Hopp til innhold

Bangor (Wales)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Bangor, Wales»)
Bangor
Bangor sett fra Bangorfjellet (2005)
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landWales’ flagg Wales
Hovedområde:Gwynedd
Trad. grevskap:Caernarfonshire
Bevart grevskap:Gwynedd
StatusBy (city)
PostnummerLL57
Retningsnummer01248
Areal648,57 hektar[1]
Befolkning15 060 (2021[2])
Bef.tetthet25,22 innb./hektar
Kart
Bangor
53°13′41″N 4°07′41″V

Bangor er en katedralby og et lokalsamfunn i Gwynedd, i det nordlige Wales. Den er en av de minste byene med status som city i Storbritannia.[3] Byen hadde 15 060 fastboende innbyggere i 2021, noe som omfatter rundt 10 000 studenter ved Bangor University.[4]

Byen vokste opp omkring en katedral som ble grunnlagt av sankt Deiniol tidlig på 500-tallet. Bangor bispedømme er et av de eldste bispeseter i Storbritannia. Landemerker er Bangor-katedralen, Bangor University og den 460 meter lange moloen Garth Pier. Hengebroene Britannia og Menai forbinder byen med øya Anglesey.

En markedsdag i Bangor, 1856
Ser ned på Bangor Mal:Circa

Byens opprinnelse går tilbake til grunnleggelsen av et kloster på stedet der Bangor-katedralen lå, av den keltiske helgenen Deiniol tidlig på 500-tallet e.Kr. «Bangor» er et gammelt walisisk ord for en innhegning med kvistflettverk,[5] slik som den som opprinnelig omkranset katedralområdet. Den nåværende katedralen er en noe nyere bygning og har blitt omfattende modifisert gjennom århundrene. Selv om bygningen i seg selv ikke er den eldste, og absolutt ikke den største, er bispedømmet Bangor et av de eldste i Storbritannia.

I 973 ble Iago ab Idwal, herskeren over kongeriket Gwynedd, veltet ned av tronen av Hywel ap Ieuaf. Iago ba Edgar, kongen av England, om hjelp til å gjenopprette sin posisjon. Edgar dro til Bangor med en hær og oppmuntret både Iago og Hywel til å dele lederskapet i riket. Edgar hevdet imidlertid den overordnede kontrollen og bekreftet biskopen av Bangors friheter og begavelser, ved å gi land og gaver. Fra 1284 og frem til 1400-tallet fikk Bangor-biskopene flere charter som tillot dem å holde markeder[6] og styre bosetningen, og senere charter bekreftet dem også som Lord of the Manor, godsherre.[7]

Bangor forble en liten bosetning fram til begynnelsen av 1700-tallet. Hovedpostruten fra London til Dublin via havnen i Holyhead gikk øst for Bangor, og krysset sandbankene Lavan Sands for å nå en ferge over Menaisundet til Beaumaris på øya Anglesey. I 1718 ble det utnevnt en postmester med base i Bangor, og postruten ble omdirigert for å passere gjennom Bangor på vei til den alternative fergen Porthaethwy ved Menaisundet. Å være på postruten økte handelen som gikk gjennom Bangor betraktelig og oppmuntret til vekst.[7][8] Utviklingen ble ytterligere stimulert av gruvedrift etter skifer i nærliggende Bethesda, rundt 8 km sørvest for Bangor, som startet på 1770-tallet av Richard Pennant. Det ble et av de største skiferbruddene i verden. Ruten mellom London og Holyhead ble sterkt forbedret av Thomas Telford som bygde hovedferdselvein som nå heter A5; den går gjennom sentrum av byen og over Menai-hengebroen som knytter Wales og Anglesey sammen, og som også ble ferdigstilt etter hans tegninger i 1826. Jernbanestasjonen i Bangor åpnet i 1848.[9][10]

Bangors status økte ytterligere på grunn av ny industri, som skipsbygging,[11] samt reiseliv, ikke bare fra Telfords vei, men gjennom turisme hovedsakelig fra Liverpool via dampskip.[12]

Friars School («Munkenes skole») ble grunnlagt som en gratis grammatikkskole i 1557, og University College of North Wales (nå Bangor University) ble grunnlagt i 1884. I 1877 ble den tidligere krigsskipet HMS «Clio» et skoleskip, fortøyd i Menaisundet ved Bangor og hadde 260 elever. Skipet ble stengt etter slutten av fiendtlighetene under første verdenskrig, solgt for opphugging og hugget opp i 1919.[13]

Under andre verdenskrig under den verste Blitzen ble utvalgte deler av BBC evakuerte til Bangor.[14] BBC fortsetter å vedlikeholde fasiliteter i byen i et lite kringkastingssenter som produserer mye for BBC Radio Cymru (radio på walisisk). Studioene er også den viktigste nyhetsredaksjonen i Nordvest-Wales for TV, radio og nettbaserte tjenester.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. https://www.nomisweb.co.uk/reports/localarea?compare=W04000046.
  2. «Bangor Community in Wales», City Population
  3. Janaline's world journey - Bangor, one of the Smallest Cities in Britain, besøkt 9. oktober 2024.
  4. «About Us», Bangor University.
  5. Wade-Evans, Arthur (1909): Welsh Medieval Laws. Oxford University; s. 326
  6. Myhill (web), Samantha Letters (content); Olwen (18. juni 2003): «Gazetteer of Markets and Fairs to 1516: Wales», Archives.history.ac.uk.
  7. 1 2 «Bangor High Street Timeline», Bangorcivicsociety.org.uk.
  8. Historic Towns Survey of Gwynedd: Bangor (PDF). Bangor: Gwynedd Archaeological Trust. 2007. s. 9.
  9. «Bangor railway station», History Points
  10. «Bangor Station», Disused Stations
  11. «Bangor (33003)», Coflein. RCAHMW.
  12. «Bangor – Gazetteers», Genuki.
  13. «HMS Clio (1858)», William Loney
  14. Life at the BBC, BBC. Sitat: «The BBC is bombed – Hitler said that in war, words are actions. It is not surprising then that his bombers targeted Broadcasting House in London or that the BBC had contingency plans for just such an event. These involved evacuating whole departments out of London. So Music went to Bedford, and Drama and Variety were based in Bristol until that city too came under fire, and Variety was transferred to Bangor in North Wales.»

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]