Therese-saken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Therese-saken
Dato3. juli 1988
StedAustad/Fjell
PersonTherese Johannessen
Forsvant3. juli 1988, klokken 19.30
Fjell, Drammen, Norge
EtterforskereDrammen politikammer
Kripos
TipsTips til politiet
DomfellelserThomas Quick dømt for drapet i 1998. Trakk siden tilståelsen og dommen opphevet i 2011
StatusUoppklart, forsvunnet siden 3. juli 1988; 31 år siden (1988-07-03)
Posisjon

Therese-saken
59°43′05″N 10°13′27″Ø

Therese-saken er en norsk, uoppklart forsvinningssak. Saken startet i Drammen 3. juli 1988, da ni år gamle Therese Johannessen forsvant sporløst fra sitt hjem ved Fjell etter å ha gått til en kiosk i nærheten for å kjøpe godterier. Tross en omfattende politietterforskning og en rekke leteaksjoner har Therese Johannessen aldri blitt funnet.

Politiet har vært overbevist om at forsvinningen er en kriminalsak, og i 1998 ble svenske Thomas Quick dømt i saken etter å ha tilstått å ha bortført og drept niåringen. Quick trakk senere tilståelsen, og den svenske påtalemyndigheten opphevet dommen i mars 2011. Saken har blitt etterforsket på nytt en rekke ganger, senest i 2013. I juli samme år ble forsvinningen – som straffesak – strafferettslig foreldet, som følge av den daværende 25-årsfristen for alvorlige straffesaker. En eventuell gjerningsperson eller gjerningspersoner vil dermed ikke bli straffet i saken.

Forsvinningen[rediger | rediger kilde]

Om kvelden søndag 3. juli 1988 lekte ni år gamle Therese Johannessen (født 1979) utenfor blokken der hun bodde, i Lauritz Hervigs vei 74 A på Fjell i Drammen. Hun lekte blant annet med lillesøsteren og var flere ganger innom en kiosk i et nærliggende kjøpesenter. Klokken 19.25 begynte det å styrtregne i området, og Therese gikk innom kiosken for tredje og siste gang.[1] Kvinnen som jobbet i kiosken, så Therese forlate forretningen og fortsette nedover en gangvei i nærheten. Dette er den siste sikre observasjonen av niåringen.[1] Therese Johannessen var da iført en rosa t-skjorte, dongeriskjørt og mokasiner.

Da niåringen ikke kom hjem, begynte familien å lete, og etter hvert ble politiet koblet inn. Mannskaper fra Røde Kors og Sivilforsvaret deltok i letingen, men jenta forble borte. Etter hvert begynte politiet å anse forsvinningen for en kriminalsak. Politiets hovedteori er at Therese ble bortført og senere drept.

Saken vakte enorm oppmerksomhet i Norge i tiden etter forsvinningen, og politiet satte inn store ressurser i jakten på jenta. Over hundre politifolk i Drammen politikammer og Kripos deltok i etterforskningen, som var den dyreste og mest omfattende i Norge til da. Det første året etter forsvinningen avhørte politiet 1721 personer, og de mottok 4645 tips fra publikum. Etterforskningsdokumentene inneholdt også lister over 10 640 personer, 4145 kjøretøyer og 13 685 observasjoner og bevegelser av personer og biler.[2] Tross den brede etterforskningen har ikke politiet funnet et eneste spor etter jenta, og heller ingen gjerningsperson, og saken er fortsatt uløst.

Thomas Quick dømmes[rediger | rediger kilde]

Etter ett års etterforskning trappet politiet ned saken, men la den aldri helt til side. I 1996 tok saken en ny vending da den antatt svenske seriemorderen Thomas Quick (nå: Sture Bergwall) erkjente å ha bortført og drept jenta i Drammen. Tilståelsen førte til at politiet gjenopptok etterforskningen, og igangsatte et omfattende søk etter Therese i tjernet Ringen ved Mysen i Østfold. Etter å ha pumpet tjernet, fant politiet det man antok var brente beinrester fra den forsvunnede niåringen. Restene viste seg senere å være trefliser.[3]

Quick ble til drapet gjennom sin tilståelse og «beinrestene», og i Hedemora tingsrätt 2. juni 1998 ble han dømt for å ha bortført og drept Therese Johannessen ti år tidligere. Quick ble i seks andre rettssaker dømt for syv andre drap.

I en SVT-dokumentar i 2008 trakk imidlertid Quick tilståelsen, og han krevde siden at saken måtte behandles på nytt. Quick hevdet at han hadde lest om saken i en notis i VG, og ut fra denne diktet han opp en historie der han hadde bortført jenta og siden drepte henne.[4][5] Svea Hovrett ga Quick medhold i kravet, og i mars 2011 ble dommen opphevet.[6][7][8][9][10]

Saken ble også etterforsket på nytt, men 3. juli 2013 – på dagen 25 år etter at Johannessen sist ble sett – ble forsvinningen som straffesak strafferettslig foreldet. Dersom forsvinningen skulle vise seg å være en bortføring og drapssak, vil gjerningspersonen eller -personene dermed ikke bli straffeforfulgt. Samme høst mottok politiet tips om at Therese hadde blitt bortført og drept i 1988, og opplysningene førte til at politiet gjenopptok saken og gjorde nye søk etter henne, uten resultat.[11][12][13]

I 2017 besluttet politiet at Therese-saken skulle overføres til politiets egen «cold case-gruppe».[14]

Andre teorier[rediger | rediger kilde]

Politiets hovedteori er at Therese Johannessen ble bortført fra Fjell i Drammen og siden drept. Men en annen sentral teori er at niåringen ble bortført til Pakistan og lever der.

Bakgrunnen for denne teorien er en misforståelse om at Thereses biologiske far var pakistansk, og at han og familien hans hadde bortført Therese og tatt henne med seg til Pakistan.[15] Politiet etterforsket Pakistan-sporet, blant annet etter tips om at en jente som kunne være Therese hadde blitt observert på et fly fra København til Pakistan. Norsk politi dro til en navngitt landsby i Pakistan, men etterforskningen førte aldri til noe konkret.[16][17][18]

Annet[rediger | rediger kilde]

Therese-saken har vært gjenstand for stor medieoppmerksomhet i Norge, og står som en av de mest kjente uløste kriminalgåtene i landet.[19] Thereses mor, Inger-Lise Johannessen, har figurert jevnlig i norsk presse for å holde oppmerksomheten rundt saken oppe. I 2013 ga hun ut boken Therese – Mammas historie, der hun fortalte sin historie.[20]

I 2017 tok sesong 2 av VG-podkasten Uløst for seg Therese-saken. Podkasten brakte nye opplysninger i saken, men opplysningene førte ikke til noen ny utvikling i saken.[21]

Saken har også blitt koblet til andre lignende forsvinningssaker, blant andre Marianne-saken fra Risør i 1981.[22]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «S02E01 – Dagen Therese forsvant». Uløst (norsk). VG. 27. mars 2017. Besøkt 30. juni 2019. 
  2. ^ «Tragedien Therese». www.dt.no (norsk). 28. april 1998. Besøkt 30. juni 2019. 
  3. ^ «– Beinrester var ikke fra et menneske». Nettavisen (norsk). Besøkt 30. juni 2019. 
  4. ^ «VG-notisen som utløste Quicks draps-fantasi». www.abcnyheter.no (norsk). 22. april 2010. Besøkt 30. juni 2019. 
  5. ^ Saugestad, Kjetil (5. april 2014). «En gåte at norsk politi svelget det». NRK. Besøkt 30. juni 2019. 
  6. ^ Jonassen, Arild M. Arild M. «Therese ble sist sett med denne mannen». Aftenposten. Besøkt 30. juni 2019. 
  7. ^ Rivrud, Kristin (29. mars 2011). «Tiltalen mot Thomas Quick frafalles». NRK. Besøkt 30. juni 2019. 
  8. ^ Helljesen, Vilde (26. oktober 2013). «– Vil vite hva som har skjedd». NRK. Besøkt 30. juni 2019. 
  9. ^ Zondag, Martin H. W. (4. april 2014). «Quick til Thereses mor: – Unnskyld». NRK. Besøkt 30. juni 2019. 
  10. ^ Barstein, Eiliv Frich Flydal Geir (29. mars 2011). «Tiltalen mot Thomas Quick i Therese-saken frafalles». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 30. juni 2019. 
  11. ^ Køsling, Ingvild-Anita Velde (22. oktober 2013). «Nytt drapstips i Therese-saken». NRK. Besøkt 30. juni 2019. 
  12. ^ Johannessen, Nils Petter (24. oktober 2013). «Ny graving etter Therese». NRK. Besøkt 30. juni 2019. 
  13. ^ Aakermann, Marianne (26. oktober 2013). «Fant ikke Therese i dag». NRK. Besøkt 30. juni 2019. 
  14. ^ «Therese-saken overføres til Cold case-gruppa». www.abcnyheter.no (norsk). 14. september 2017. Besøkt 30. juni 2019. 
  15. ^ NTB. «Håper Therese er i Pakistan». Bergens Tidende. Besøkt 30. juni 2019. 
  16. ^ AS, TV 2. «Thereses mor håper datteren er i Pakistan». TV 2. Besøkt 30. juni 2019. 
  17. ^ NRK (23. mai 2009). «– Therese lever og bor i Pakistan». NRK. Besøkt 30. juni 2019. 
  18. ^ Bråthen, Ingunn Håkestad (14. september 2017). «– Vi tror hun ble ført til Pakistan». NRK. Besøkt 30. juni 2019. 
  19. ^ Ulf André Andersen (22. mai 2000). «Disse barnedrapene har rystet Norge:». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 30. juni 2019. 
  20. ^ «Therese - Inger-Lise Johannessen». Bokklubben. Besøkt 30. juni 2019. 
  21. ^ «Nå kommer «Uløst» sesong 2 – har funnet ny info i Therese-saken». www.vg.no. Besøkt 30. juni 2019. 
  22. ^ «Leder: Marianne-saken og Therese-saken er så like at de må behandles likt»Betalt abonnement kreves. Agderposten (norsk). 4. desember 2017. Besøkt 30. juni 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]