Hopp til innhold

Elisabeth Granneman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Elisabeth Grannemann»)
Elisabeth Granneman
Elisabeth Granneman i 1963
Født11. mai 1930[1]Rediger på Wikidata
Bergen[1]
Død28. mars 1992[1]Rediger på Wikidata (61 år)
BeskjeftigelseSkribent, sanger, skuespiller, selvbiograf, låtskriver, barnebokforfatter Rediger på Wikidata
EktefelleJan Granneman
BarnJan Granneman og Geir Granneman
NasjonalitetNorge
UtmerkelserLeif Justers ærespris (1984)
Leonardstatuetten (1986)
Aktive år19471992
IMDbIMDb

Inger Elisabeth Granneman (født Inger Elisabeth Fauk 11. mai 1930 i Bergen, død 28. mars 1992) var en norsk revyskuespiller, sanger, musiker og forfatter. Hun var også populær i Sverige. I begynnelsen av sin karriere ble hun kalt «Den syngende husmor fra Lørenskog».

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Som tenåring var hun elev av Robert Riefling. I 1947 debuterte hun på scenen, hos Jens Book-JenssenChat Noir, men foreldrene kom og hentet henne etter noen få forestillinger.

Granneman var senere med i en rekke radioprogrammer og TV-programmer. Hun medvirket også på mange plateinnspillinger, blant annet på Philips (1959–1962), Triola (1962–1964) og Polydor (1965–1969). Hun var fra 1959 tilknyttet Chat Noir. I 1960 hadde Granneman stor suksess med sangen «Alle venter på sommer», som hadde tekst og musikk [2]skrevet av Juul Hansen. I 1962 spilte hun inn på plate revynummeret «Omatt og omatt», med tekst av Bias Bernhoft og Bjørn Sand. Hun deltok flere ganger i Melodi Grand Prix.

Hun gjorde seg også bemerket med sine imitasjoner, blant annet av kong Olav V og Cornelis Vreeswijk. Granneman ble tildelt Leonardstatuetten i 1986 og Leif Justers ærespris.

Granneman komponerte også og skrev tekster til flere sanger og skrev flere barnebøker.

I 1989 ga hun ut kokeboken God gammeldags mat sammen med sønnen Jan Granneman, som var profesjonell kokk. Elisabeth Granneman opplyste i forordet at hun selv hadde drevet spisestedene «Naustet» i Son og «Skrivargarden» på Stord.[3] Kokeboken fikk terningkast 6 i VG.

Granneman var på slutten av sitt liv programleder (sammen med Robert Aschberg) i det TV3-sendte talkshowet I kveld med Robert Aschberg. Sykdom og dårlig helse generelt gjorde at hun fra høsten 1991 bare opptrådte sporadisk i programmet.[4] Hun skulle etter planen returnere for fullt vinteren 1992, men en hjerneblødning i begynnelsen av januar forhindret det. Hun led i tillegg av diabetes, astma, nedsatt nyrefunksjon og vann i lungene.[5] Robert Aschberg lagde et hyllestprogram om henne like etter hennes død i mars 1992, der seeren ble presentert et utvalg av klipp med henne som var hentet fra serien.[6]

Sanger (i utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 1959: «Tenk en mann» (Tekst: Elisabeth Granneman)
  • 1959: «You All Come» (Tekst: Elisabeth Granneman)
  • 1959: «Toledo» (Tekst og melodi: Elisabeth Granneman)
  • 1959: «Kjære Billy» (Tekst og melodi: Elisabeth Granneman)

I Melodi Grand Prix

[rediger | rediger kilde]
År Tittel Plassering
1960 «Et sommereventyr» Fjerdeplass
1964 «Spiral» Vinner*
«God gammel firkantet vals» Andreplass
1969 «BM. Fordomsfri» Tredjeplass

* Arne Bendiksen fremførte «Spiral» i Eurovision Song Contest, hvor den kom på en åttendeplass.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Revefamilien i Vriomskogen – barnebok (1967), illustrert av Grethe Berger
  • Kjære publikum! (1983)
  • God gammeldags mat – (1989) – medforfatter: Jan Granneman

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger  Vinner av Melodi Grand Prix
1964
Etterfølger