Lydbilde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Lydbilde er det samlede sanseinntrykk av lydene fra én eller flere lydkilder. Det påvirkes av lydstyrke og variasjoner i den, dominerende frekvenser (tonehøyder), klangfarge i de dominerende lydene, etterklang, hvor lyden kommer fra, avstand til lydkilden(e) osv. F.eks. endres tordenens lydbilde når et tordenvær nærmer seg: Lydene blir sterkere, men lydbildet blir også rikere med voksende innslag av mellomhøye eller høye frekvenser fordi lavfrekvente (dype) lyder har lengre rekkevidde enn høyfrekvente, i tillegg til at lydene kan påvirkes av ekko fra fjell, åser, høye bygninger osv. Noe lignende gjelder for et diskotek med øredøvende lyd, en motorvei, og alle slags eksplosjoner: De har temmelig forskjellige lydbilder, men på langt hold domineres lydbildet uansett av dype lyder (basstoner).

Musikk[rediger | rediger kilde]

En musikksjanger har ofte et karakteristisk lydbilde, selv om lydbildet kan variere en del blant forskjellige artister innen samme sjanger. Særlig de mer konservative tilhengerne av vedkommende sjanger reagerer gjerne negativt på endringer av dette lydbildet, f.eks. ved å innføre trommer eller elektriske instrumenter i bluegrass[1].
       Den samme musikken kan også gi vidt forskjellige lydbilder om den oppleves på en konsert (og det er stor forskjell på konsertlokaler), et stereoanlegg eller gjennom hodetelefoner. En platespiller og en CD-spiller gjengir lyden forskjellig, og stadig flere foretrekker «vinyl» fremfor CD-er og MP3-filer[2]. Likedan gir vår egen stemme et annet og vanligvis dypere lydbilde når lyden forplanter seg gjennom vårt eget hode (fra stemmebåndene til ørene) enn hvis vi hører på et båndopptak av oss selv.

Endring av lydbildet som faresignal[rediger | rediger kilde]

Selv små endringer i lydbildet oppfattes (til dels ubevisst) i noen tilfeller som faresignal, eller registreres som nyttig informasjon. Eksempler:

  • Ved et tordenvær sier lydbildet mye om avstanden og om uværet nærmer seg, hvorvidt lynet slår ned osv.
  • Foreldre kan ofte høre på lydbildet hvorfor babyen gråter. Likeså er det ofte lett å høre på bjeffingen til en hund om den varsler om ubudne gjester eller gjerne vil ut.
  • Lydbildet ved pasientens hosting kan hjelpe en lege til å stille en diagnose.
  • En bilmekaniker kan i noen tilfeller finne feilen ved en bilmotor ved å lytte på lydbildet.
  • Hvis lydbildet til harddisken i en PC endrer seg, kan det være et varsel om at disken snart er gåen, og at en iallfall bør ta sikkerhetskopier om det ikke er gjort før.
  • På steder utsatt for tropiske orkaner kan et tidlig varsel om orkan være at lydbildet til bølgene som bryter mot stranden endrer seg.
  • Hvis en fjern fossedur blir sterkere, og det ikke skyldes vind eller økt vannføring, kan det være et tegn på inversjon, dvs. at temperaturen er lavere nær bakken enn høyere opp i atmofsæren.
  • Ved en brann kan lydbildet si noe om hva som brenner, og hvor omfattende brannen er – det kan være nyttig kunnskap for brannfolk som vurderer faren ved f.eks. å åpne en dør til et brennende rom.
  • Etter selvmordsaksjonen i Stockholm ble mistanken om at bombemannen hadde en medhjelper styrket da en lydanalytiker fikk høre på lydfiler mannen hadde tatt opp før aksjonen: Lydanalytikeren mente å høre pustelyder fra to personer.[3]

Lydbilde og støy[rediger | rediger kilde]

Lydbildet har (i tillegg til lydnivået) mye å si for hvorvidt en lyd oppfattes som støy, og om den si få fall kan være helseskadelig. Mange nyter lydbildet på en konsert med et lydnivå på 100 dBA, mens de aller fleste – kanskje alle – oppfatter 100 dBA fra en vinkelsliper som svært plagsom støy. En ren tone kan virke mer sjenerende enn et mer blandet lydbilde ved samme støynivå.[4] I et rom med sterk etterklang («dårlig akustikk») vil en støykilde virke betydelig mer sjenerende enn i et rom med lydabsorberende materialer i veggene, selv om en støymåler kanskje viser at forskjellen er liten.
       I noen grad tar lover og forskrifter om støy hensyn til lydbildets karakter, også i tilfeller hvor støytoppene ikke er hørselsskadelige. Således fastsetter Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging (T-1442) lavere grenser for gjennomsnittsstøy fra f.eks. industri, havner og terminaler med impulsstøy enn for tilsvarende uten impulsstøy, henholdsvis 50 og 55 dBA.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Please, no drums or electric instruments (except for electric bass, or steel guitar in certain older recordings) in posted content. The Bluegrass Reddit FAQ; https://www.reddit.com/r/Bluegrass/comments/4r22fs/how_to_sing_the_lead_tenor_and_baritone_parts_to/
  2. ^ https://freak.no/forum/showthread.php?t=148854
  3. ^ http://m.nrk.no/m/article.jsp?art_id=17427987
  4. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3577451.ece
  5. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/lover_regler/retningslinjer/2005/t-1442-stoy-i-arealplanlegging.html?id=278741