Eten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mal:Chembox header | Etylen
EthyleneEtylen
Mal:Chembox header | Generelt
Systematisk navn Eten
Molekylformel C2H4
SMILES C=C
Molar masse 28.05 g/mol
Utseende fargeløs gass
CAS nummer [74-85-1]
Mal:Chembox header | Egenskaper
Tetthet og fasetilstand 1.178 g/l at 15 °C, gass
Løselighet av gass i vann 25 mL/100 mL (0 °C)
12 mL/100 mL (25 °C)[1]
Smeltepunkt −169.1 °C
Kokepunkt −103.7 °C
Mal:Chembox header | Struktur
Molekylstruktur plant
Dipolmoment null
Symmetrigruppe D2h
Flammepunkt -136 °C
Eksplosjonsgrense 2,7–36,0 %
Tenntemperatur 490 °C
Mal:Chembox header | Relaterte forbindelser
Andre alkener Propen
Buten
Relaterte forbindelser Etan
Acetylen
Avstand mellom C atomene 13,3 nanometer

Eten (også kalt etylen) er kjemisk forbindelse med formel C2H4 eller H2C=CH2. Det er det enkleste alkenet. Fordi den inneholder en dobbeltbinding, kalles eten et umettet hydrokarbon eller en olefin.

Eten er mye brukt i kjemisk industri, og har også betydning i biologien som et hormon.[2] Eten er den organiske forbindelsen som produseres i størst skala: global produksjon av eten utgjorde mer enn 75 million metriske tonn per år i 2005.[3]

Etylen som plantehormon[rediger | rediger kilde]

Etylen fungerer som et vekstregulerende stoff (plantehormon) i planter. Hormonet virker ved svært små konsentrasjoner. Det har innvirkning på modning av frukt, utvikling av blomster, aldring, absisjon, gulning og epinasti (blader som henger nedover). Etylen fungerer autokatalytisk, det vil si at tilstedeværelse av etylen i lufta rundt en plante fører til at planten produserer mer selv.

Planters respons på etylen er sterkt sorts- og kultivaravhengig. Noen typer frukt og grønnsaker skiller ut etylengass når de modner, og får deretter andre vekster til å modne, og dermed visne raskere. Eksempelvis er det derfor man ikke skal lagre epler sammen med bananer. Mange frukt- og grønnsaksdyrkere bruker for eksempel etylengass for å få avlingene til å modne til en bestemt tid.

Biosyntese av etylen[rediger | rediger kilde]

Biosyntese av etylen stimuleres blant annet av plantens utviklingsstadium, miljøet rundt, andre plantehormoner og skader. Planter utskiller store mengder etylen når det er stresset. Stressårsaker kan være tørke eller flom, uønskede temperatur eller sykdom.

Biosyntesen starter med aminosyren methionin (MET). MET konverteres til S-adenosyl methionin (SAM) ved tilførsel av adenin. SAM konverteres til 1-amino-cyclopropan karboksylsyre (ACC) ved hjelp av enzymet ACC-syntase. Deretter oksideres ACC ved hjelp av enzymet ACC-oxidase til etylen.

Kontroll med etylenet[rediger | rediger kilde]

For både produsenter, selgere og kunder er det ønskelig å holde etylen-nivået nede, slik at produktet (blomst eller frukt) kan holde seg så lenge som mulig. Dette krever gode rutiner og kunnskap hos både produsent, transportører, utsalgssteder og forbrukere.

Temperatur[rediger | rediger kilde]

Planten bør oppbevares i så lav temperatur som mulig etter høsting. Hvilken temperatur som er optimal er sortsavhengig. Tropiske planter kan lagres i temperaturer på 7-15 grader celsius. Subtropiske planter bør lagres i temperaturer på 2-8 grader celsius. Planter fra tempererte strøk bør lagres i temperaturer ned mot 0 grader celsius. Tomat og agurk bør lagres mellom 12-15 grader celsius, mens salat bør lagres ved 4 grader celsius eller lavere.

I tillegg til å hemme etylendannelse, vil lav temperatur også redusere plantens sensitivitet for etylen, senke respirasjonen, senke vanntapet og redusere risikoen for at planten blir infisert av lagringssykdommer som for eksempel gråskimmel.

Temperaturavvik bør holdes så lavt som mulig. Hvis temperaturen er for lav kan det imidlertid forårsake kjøleskader.

Kjemiske kontrollører[rediger | rediger kilde]

Produsenter kan benytte seg av sølvthiosulfat (Argylen) Ag(S2O3)2-3 eller 1-metylcyclopropen (EthylBlock). Disse stoffene virker inn på etylenets biosyntese, og hemmer oksidasjon av ACC.

Karbohydrater er også effektivt mot etylensensitivitet, og følger ofte med snittblomster i små poser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Merck Index" 13th Edition, Merck & Co, Whitehouse Station, NJ. 2001. ISBN 0-911910-13-1
  2. ^ Wang K, Li H, Ecker J. «Ethylene biosynthesis and signaling networks». Plant Cell. 14 Suppl.: s. 131-51. PMID 12045274. 
  3. ^ “Production: Growth is the Norm” Chemical and Engineering News, 1 0. juli 2006, s. 59.

1 Ekeland et al. 2008 "Tellus 10", s.154 Aschehoug forlag ISBN 978-82-03-31365-3