Trippelpunkt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Trippelpunkt kalles den tilstanden hvor fastfase, flytendefase og gassfasen kan opptre i likevekt. Tilstanden er avhengig av materie er homogent ved et bestemt trykk og temperatur. Trykket og temperaturen som er nødvendig er avhenger av hvilket materie som blir analysert.

Navnet trippelpunkt kommer fra TP-diagramet hvor det oppstår som et punkt på diagramet.

Trippelpunkt i vann[rediger | rediger kilde]

En illustrasjon av et typisk fasediagram.

Vann kan opptre i både is, væske og damp og er i likevekt ved en temperatur lik 273,16 K (0,01 ºC) og ved et trykk på 611,73 Pa. Ved dette punktet kan veldig små justeringer av trykk eller temperatur gjøre at all massen blir til fastfase, væske eller gass.

Vann har et uvanlig og komplisert fasediagram, selv om dette ikke påvirker trippelpunktet på noen spesiell måte. Ved konstant trykk over trippelpunktet (og under 22.9 MPa), vil en oppvarming av is føre til at det går over fra fast fase til væske å så til gass, også kalt vanndamp. Ved konstant trykk under trippelpunktet vil den flytende fasen slutte å forme seg slik at nedkjøling av gass går direkte til fast fase kalt deposisjon. Is under trippelpunktet blir oppvarmet vil den gå direkte over til gass kalt sublimasjon.

Tabell over trippelpunkt[rediger | rediger kilde]

Tabellen inneholder trippelpunktene til en del vanlige substanser. Informasjonen kommer fra NIST.[1]

Substans T (K) P (kPa*)
Acetylen 192,4 120
Ammoniakk 195,40 6,076
Argon 83,81 68,9
Butan 134,6 7 × 10−4
Karbon (grafitt) 3900 10100
Karbondioksid 216,55 517
Karbonmonoksid 68,10 15,37
Kloroform 175,43 0,870
Deuterium 18,63 17,1
Etan 89,89 8 × 10−4
Etanol 150 4,3 × 10−7
Eten 104,0 0,12
Maursyre 281,40 2,2
Helium-4 (lambda punktet) 2,19 5,1
Hexafluoroethan 173,08 26,60
Hydrogen 13,84 7,04
Saltsyre 158,96 13,9
Jod 386,65 12,07
Isobutan 113,55 1,9481 × 10−5
Kvikksølv 234,2 1,65 × 10−7
Metan 90,68 11,7
Neon 24,57 43,2
Nitratoksid 109,50 21,92
Nitrogen 63,18 12,6
Nitrogenoksid 182,34 87,85
Oksygen 54.36 0,152
Palladium 1825 3,5 × 10−3
Platina 2045 2,0 × 10−4
Svoveldioksid 197,69 1,67
Titan 1941 5,3 × 10−3
Uranheksafluorid 337,17 151,7
Vann 273,16 0,61
Xenon 161,3 81,5
Sink 692,65 0,065

* Merk: Standard trykk er 101,325 kPa

Se også[rediger | rediger kilde]

Kritisk punkt

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Yunus A. Cengel, Robert H. Turner. Fundamentals of thermal-fluid sciences. McGraw-Hill, 2004, p. 78. ISBN 0-07-297675-6