Hallingdal og Valdres prosti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Hallingdal og Valdres prosti (Hallingdal og Valdres Provsti) er et tidligere prosti i Oslo bispedømme som eksisterte i perioden 1631 til 1737. Prostiet omfattet distriktene Hallingdal og Valdres.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Scavenius-kartet (tilskrevet biskop Laurits Clausen Scabo), trykt av Joan Blaeu og Cornelius Bleau i 1638, etter original fra 1618. Valdres (Walders) og Hallingdal ligger i øvre høyre del av kartet, tilhørende Stavanger stift.

Ifølge befolkningsteori ble de vestligste dalførene på Østlandet befolket fra Vestlandet. Følgelig ble landskapene Valdres og Hallingdal allerede fra middelalderen av tillagt Gulatingsloven og derved underlagt Bergen bispedømme i geistlig forstand. Etter delingen av dette bispedømmet i 1125 ble disse distriktene lagt til Stavanger bispedømme.

Etter reformasjonen ble det antakelig søkt å rydde opp i ulogiske geistlige inndelinger av landet, og ved kongebrev av 10. april 1631 ble således Hallingdal og Valdres prostier overført til Christiania stift, i bytte med at Øvre Telemark prosti ble overført fra Christiania til Stavanger stift.

Hvorvidt Hallingdal og Valdres var ett eller to prostier på dette tidspunkt varierer for de ulike kildene. Arkivverket angir perioden 1537-1737 for Valdres og Hallingdal prosti[1], og på Scavenius-kartet som man regner forelå i 1618 er Valdres og Hallingdal inntegnet som én enhet. I den samtidige Graagaas er de imidlertid oppført som to deler, Hallingdals Prouistij og Walders Prouistij[2]. Det er derfor rimelig å anta at det var to prostier som ble overført fra Stavanger stift, og at disse to perifere distriktene i det store Christiania stift ble slått sammen til Hallingdal og Valdres prosti.

En annen kilde anfører at etter reformasjonen ble Numedal og Hallingdal slått sammen til Hallingdal og Numedal prosti, som allerede i 1561 ble delt, ved at Numedal gikk til Brunla prosti og Hallingdal gikk til Hallingdal og Valdres prosti.[3]

Prostiet ble i 20. april 1737 delt, hvorved Hallingdal ble tillagt Hadeland, Ringerike og Hallingdal prosti og Valdres tillagt Toten og Valdres prosti.[4]

Administrativ inndeling ca 1620[rediger | rediger kilde]

Hallingdal prosti (Hallingdals Prouistij)[rediger | rediger kilde]

(til Hardanger prosti 1608)

(inngikk i Valdres og Hallingdal prosti 1631)

Valdres prosti (Walders Prouistij)[rediger | rediger kilde]

(inngikk i Valdres og Hallingdal prosti 1631)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Valdres og Hallingdal prosti Arkivert 3. oktober 2016 hos Wayback Machine. fra Arkivverket: Statsarkivet i Oslo/arkivportalen
  2. ^ Graagaas : Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca 1620
  3. ^ Solhjell, Kåre Olav (1992). Bygdehistorie for Nore og Uvdal. [Nore]: Nore og Uvdal kommune. s. 199. ISBN 8299264308. 
  4. ^ Reinton, Lars (1954). Folk og fortid i Hol. Oslo: I kommisjon hos Grøndahl. s. 292.