Thomas Telford
| Thomas Telford | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. aug. 1757[1][2][3][4] Glendinning | ||
| Død | 2. sep. 1834[1][3][4][5] (77 år) Westminster | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, sivilingeniør, selvbiograf | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey[6] | ||
| Medlem av | Royal Society (1827–)[7] Kungliga Vetenskapsakademien (1821) Royal Society of Edinburgh (1803)[8] Institution of Civil Engineers (1820)[9] frimurerlosje[10] | ||
| Utmerkelser | Scottish Engineering Hall of Fame (2011)[11] | ||
Thomas Telford (født 9. august 1757 i Westerkirk i Dumfriesshire i Skottland, død 2. september 1834 i London) var en skotsk arkitekt og sivilingeniør, som særlig er kjent for sine vei-, bro- og kanalprosjekter i Storbritannia.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Tidlig liv[rediger | rediger kilde]
Telford ble som 14-åring ble han akseptert som lærling hos en steinhugger, og et av hans tidligste arbeider kan sees på broen over elven Esk i Langholm på grensen mellom Skottland og England. Han arbeidet så i Edinburgh en tid. I 1782 flyttet han til London, der han traff arkitektene Robert Adam og Sir William Chambers. Han ble involvert i arbeidet med påbygget til Somerset House. To år senere fikk han jobb ved verftet i Portsmouth, og selv om han for det meste var selvlært fikk han ansvar for alle sider ved store prosjekter.
I 1787 skaffet hans rike beskytter William Pulteney ham stillingen som offentlig landmåler i Shropshire. Betegnelsen 'sivilingeniør' var fortsatt ny og uklar, og Telford etablerte seg som arkitekt. Blant prosjektene han arbeidet med var renoveringen av Shrewsbury slott, fengslet i Shrewsbury (hvor han møtte fengselsreformatoren John Howard), St. Maria Magdalenas kirke i Bridgnorth og en annen kirke i Madeley.
Som grevskapets landmåler var Telford også ansvarlig for broer. I 1790 tegnet han en bro for London – Holyhead-veien over Severn ved Montford. Dette var den første av omkring 40 broer han bygde i Shropshire. hans første jernbro var broen ved Buildwas, som var sterkt inspirert av verdens første jernbro ved Ironbridge Gorge. Telfords bro var 10 m bredere, og veide bare halvparten så mye. Han skulle senere flere ganger bruke jern som materiale.
Ellesmerekanalen[rediger | rediger kilde]
I 1793 førte Telfords gode rykte til at han ble utnevnt til å lede konstruksjonen av Ellesmerekanalen, som gikk fra jernverkene og kullgruvene i Wrexham via Ellesmere til Chesterkanalen og deretter ut i elven Mersey. Arbeidet medførte blant annet byggingen av en akvedukt over elven Dee i Wales. Pontcysyllteakvedukten ble bygget med en ny tekning, der støpejernsplater ble festet i stein. Den kjente kanalingeniøren William Jessop var involvert i prosjektet, og hadde et overordnet ansvar, men prosjektet ble nesten fullstendig lagt i Telfords hender.
En etterspurt ingeniør[rediger | rediger kilde]
Etter at Ellesmerekanalen ble ferdig i 1805. Telford hadde under det 12 år lange arbeidet med kanalen også arbeidet med en rekke andre prosjekter, blant annet vannforsyningen til Liverpool, forbedringer av kaiene i London og endringer på London Bridge (ca. 1800).
Han tegnet også ut en hovedplan for forbedring av kommunikasjonen i det skotske høylandet. Dette enorme prosjektet, som Pulteney sørget for at Telford fikk hånd om, varte i 20 år. Det medførte blant annet konstruksjonen av Caledoniakanalen langs Great Glen, omkring 1470 km med nye veier, mer enn tusen broer, forbedring av flere havner (blant annet, men ikke begrenset til, havnene i Aberdeen, Dundee, Peterhead og Banff), og 32 nye kirker.
Telford fikk også anlagt flere veier i lavlandet, inkludert omkring 295 km nye veier og en rekke broder.
I 1806 ble han konsultert av kongen av Sverige om et kanalprosjekt, og i 1810 startet konstruksjonen av Göta kanal etter hans planer. Han var selv i Sverige for å følge opp noen av de mest kritiske gravearbeidene.
Veikjempen[rediger | rediger kilde]
I sine siste år var Telford ansvarlig for å legge om deler av veien mellom London og Holyhead, en jobb som ble fullført av hans assistent John MacNeill. Veien er i dag A5, en av hovedveiene gjennom Storbritannia. Fra London til Shrewsbury var det mest forbedringer som ble utført, men etter Shrewsbury, og spesielt langs stykket mellom Llangollen og Holyhead måtte det bygges helt ny vei mange steder. Spesielt kompliserte stykker av veien var jernbroen ved Betws-y-Coed, stigningen derfra til Capel Curig og nedstigningen fra nant Ffrancon mot Bangor.
På Anglesey anla han en ny vei over Stanley Sands til Holyhead, men hans største verk på øya var broen over Menaistredet. Menai hengebro ble bygget 1819–1826.
Han arbeidet også med kystveien mellom Chester og Bangor, som inkluderte en stor hengebru ved Conwy.
På grunn av disse bedriftene ga hans venn dikteren Robert Southey ham tilnavnet «veikjempen» («Colossus of Roads» – den engelske varianten er et ordspill over Kolossen på Rhodos, «Colossus of Rhodes» som har samme uttale).
Siste arbeider[rediger | rediger kilde]
Blant Telfords siste arbeider var St. Katharinekaiene ved Tower Bridge i London (1824–1828; Gloucester og Berkeley skipskanal, den andre Harecastletunnelen i Trent og Merseykanalen (1827, og Birmingham og Liverpoolkanalen (nå del av Shrophire Union-kanalen (startet 1826, men fullført i 1835, etter hans død).
I 1820 ble Telford første president i den nyopprettede Institution of Civil Engineers, et embete han hadde til sin død.
Minnet om Telford[rediger | rediger kilde]
Telford fikk æren av å bli gravlagt i Westminster Abbey.
Byen Telford i Shropshire, grunnlagt som Dawley New Town i 1965, ble i 1968 oppkalt etter Thomas Telford.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Telford, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Thomas Telford», RKD kunstner-ID 313841[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 60753[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0065449[Hentet fra Wikidata]
- ^ Telford, Thomas[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.westminster-abbey.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ catalogues.royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rse.org.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ structurae.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ freemasonrymatters.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.engineeringhalloffame.org[Hentet fra Wikidata]