Sverre M. Fjelstad
| Sverre M. Fjelstad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. okt. 1930[1] (93 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Fotograf, filmprodusent, zoolog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Sverre Martin Fjelstad (født 1930) er en norsk naturfotograf, forfatter og fjernsynspioner.
Mediemannen[rediger | rediger kilde]
Sverre M. Fjelstad ble født 17. oktober 1930 og vokste opp på Bekkelagshøgda i Oslo. Faren var eiendomsmegler og kom fra plassen Katisa ved Nøklevann i Østmarka,.[2] Moren var amerikansk og utdannet lege.[3] Alt som guttunge skrev han om naturen i en lokalavis for de sørlige og østlige distriktene i Oslo, Nordstrands blad, og utvidet gradvis sin aksjonsradius. Fjelstad ble oppdaget av fotografen og zoologen Per Høst, og kom med som en av fotografene bak dennes prisbelønte film Same-Jakki fra 1956/57. Fjelstad hadde særlig ansvar for å filme landskap og ville dyr. Gjennom dette la han et solid grunnlag for sitt arbeid i norsk fjernsyns barndom der han skapte sitt eget TV-program Naturmagasinet. Det er siden blitt avløst av Ut i naturen
Fjelstad har laget over hundre naturfilmer[2] på riksdekkende NRK fjernsyn. Mange av hans fjernsynsfilmer er også vist i utlandet, blant annet i USA, der selskapet SBS i 1983 kjøpte 15 episoder om norsk natur.[3] Høsten 1989 startet han et engasjement med egen TV-serie hos TV3.
I en lang periode anmeldte Fjelstad naturbøker i Aftenposten. Han var med å gjenopprette Aftenpostens A-magasin for perioden 1963-93 der han i over 20 år hadde en fast spalte, Naturen rundt oss. Han er også kjent som radiokåsør og foredragsholder. Fjelstad har gitt ut i alt 27 bøker, for en stor del basert på egne opplevelser i møte med natur og ville dyr i Norge, Asia, Afrika og Amerika. Alle bøkene er gjennomillustrerte med hans egne fotografier. Han har også tatt initiativet til å opprette en ny livskraftig beverstamme i Østmarka utenfor Oslo, der beveren tidligere hadde hatt naturlig tilhold.
Arkeologiske interesser[rediger | rediger kilde]
Sverre M. Fjelstad har dertil dyrket arkeologiske interesser, og tidlig i ungdommen gjorde han oppsiktsvekkende funn av jordbruksristninger fra bronsealderen på Ekebergplatået i Oslo. Særlig er feltene med flere hundre såkalte skålgroper betydelige. Han fant også gravhauger. Hvert nytt funn ble innrapportert til arkeologen Anders Hagen, som fulgte oppdagelsene med stor interesse.
- «Det er uhyre interessante oppdagelser Sverre Fjelstad har gjort, sier konservator Hagen til Aftenposten. Beliggenheten og de utvilsomt gode forhold for jordbruk på Ekeberg har nok gjort det nær å slutte at det har vært bosetting her tidligere enn noe annet sted i Oslo-området, men vi har hittil hatt svært lite som kunne støtte en slik teori.[...] Funnene er så meget mer interessante som det før har vært svært sparsomt med oldsaksfunn i Oslodistriktet.»[4]
Fjelstad har selv fortalt om funnene i kapittelet I eikeskogen i boka Naturen året rundt.
Reiseleder[rediger | rediger kilde]
På 1990-tallet jobbet Fjelstad som guide/reiseleder for Bennett Reisebureau. Han hadde blant annet bjørnesafari i Trysil og turer til Afrika.
Medlem av Oslo Bystyre[rediger | rediger kilde]
Fjelstad satt i Oslo bystyre 1972–1976, som partiløst medlem. Det var i denne perioden han tok initiativet til å få satt ut bever i Østmarka. Beveren hadde da vært utryddet i Østmarka siden slutten av 1800-tallet, men i løpet av de siste 30 årene har den igjen spredd seg til det meste av området.
Premier[rediger | rediger kilde]
- Kultur- og vitenskapsdepartementets premie for gode barne- og ungdomsbøker i klassen fagbok (1987) for Ville dyr i skog og mark
- Æresmedlem Østmarkas Venner 2010
- Friluftslivets hederspris 2020
Bøker[rediger | rediger kilde]
- Med nebb og klør. Oslo: Aschehoug. 1961. (dyreroman) (1961)
- På kloss hold. Oslo: Gyldendal. 1962.
- Nattens jegere. Oslo: Gyldendal. 1963. (Roman) Om et hubropar.
- Det fløy en fugl - fotojakt i skog og mark. Oslo: Gyldendal. 1964.
- Parker, Bertha Morris (1964). Planter som ikke er grønne. no: Dreyer.
- Ville venner. Oslo: Gyldendal. 1965.
- Fuglefløyt og dyretråkk. Oslo: Gyldendal. 1966.
- Låvesvala. Oslo: Fabritius. 1971. ISBN 8207015144.
- Bokfinken. Oslo: Fabritius. 1971. ISBN 8207015101.
- Blåmeisa. Oslo: Fabritius. 1971. ISBN 8207015136.
- Måltrosten. Oslo: Fabritius. 1971. ISBN 8207015098.
- Naturmagasinet. Oslo: Gyldendal. 1971. ISBN 8205002304.
- Hettemåsen. Oslo: Fabritius. 1971. ISBN 8207015128.
- Gråspurven. Oslo: Fabritius. 1971. ISBN 8207015152.
- Nye Naturmagasinet. Fra Korpåsen til Kilimanjaro. Oslo: Gyldendal. 1973. ISBN 8205059802.
- Dyrenes land - Afrika. Oslo: Gyldendal. 1975. ISBN 8205084173.
- Dyr omkring oss. Oslo: Gyldendal. 1977. ISBN 8205105359.
- Naturen rundt oss. Oslo: Schibsted. 1979. ISBN 8251607655.
- Ville dyr hjemme og ute. Oslo: Gyldendal. 1981. ISBN 8205131112.
- Ville dyr i skogen. [Stabekk]: Bokklubbens barn. 1987. ISBN 8252514871.
- Schandy, Tom (1990). Dyr i Norge. Oslo: Faktum forl. ISBN 8254001545. (Redigert av Tom Schandy, fagredaktør Sverre M. Fjelstad)
- Naturen rundt oss. Oslo: Schibsted. 1991. ISBN 8251613949.
- Afrika i speilrefleks. Schibsted. 1992. ISBN 8251614120.
- Dyrene i skogen. Oslo: Schibsted. 1993. ISBN 8251615003.
- Østmarka naturreservat. Schibsted. 1994. ISBN 8251615402.
- Fuglene i skogen. Schibsted. 1996. ISBN 8251616212.
- Spor og sportegn. Oslo: Schibsted. 1997. ISBN 8276431100.
- På tur!. Oslo: Schibsted. 1999. ISBN 8276431690. (felthåndbok)
- I skogen - året rundt. Oslo: Schibsted. 2000. ISBN 8251618282.
- Mitt liv i villmarka (Schibsted, 2006, 226 sider)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 17. mai 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Jan E. Hansen (19.3.1988). «Ukens Portrett: Sverre M. Fjelstad. Slipp filmrullen løs». Aftenposten.
- ^ a b Tove Diesen (4.1.1984). «15 innslag om Skandinavia i USA: Fjelstad slo an i USA». Aftenposten.
- ^ Aftenpostens morgennummer i oktober 1953, sign. GAME, dvs. Aage Møst. Se også: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4167259.ece
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]