Marianne-saken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marianne-saken
PersonMarianne Rugaas Knutsen
Forsvant28. august 1981, klokken 14.45
Frydendal, Risør, Norge
EtterforskereRisør lensmannskontor
Kripos
TipsTips til politiet
StatusUoppklart, forsvunnet siden 28. august 1981; 40 år siden (1981-08-28)
Posisjon

Marianne-saken
58°43′06″N 9°12′55″Ø

Marianne-saken er en norsk, uoppklart forsvinningssak. Saken startet i Risør 28. august 1981, da seks år gamle Marianne Rugaas Knutsen (født 1974) spaserte til Frydendal Varehandel for å kjøpe is og godteri. Hun kom aldri hjem igjen fra handleturen og er ikke sett igjen siden. Saken ble gjenstand for omfattende politietterforskning og intens medieoppmerksomhet i tiden etter forsvinningen. Til tross for at jenta aldri har blitt funnet, anser politiet forsvinningen som en kriminalsak.

I august 2006 ble forsvinningen – som straffesak – strafferettslig foreldet, som følge av den daværende 25-årsfristen for alvorlige straffesaker. En eventuell gjerningsperson eller gjerningspersoner vil dermed ikke bli straffet i saken. I 2019 ble det kjent at produksjonsselskapet Novemberfilm lager dokumentarserien om forsvinningsgåten. Serien, Mysteriet Marianne, hadde premiere 1. september 2020TV 2.[1]

Forsvinningen[rediger | rediger kilde]

Saken startet om ettermiddagen fredag 28. august 1981.[2][3] Seks år gamle Marianne hadde nettopp begynt i første klasse og hadde avsluttet skoledagen. Etter skolen plukket hun tomflasker ved en nærliggende yrkesskole og dro for å pante dem hos Frydendal Varehandel noen hundre meter unna familiens hjem utenfor Risør. Hun var barbeint og iført en sommerkjole. En halv time senere, cirka klokken 14.45, kom hun tilbake til forretningen.[4] Da kjøpte hun to godteriposer og to krone-is is før hun forlot butikken like etter. Siden har ingen sett henne.

Tre timer senere meldte moren jenta savnet, og samme kveld ble det iverksatt en omfattende leteaksjon for å prøve å finne den forsvunne seksåringen. I samarbeid med Røde Kors og andre frivillige gjennomførte politiet de neste dagene flere leteaksjoner til sjøs og på land. Det ble også søkt med varmekamera fra helikopter for å prøve å finne henne. Til tross for de store leteaksjonene ble jenta aldri funnet. Man fant heller ingen konkrete spor, eller et eventuelt åsted. Blant annet sjekket politiet et tips om en jente som var blitt observert alene i Tordenskjolds gate i Kristiansand. Sporet ga imidlertid ingen resultater.[5]

Politietterforskningen[rediger | rediger kilde]

1. september 1981, fire dager etter forsvinningen, begynte politiet å signalisere at man sto overfor en forbrytelse.[6] Dagen etter sa daværende politimester Gullbrand Nyhus at politiet anså saken som en «kriminell handling».[5] Hovedteorien var at Marianne Rugaas Knutsen hadde blitt bortført i en bil like ved forretningen, fraktet av gårde og deretter drept. Etterforskningen ble trappet kraftig opp, og i Risør jobbet 15 etterforskere med saken, og de satte inn åtte sporhunder i letingen. Til tross for dette forble jenta borte, og man fant hverken tekniske spor eller et åsted.

7. september ble den offisielle, organiserte leteaksjonen avsluttet. Blant annet hadde politiet og Risør kommune sjekket alle brønner og kummer i området.[5] Såkalte klarsynte var også hentet inn for å bidra i søket, men uten resultat.[7][8]

Flere personer har vært mistenkt og siktet for å stå bak forsvinningen, men ingen er dømt. 16. oktober 1981 ble en Vegårshei-mann i 50-årene pågrepet og varetektsfengslet, siktet for å ha bortført seksåringen. Han ble løslatt fra varetekt først 22. juni året etter, og siktelsen ble frafalt på mangel av tekniske bevis eller spor som knyttet ham til saken.

Også Marinne Rugaas Knutsens egen far har i senere intervjuer sagt at også han ble overvåket av politiet og feilaktig mistenkt for å ha noe med forsvinningen å gjøre.[5]

I 1998 erkjente svenske Thomas Quick (nå: Sture Bergwall) at han hadde bortført risørjenta og drept henne. Han hadde tidligere erkjent å ha drept drammensjenta Therese Johannessen i 1988, samt flere uoppklarte drap i Sverige og Norge. Hverken politiet eller Mariannes familie festet imidlertid lit til svenskens innrømmelse. I 2002 henla politiet Quick-sporet, og i 2008 trakk Quick tilståelsen.[9] Han er senere også frikjent for en rekke andre drap.

Gjenopptakelse og nye spor[rediger | rediger kilde]

Saken har flere ganger blitt etterforsket på nytt. Både i 1993 og 1994 gjenopptok Kripos saken, blant annet på bakgrunn av flere nye tips. En ny etterforskningsrunde kom i 1998, i kjølvannet av Thomas Quicks «tilståelse» i saken.[5]

I etterkant av flere tv-programmer har det blitt iverksatt nye leteaksjoner etter den forsvunnede jenta. I 2016 lanserte den påstått «klarsynte» mannen Michael Winger en video der han hevdet å kunne se hvem gjerningspersonen var, og hvor Marianne Rugaas Knutsen var gjemt.[10] Videoen utløste en ny leteaksjon utenfor Risør, der over hundre personer deltok. Men også denne aksjonen var resultatløs, og Winger fjernet senere videoen fra sin YouTube-kanal.[11][12]

I 2017 hevdet privatetterforsker Grete Strømme at politiet hadde gjort flere feil i etterforskningen, og at flere av avhørene var mangelfulle. Hun ba statsadvokaten om å gjenåpne saken, men Agder politidistrikt avslo begjæringen.[13][14]

28. august 2006 – på dagen 25 år etter at Knutsen sist ble sett – ble forsvinningen som straffesak strafferettslig foreldet.[15] Dersom forsvinningen skulle vise seg å være en bortføring og drapssak, vil gjerningspersonen eller -personene dermed ikke bli straffeforfulgt.[5]

Annet[rediger | rediger kilde]

I januar 2019 kunngjorde produksjonsselskapet Novemberfilm at de arbeidet med å lage en true crime-serie av saken.[16] Marianne Rugaas Knutsens familie sa ja til å delta i serien.[17] Sannkrimserien, Mysteriet Marianne, hadde premiere på TV 2 tirsdag 1. september 2020.[18]

Utdypende artikkel: Mysteriet Marianne

Bøker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Marianne-saken blir true crime på TV 2 | TV 2». kommunikasjon.ntb.no (norsk). Besøkt 25. august 2020. 
  2. ^ Else Gro Ommundsen (7. august 2006). «Politiet tror Marianne-saken aldri vil bli løst». Dagsavisen. Besøkt 27. juni 2019. 
  3. ^ Alexandra Mieszkowska (3. mars 2019). «True crime: Hva skjedde med lille Marianne?». KK. Besøkt 27. juni 2019. 
  4. ^ «Redd hun er kidnappet». VG. 1. september 1981. s. 6. «Marianne var nemlig to ganger på butikken med en halv times mellomrom. Hun hadde plukket tomflasker ved yrkesskolen som ligger like ved, og de solgte hun og kjøpte is, godter og "tyggls".» 
  5. ^ a b c d e f Bjørn Atle Eide (13. mai 2017). «Står sammen i ny kamp for å finne et svar». Agderposten. Arkivert fra originalenBetalt abonnement kreves 27. juni 2019. Besøkt 27. juni 2019. 
  6. ^ Wennevold, Thor (1. september 1981). «Forbrytelse tror politiet». VG. s. 9. 
  7. ^ «Marianne kidnappet?». Arbeiderbladet 1981. 1. september 1981. s. 3. Besøkt 29. juni 2019. 
  8. ^ Petter Nome (18. september 1981). «Marianne (6) savnet i 3 uker». Arbeiderbladet. s. 3. Besøkt 29. juni 2019. «Mariannes foreldre har kontaktet en rekke synske personer, men deres «syner» spriker i alle retninger.» 
  9. ^ «Tilsto Marianne-drapet». VG. 19. mai 2000. Besøkt 27. juni 2019. 
  10. ^ Hans Petter Bjerva (28. februar 2016). «– Jeg er fryktelig takknemlig». Austagder blad. Besøkt 27. juni 2019. 
  11. ^ Michael Winger (21. februar 2016). «Michael Winger». Facebook. Besøkt 27. juni 2019. 
  12. ^ «YouTube – videoen er ikke tilgjengelig». YouTube. Besøkt 27. juni 2019. 
  13. ^ «Vil ha ny etterforskning». NRK. 13. mai 2017. Besøkt 29. juni 2019. 
  14. ^ Eide, Bjørn Atle (1. desember 2017). «Mariannes foreldre nekter å akseptere avslag: - Politiet må bevise at det har skjedd et drap»Betalt abonnement kreves. Agderposten. Besøkt 15. august 2020. 
  15. ^ Nilsen, Børge Røssaak (10. august 2006). «Marianne-saken foreldet». NRK. Besøkt 27. juni 2019. 
  16. ^ «Lager true crime-serie om Marianne-saken». Journalisten. NTB. 24. januar 2019. Besøkt 27. juni 2019. 
  17. ^ Eide, Bjørn Atle (24. januar 2019). «Derfor valgte Mariannes mor å medvirke i den nye «true crime»-serien». Varden. Arkivert fra originalenBetalt abonnement kreves 27. juni 2019. Besøkt 15. august 2020. 
  18. ^ «Novemberfilm med høstpremiere på «Mysteriet Marianne»». Rushprint. 26. juni 2020. Besøkt 15. august 2020.