Honningbier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Honningbier
Bie som samler pollen
Nomenklatur
Apis Mellifera
Linnaeus, 1758
Synonymi
Apini
Populærnavn
honningbier
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
Ordenvepser
FamilieLangtungebier
GruppeApinae
Økologi
Antall arter: 10
Habitat: skog, eng, lyng
Utbredelse: varmere strøk, innført til det meste av verden
Inndelt i

Honningbier (Apis) er en slekt av vepser som hører til familien langtungebiene. De er særlig ettertraktet for sin fremstilling av honning, og for pollinering. I Norge er verdien av honningproduksjon og pollinering av frukt, bær, oljevekster, m.m. anslått til henholdsvis 100 mill. og 150 mill. kr pr. år; hertil kommer pollinering av ville planter[1].

Forskere inndeler gruppen i opptil elleve arter. De to artene som man først og fremst tenker på i forbindelse med birøkt er europeisk honningbie (Apis mellifera) og den asiatiske Apis cerana.

Honningbier er eusosiale og lever i et samfunn som har en komplisert og effektiv sosial struktur. Det har mange likhetstrekk med andre samfundsdannende arter innenfor årevingene, som stikkvepser, maur og humler.

Eggene legges av én fruktbar hunn eller dronning. De fleste utklekkede biene utvikles til ufruktbare hunner som kalles arbeidere. I svermen er det også en rekke hanner, eller droner.

Biene i en sverm kommuniserer med hverandre ved hjelp av feromoner.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt har man delt honningbiene inn i fire arter, A. mellifera (= A. mellifica), A. cerana, A. florea og A. dorsata. Man har i de senere tiår begynt å skille ut flere arter fra de tre sistnevnte. A. florea og lignende arter omfatter de såkalte dvergbiene. A. dorsata og lignende arter omfatter de såkalte kjempebiene.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. februar 2012. Besøkt 25. august 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]