Parthenios av Nikaia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Parthenios av Nikaia (gresk: Παρθένιος; latin: Parthenius fra Nicaea, død etter 79 f.Kr.), eller fra Apameia Myrlea i Bitynia, var en gresk grammatiker og poet. I henhold til bysantinske Suda var han sønn av Heraklides og Eudora, eller i henhold til Hermippos av Berytos (Beirut), var hans mors navn Tetha.[1]

Biografisk skisse[rediger | rediger kilde]

Han ble tatt til fange av under de mithridatiske kriger mellom Romerriket og det greske kongeriket Pontos, og fraktet til Roma som krigsfange i 72 f.Kr.[2] I Roma ble han løslatt og besøkte siden Neapolis hvor han underviste Vergil i gresk, i henhold til Macrobius.[3] Han døde en gang etter 79 f.Kr. og en kilde hevder at han levde til Tiberius ble keiser i 14 e.Kr.

Parthenios skrev elegier, særlig dirger, en form for klagesanger benyttet i begravelser. Han forfattet også korte episke dikt. Ingenting av dette er bevart. I kontrast har hans prosaverk Erotica Pathemata over temaet kjærlighetssorg blitt bevart. Han er tidvis kalt for «den siste av alexandrinerne».

Erotica Pathemata[rediger | rediger kilde]

Hans eneste bevarte verk, Erotica Pathemata («Om kjærlighetens sorger»), ble utgitt, i henhold til forordet, «i kortest mulige form», og det er dedikert til poeten Gaius Cornelius Gallus (død 26 f.Kr.) som «et varehus å trekke materiale fra». Erotica Pathemata er en samling av 36 korte epitomer (sammendrag) med kjærlighetsfortellinger, hvor alle av dem har tragisk eller sentimentale avslutninger. Deres materiale er tatt fra historie, historiserte fiksjoner foruten også poesi.

Da Parthenios generelt oppgir sine kilder er disse fortellingene, er disse fortellingene verdifulle som informasjonskilder om de alexandrinske poetene og grammatikerne. De delvis mytiske, delvis historiske fortellingene i prosa strekker seg innenfor tragiske temaer som blant annet kannibalisme, incest, pedofili og nekrofili.

Innhold[rediger | rediger kilde]

De mytiske eller legendariske figurene i de fortellinger som presentert i Erotica Pathemata er som følgende:

  1. Lyrkos
  2. Polymela
  3. Evippe
  4. Oinone
  5. Leukippos, sønn av Xanthios
  6. Pallene
  7. Hipparinos av Heraklea
  8. Herippe fra Miletos
  9. Polykrite
  10. Leukone, hustru av Kyanippos
  11. Byblis
  12. Kalkos
  13. Harpalyke
  14. Anthevs, elsket og drept av Kleoboea
  15. Dafne
  16. Laodike, datter av Priamos
  17. Kratea, mor av Periandros
  18. Neaera, hustru av Hypsikreon
  19. Pankrato, datter av Ifimedeia
  20. Aëro, datter av Oinopion
  21. Peisidike av Mithymna
  22. Nanis
  23. Kilonis
  24. Hipparinos av Siracusa
  25. Fayllos (se Harmonias halsbånd)
  26. Apriate (se Trambelos)
  27. Alkinoë
  28. Kleite
  29. Dafnis
  30. Keltine
  31. Dimoetes
  32. Anthippe (se Epeiros)
  33. Assaon
  34. Korythos
  35. Eulimene
  36. Argantone

Andre verker[rediger | rediger kilde]

I Parthenios' samtid var han ikke kjent for å skrive prosa, men poesi. Selv om disse ikke har overlevd, er titlene kjente:

  • Arete
  • Dirge om Arkelais
  • Afrodite
  • Bias
  • Delos
  • Krinagoras
  • Levkadiai
  • Anthippe
  • Dirge om Auxithemis
  • Idolofanes
  • Herakles
  • Ifiklos
  • Metamorfoser
  • Propemptikon
  • En gresk original om Moretum

Bevart manuskript[rediger | rediger kilde]

Parthenios er en av få antikke forfattere hvis verker er bevart i kun ett manuskript. Det eneste bevarte av Parthenios har fått tittelen Palatinus Heidelbergensis graecus 398 (P), og ble antagelig skrevet på midten av 800-tallet. Det inneholder en ulik blanding av geografi, utdrag fra Hesykhios fra Alexandria, paradoksografi (antikkens behandling av unormale fenomener i den naturlige verden), epistolografi (bysantinsk brevkunst) og mytologi.[4]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Han ble første gang utgitt i trykt utgave i 1531 i Editio princeps, redigert av Janus Cornarius, Basel, og på nytt i 1675: Historiae poeticae scriptores antiqui, redigert av Thomas Gale, Paris. De siste moderne utgaver er Parthenius of Nicaea: the poetical fragments and the Erōtika pathēmata ved Jane L. Lightfoot i 2000.[5] En fransk utgave kom i 2008 ved Michèle Biraud, Dominique Voisin, og Arnaud Zucker: Parthénios de Nicée. Passions d'amour. Grenoble: Éditions Jérôme Millon.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Suda: Parthenius, sitert av Lightfoot, J. L. (1999): Parthenius of Nicaea: the poetical fragments and the Erotika pathemata, Oxford University Press, s. 9.
  2. ^ Longus, John Maxwell Edmonds (bidrag): Parthenius, (oversatt av George Thornley og Stephen Gaselee) (1916): «Daphnis & Chloe» og (to bøker i ett bind) «The Love Romances Of Parthenius And Other Fragments». Original fra Harvard University: G.P. Putnam's Sons. s. 251.
  3. ^ Macrobius, Sat. v. 18.
  4. ^ Lightfoot, J. L.: Parthenius of Nicaea: the poetical fragments and the Erōtika pathēmata, s. 304.
  5. ^ ISBN 0-19-815253-1. Omtalt av Christopher Francese i The Bryn Mawr Classical Review
  6. ^ Omtalt av Simone Viarre i The Bryn Mawr Classical Review