The Key Brothers

The Key Brothers var en norsk vokaltrio, som ble etablert i 1957 av Lasse Hovd, Jan Hørtun og Tor Myrseth. Da Jan Hørtun i 1963 forsøkte seg på en solokarrière i Tyskland, ble han erstattet av Lars Bjune.

Fra munnspillorkester til gitar og flerstemt vokal[rediger | rediger kilde]

De tre vokste opp på Keyserløkka i Oslo og fant hverandre gjennom felles musikkinteresse. I 1957 startet de et munnspillorkester, men innså raskt at gitarmusikk var tingen. Jan Hørtuns far opptrådte som gitarist, så han hadde tilgang på både gitar og en Skau-forsterker! Tor Myrseth fikk byttet fiolinen som moren hans hadde presset på ham mot en gitar, og Lasse fikk tak i en spansk gitar med altfor bred og litt rund hals.

De stilte langbølgesenderen inn på Radio Luxembourg, skrev av tekster og lærte seg sangene de likte å lytte til. Det var nå de fant på navnet The Key Brothers. Key er første stavelsen i navnet på boligstrøket de kom fra, og mange sanggrupper het noe med Brothers eller Sisters, selv om ikke alle besto av søsken. Dessuten var favorittene The Everly Brothers. De knakk koden for deres tette, flerstemte harmonier og lærte seg flere av deres sanger.

Debut[rediger | rediger kilde]

Første opptreden fant sted høsten 1958 for Østkanten AUF i et lokale like ovenfor Jarlen kino. Repertoaret besto for en stor del av låter fra The Everly Brothers, Cliff Richard og Elvis Presley. Det gikk så bra at Tor Myrseth tok mot til seg og skrev til NRK og ba om å få synge i ungdomsprogrammet «12-16». Dette ga god respons, og det ble laget flere nye opptak, hvor de også fikk lov til å presentere sine egne sanger.

De vant snart popularitet blant Oslos skoleungdommer, hvor de etterhvert ble et fast innslag på forskjellige dansetilstelninger. Det ble også andre opptredener med avstikkere ut på landsbygda. Da de trengte mer trøkk i kompet fikk de med seg to kamerater fra Sinsen, Arne Schulze på sologitar og Robert Kristiansen på trommer. Dermed ble The Key Brothers for en periode utvidet til kvintet. Det ble flere spillejobber på ungdomsklubber og skolefester, og i foreninger og lag, hvor de nøt den gunst å være de ungdommelige innslagene på tilstelningene. Det var helst byer og tettsteder rundt om på Østlandet de besøkte, hvor de også delte scenen med populære revyskuespillere, og ofte lokale, kvinnelige popsangere.

I 1960 fikk The Key Brother delta i en rekke «Ti på Topp-show» på Chat Noir, som også resulterte i platekontrakt med Egil Monn-Iversens plateselskap Triola, og de fikk den nærmest legendariske Jørg-Fr. Ellertsen som sin kontakt. «Ti på Topp»-showene fortsatte, og de lærte og fikk god erfaring gjennom å jobbe med artister fra inn- og utland.

Den første singelen de spilte inn i Egil Monn-Iversens studio var «Susanne, Birgitte og Janne», med Ivar Thorstensen som produsent og Svein Sundby tekniker. Plata solgte bra, og ble fulgt opp av «Fjerne land». Det varte litt før den fikk oppmerksomhet, men i desember 1962 ble den spilt på «Ønskekonserten», og dermed var suksessen sikret. «Fjerne land» ble en gjenganger i radioprogrammet, og ble minst like populær i «Sjømannssendingen».

Gjennom plateinnspillingene på Triola ble de nære venner av familien Myhre, og opptrådte ofte på de samme show som Wenche Myhre. Hennes far, Kjell Myhre, lot dem sitte på i deres Folkvognbuss, og han spilte også med The Key Brothers på trekkspill. Med sine ldsagere var de også invitert som gjester på Wenche Myhres konfirmasjon i 1962.

Arne Schultze ble grepet av lyst til å spille i Shadowsband og startet The Quivers sammen med bassisten Jan di Leggerini. De forsøkte med flere medlemmer, men endte opp med Robert Kristiansen på trommer og Tor Myrseth på rytmegitar. Myrseth var altså både med i The Key Brothers og The Quivers.

Svein Finjarn i The Beatniks har ofte fremhevet at han var den første som kjøpte elektrisk Fender hos Hagstrøm, 4. mars 1962. Arne Schulze hentet sin dagen etter. Også The Quivers fikk platekontrakt med Triola. Deres første innspilling var «Piken i dalen» som raste inn på platelistene. Det var også The Quivers som vant også det første norske mesterskapet for shadowsband, som ble arrangert på Bygdø i 1962. Det gjaldt å kunne spille «Amorada» med gitaren på ryggen.

Garden innvilget Lasse Hovd permisjoner for være med på TV- og radio-show i NRK i 1961-61, bl.a. Erik Diesens lommeoperette «Fru Luna» med Carsten Winger, Ingeborg Cook, Arne Bendiksen og Chat Noir-balletten. Johnny Berg hadde regien på et opptak i dammen i Frognerparken, der de fremførte «Segla hem» for Nordvisjonen, og for «TENpluggen» et opptak på Karl Johan med «Jeg er så glad når solen skinner».

I dansk TV fikk de være med i programmet til Otto Leisner, og iført sjømannsgensere fremførte de «Filippa, Filippa», koreografert av Gene Nettles.

The Key Brothers opptrådte årlig i Konsertpaleet i Bergen, arrangert av Jørg-Fr. Ellertsen. De spilte også på Rondo (tidligere Skansen) og fikk en reportasje i ukebladet Det Nye.

På Nordlandsmessen i Bodø i 1962 var The Key Brothers og The Quivers engasjert for minst to daglige show, og Gunnar Eide i Norsk konsertdireksjon sørget ellers for et variert utvalg av artister. Flere av disse ga de komp og kor, med eller uten assistanse fra Frank Cooks orkester. Samtidig hadde ukebladet «Det Nye» The Key Brothers på forsiden.

Det ble spilt inn noen plater for svenske Metronome, som også sikret seg kontroll over utgivelser i Danmark og Tyskland. En av de store, befriende opplevelsene var å få bruke en kveld i tysk Metronomes enorme studio, der det ble spilt inn fire låter for det tyske markedet. De ble også berømmet for avansert tysk språkføring, og det ble fire gode innspillinger. Men så bestemte Jan Hørtun seg for å søke lykken som soloartist i Bayern. Det skjedde i forbindelse med at de sammen med andre skandinaviske artister gjorde et TV-show, «Skandinavischce Platte», i Hamburg i februar 1963. Den andre som representerte Norge i programmet var Grynet Molvig. Fra Sverige kom bl.a. Ann-Louise Hansson, Anita Lindblom og Gunnar Wicklund.

Lars Bjune ble nytt medlem av The Key Brothers, etter i enkelte sammenheng å ha sunget med The Quivers på fritidsklubber. Med The Beatles’ enorme suksess var shadowstiden definitivt over, og i 1964 slo de to gruppene seg sammen til The Key Brothers & The Quivers. The Key Brothers hadde den fordelen at de allerede var godt drevne i å synge trestemt, og satte fortløpende nye låter av John Lennon og Paul McCartney på repertoaret. Så lage de også en medley av fire Beatles-låter, kjøpte parykker og presenterte det hele som en parodi. Det ble også laget to slike sendinger for NRK.

Med Jan Hørtun laget The Key Brothers åtte singler på Triola, og med Lars Bjune ble det enda tre til.

I mai 1964 sikret Arne Bendiksen seg 80% aksjene i Triola, og satt på kontrakten med The Key Brothers og The Quivers, som gikk ut på at han skulle lage fire plater i året, men avtalen ble ikke overholdt og det kom ingen. Selv ønsket de å følge Ellertsen over til hans nye selskap, Troll. De måtte først jobbe for Troll under pseudonymet The Troll Keys og Trollmennene, før de igjen kunne lanseres som The Key Brothers & The Quivers. De fungerte nå nærmest som husorkester for Troll og støttet opp om mange av deres artisters innspillinger.

Også Jan Hørtun kom tilbake i Norge og utga sju plater på Troll, der «Nå reiser jeg hjem» solgte mer enn 20.000 eksemplarer. Lars Bjune spilte også inn sju singler på Troll, med «Mockingbird Hill» og «Hvileløs tramp», som var de som slo best an.

Lasse Hovd lagde fem singler med sin daværende kone Laila Granum, samtidig som han begynte å produsere og skrive tekster for flere Troll-artister. De fleste for Jan Hørtun og Lars Bjune, men også for Ole Ivars, med «Regnets rytme» og «Line» som var deres første storselgere. I mai 1965 var The Key Brothers engasjert for programmer på Chat Noir for utsolgte hus.

Da Roger Moore i 1965 ble engasjert for Vestfoldutstillingen, og The Key Brothers skulle entre scenen før Roger Moore, fant Lasse Hovd på å skrive en ny tekst til Jerry Leiber og Mike Stollers «Along Came Jones», som hadde vært en stor hit for The Coasters. «... og så kom Helgenen frem», ble deres største hit. I løpet av vel seks uker ble det solgt 24.000 eksemplarer av singlen.

I 1965/66 var de med på show på Kiel-fergen, og i 1966 en 10 dagers turné med Dagbladet og Arne Hestnes, der temaet var moteklær for menn og lansering av en ny Vauxhall. SAS fløy dem til en ny by hver dag. The Key Brothers og The Quivers utgjorde grunnstammen og hvor artister som Wenche Myhre, Torill Støa, Elisabeth Grannemann, Toreno og Lise Botts.

I 1967 ble de bedt om å kore for 1-2-6’ under innspilling av «Graveyard Paradise». Sangstemmene ble arrangert av Hermund Tronvik, som hadde overtatt plassen til Lars Bjune på orgel både i The Key Brothers og The Quivers. Det var Arve Sigvaldsen som ordnet det hele, og saken er kommentert skriftlig av Thor-Rune Haugen og Svein Harald Hansen.

I løpet av de tolv årene de holdt det gående oppnådde de plateutgivelser i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Belgia, Nederland, Luxemburg og USA. Gruppa ble oppløst i 1969. I 1980 gjorde de imidlertid en nyinnspilling for EMI av de mest populære låtene sine, og flere tekster Hovd hadde skrevet, kompet av et utvidet Kjell Vidars orkester, med Ole Vidar Lien som produsent i Etrola lydstudio på Hadeland og med Øivind Lysestøen som teknikker. Albumet ligger nå på Spotify, og mange innspillinger er lagt ut på YouTube.

I 2009 kom en CD som nærmest var en piratplate, «The Key Brothers. 1962-1968. Deres beste sanger». Den besto av 29 låter av svært varierende kvalitet, og hadde lånt coverbilder fra 3 tidligere plateutgivelser. Den som hadde gjort dette kalte seg entusiast, men hadde ikke spurt om lov.

På CD-samlingen «Trollkrem» fra 2014 er nær en tredjedel av de 119 innspillingene knyttet til medlemmene av The Key Brothers og The Quivers i ulike sammenhenger og som soloartister.

Diskografi (singler)[rediger | rediger kilde]

1962: Happy Birthday, Josephin! Metronome M 305 (Tyskland).
1962: Fjerne land / Marianna. Triola TN 262.
1962: Caterina / Jessica. Triola TN 290
1964: med Frank Cooks orkester: Ville vind / Tenk deg om før du gir no'. Triola TN 329
1964: Brenn mine brev / Bak den gamle stall. Triola TN-361
1964: med The Quivers: Since I Lost Your Love / Get Out. Triola TN-367
1964: Din tur / En ensom rytter. Troll TR 128.
1964: Brød med smør på / Brønnen der hjemme. Troll TR 134.
1965: & The Quivers: I lust och nöd / Mina första barndomsår. Troll TR 152
1965: & The Quivers: Så kom «Helgenen» frem / Kriminaltango. Troll TR 159
1965: & The Quivers: 1-2-3 bøy og tøy / En respektabel mann. Troll TR 184
1966: [& The Quivers:] Det går opp, det går ned / Da begynner livets vår. Troll TR 205
1966: City Lights / Warmth Of The Sun. Troll TR 206
1966: & Laila Granum: En gang - et sted / En vise i vinden. Troll TR 217
1967: Det har stjernene sagt / Susanne, Birgitte og Janne. Triola TN 245
1968: Happy Birthday, Sweet Sixteen / Candle of Fate. Triola TN 271