Deuterium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Deuterium
Historisk prøve med deuteriumoksid (tungtvann, Norsk Hydro

Deuterium, også kalt tungt hydrogen, er en stabil isotop av hydrogen. Deuteriumkjernen består av et nøytron og et proton, i motsetning til den vanligste hydrogenkjernen (i varianten protium) som består av kun et proton. Isotopnavnet kommer fra det greske navnet deuteros, som betyr to (her fra antall subatomære partikler i kjernen). Omtrentlig 0.015 % av all hydrogen er deuterium (0.030 % i forhold til vekt). I havet finner man omtrent et deuteriumatom pr. 6500 hydrogenatom.

Den kjemiske formelen for deuterium er 2H eller D. Det kalles også for hydrogen-2.

Første beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Deuterium ble først oppdaget spektroskopisk og beskrevet av kjemikeren Harold Urey (Colombia University) sent i 1931. Dette bidro til at han fikk Nobelprisen i kjemi i 1934.

Anvendelse av deuterium[rediger | rediger kilde]

Deuterium er den vanligste bestanddel i hydrogenbomber, en type atombombe. Hydrogenbomber kalles også fusjonsbomber. Deuterium erstatter vanlig hydrogen i tungtvann som brukes for å bremse nøytroner i kjernefysiske anlegg. Denne deuteriumets egenskap (at den i mindre grad absorberer nøytroner) gjør det generelt anvendelig i kjernereaktorer som benytter ikke-anriket uran, da i form av tungtvann (D2O).

Deuterium kan også benyttes som brensel i fusjonsreaktorer, både rent og blandet med tritium.

Se også[rediger | rediger kilde]

fysikkstubbDenne fysikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.