Samorè (1905-1983) *1950
- Kardinal Angelo Sodano (1927-2022) *1978
- Kardinal Silvano Maria Tomasi (1940-) *1996[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID toms, www.catholic-hierarchy.org, besøkt 7. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Nomina del Nunzio Apostolico in Gibuti». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 23. desember 2000. Besøkt 29. oktober 2020.
- ^ «Nomina dell’Osservatore Permanente della Santa Sede presso l’Ufficio delle Nazioni Unite ed Istituzioni Specializzate a Ginevra e Osservatore Permanente presso l’Organizzazione Mondiale del Commercio». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 13. februar 2016. Besøkt 29. oktober 2020.
- ^ «Nomina del Osservatore Permanente della Santa Sede presso l’Ufficio delle Nazioni Unite ed Istituzioni Specializzate a Ginevra ed Osservatore Permanente presso l’Organizzazione Mondiale del Commercio (O.M.C.)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 10. juni 2003. Besøkt 29. oktober 2020.
- ^ «Nomina di Membro del Pontificio Consiglio della Giustizia e della Pace». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 9. april 2016. Besøkt 9. april 2016.
- ^ «Neues Papstministerium: Theorie und Praxis des Menschen». Tägliches Bulletin (tysk). Radio Vatikan. 3. januar 2017. Besøkt 16. juni 2017.
- ^ «Neues Papstministerium: Theorie und Praxis des Menschen». Tägliches Bulletin (tysk). Radio Vatikan. 3. januar 2017. Besøkt 16. juni 2017.
- ^ «Concistoro Ordinario Pubblico: Assegnazione dei Titoli». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 28. november 2020. Besøkt 28. november 2020.
- ^ «Vatikan: Wer sind die 13 neuen Kardinäle?». Vatican News. 27. november 2020. Besøkt 18. februar 2023.
- ^ Stefan von Kempis (25. oktober 2020). «Papst nominiert 13 neue Kardinäle». Vatican News. Besøkt 18. februar 2023.
- ^ www.catholic-hierarchy.org toms, lest 16. januar 2024