Svend Matthiesen
| Svend Matthiesen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. des. 1830[1] Grong kommune | ||
| Død | 25. apr. 1916[2] (85 år) Grong kommune | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde, lærer, klokker | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Medaljen for borgerdåd Kroningsmedaljen 1906 | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1901–31. desember 1903 | |||
| Valgkrets | Nordre Trondhjems amt | ||
Svend Matthiesen (født 17. desember 1830 i Grong i Nord-Trøndelag, død 25. april 1916 samme sted) var en norsk gårdbruker, lærer, klokker og politiker (V). Han var Grongs ordfører 1872–1879 og 1892–1907 samt stortingsmann for Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) 1901–1903. Han knyttes fremfor alt til striden om Nordlandsbanens linjeføring nordover fra Sunnan, hvor den såkalte Snåsalinjen med sidespor til Namsos ble valgt, slik Matthiesen og innernamdalingene ønsket.[3][4][5]
Familie og yrke
[rediger | rediger kilde]Han ble født på Mediå i Grong som sønn av gårdbruker Matthias Pedersen og hustru Ane Svendsdatter.[5] Han ble uteksaminert fra lærerseminaret i Klæbu som 19-åring og holdt omgangsskole i bygden i tolv år for en beskjeden lønn på én speciedaler i uken.[6] Han var også klokker i Grong kirke. Han giftet seg i 1853 med Karen Johanna Bertilsdatter Grong. De overtok hennes slektsgård, Grong, og drev den frem til 1897. Matthiesen tok avskjed som lærer og klokker i 1895.[5][7]
Politiske og offentlige verv
[rediger | rediger kilde]Matthiesen var formann i direksjonen (styret) i Grong Sparebank 1862–1867, deretter bankens kasserer frem til sønnen Mathias Grong overtok i 1915.[5][8] Han var medlem av Grong herredsstyre 1860–1907, medlem av formannskapet i 27 år, ordfører 1872–1880 og 1892–1907, forlikskommissær 1867–1897 samt medlem av amtsutvalget og amtskatteutvalget i ti år.[5][7] Grong var et av landets største herreder og innbefattet hele Indre Namdalen, men Høylandet ble utskilt som eget herred i 1901, etter at Matthiesen med flere hadde gått i bresjen for en enkel kjørevei mellom Høylandet og hovedsognet Grong.[9] Han var en trofast støttespiller for folkehøyskolene. Etter oppfordring fra ordfører Matthiesen ble Namdals folkehøgskule flyttet til Kvitem i Grong i 1896; og det var for en stor del hans fortjeneste at herredet ytet et kommunalt tilskudd til skolen.[10]
Matthiesen var valgmann ved 14 stortingsvalg i Nordre Trondhjems amt fra 1865 til ordningen ble avskaffet etter valget i 1903. Han var suppleant (vararepresentant) til Stortinget 1871–1882.[5][7] Under forfatningsstriden i 1884 var han med på å stifte Grong Venstreforening; i det første styret satt Matthiesen som formann, og i tillegg Lorents Mørkved, Hans Seem og Ole Mørkved, som kom til å dominere kommunepolitikken og bli ordførere frem mot 1922.[11]
Sunnan var i mange år endestasjon på Nordlandsbanen, fordi det var uenighet om linjeføringen nordover. Noen ønsket en linjeføring over Beitstad til Namsos, andre en linjeføring over Snåsa og Grong. Matthiesen og innernamdalingene argumenterte med at Snåsalinjen var kortest, og at innlandsbygdene trengte jernbanen mer enn kystbygdene, som hadde dampskipsanløp. De viste også til mineralforekomstene i Grongfeltet som kunne utnyttes med jernbaneforbindelse. Ved stortingsvalget i 1900, 70 år gammel, fikk Matthiesen 96 stemmer under valgmannstinget i Nordre Trondhjems amt, 9 flere enn H.K. Foosnæs, og ble valgt til stortingsmann for perioden 1901–1903; han ble valgt på stemmene fra innernamdalinger og innherredsbygger som støttet Snåsalinjen.[5][12] Han fikk plass i Lagtinget og Stortingets jernbanekomité.[7] Under valgmannstinget i 1903 tapte Matthiesen 88–129 for Foosnæs.[13] Stortinget vedtok i 1908 å bygge stambane fra Sunnan til Grong med et sidespor fra Grong til Namsos. Matthiesen selv fikk ikke oppleve jernbanen; han døde året før anleggsarbeidet kunne begynne i 1917.[4]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Han ble tildelt Borgerdådsmedaljen i sølv og Kroningsmedaljen 1906.[5][7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 585[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 36[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hjulstad, Ola (1990). Togstopp Namdal. Jernbanehistorie for Namdals-distriktet og deler av Innherred. Grong bygdeboknemnd. s. 13–87. ISBN 82-991903-1-2.
- ^ a b Seem, Anne Marie (1999). Alle disse dager. Grong 1900–2000. Grong bygdeboknemnd. s. 94–98. ISBN 82-91134-32-4.
- ^ a b c d e f g h «Svend Matthiesen». Indherred: 2. 27. april 1916.
- ^ «Diamantbryllup». Aftenposten (morgen utg.): 6. 10. november 1912.
- ^ a b c d e Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 585.
- ^ Seem, Anne Marie (1999). Alle disse dager. Grong 1900–2000. Grong bygdeboknemnd. s. 124. ISBN 82-91134-32-4.
- ^ Seem, Anne Marie (1999). Alle disse dager. Grong 1900–2000. Grong bygdeboknemnd. s. 87–89. ISBN 82-91134-32-4.
- ^ Namdals folkehøgskule. Eit minneskrift. Steinkjer. 1914. s. 80–81.
- ^ Seem, Anne Marie (1999). Alle disse dager. Grong 1900–2000. Grong bygdeboknemnd. s. 163. ISBN 82-91134-32-4.
- ^ Utheim, John (1901). Oversigt over valgtingene og valgmandstingene 1900. Kristiania. s. 87–88.
- ^ Utheim, John (1905). Oversigt over valgtingene og valgmandstingene 1903. Kristiania: O. Fredr. Arnesens bog- & accidenstrykkeri. s. 98.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Svend Matthiesen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør