Svartstork

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Svartstork
Svartstork
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ciconia nigra
Norsk(e) navn: svartstork
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Storkefugler
Familie: Storkefamilien
Slekt: Ciconia
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: våtmark, skog, fjell
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for svartstork
Oransje:Hekkeområde
Blå:Overvintringsområde
Grønn:Standfugl

Svartstork (vitenskapelig navn Ciconia nigra, Linnaeus, 1758) er en fugl i familien storker.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Svartstork i flukt
Ungfugl av svartstork
Ciconia nigra

Den har et langt, rødt nebb, lange, røde bein, er svart med hvitt bryst og hvit buk. Den er ca. 1 m høy med et vingespenn på ca. 1.8 m og veier omkring 3 kg. Ungfuglenes fjærdrakt er som de voksnes, men nebb og bein er grågule. Som alle storker flyr den med utstrakt hals. I motsetning til sin nære slektning storken (hvit stork) er svartstorken en sky og forsiktig fugl.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Elliott (2018).[1] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[2][3] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Fuglen forekommer i østre deler av Europa og Asia. Noen isolerte populasjoner finnes i sørvestre Spania og i det sørlige Afrika. Flesteparten av svartstorkene i verden er trekkfugler som overvintrer i subtropiske og tropiske områder i Afrika, India og Sørøstasia. Populasjonene i Spania og det sørlige Afrika er standfugler. På tross av disse standfuglpopulasjonene regnes arten som monotypisk og deles ikke opp i underarter.

Norden[rediger | rediger kilde]

Fram til midten av 1800-tallet hekket den sparsomt i sørlige og midtre deler av Sverige da populasjonen minsket drastisk.

Man konstaterte noen enkelte hekkinger på 1940- og 1950-tallet, men siden var den forsvunnet fram til 1992 da man konstaterte to hekkende par, i henholdsvis Skåne og Västergötland. Artens hekkestatus i Sverige idag er usikker.[4] I 2004 ble en svartstork observert og fotografert ved Åsane i Rogaland.[5]

Biotop[rediger | rediger kilde]

Svartstorken hekker i våtmarksområder med forekomster av gammel skog med bar- og løvtrær. Den kan også holde til i fjellområder med tilstrekkelig forekomst av elver og ferskvannssjøer, og ernærer seg primært av fisk, men eter også amfibier og insekter. Svartstorken bygger reir av kvister i høye trær og bruker reiret i flere år etter hverandre.

Status[rediger | rediger kilde]

Artens tilbakegang i Europa skjedde parallelt med effektiviseringen av skog- og jordbruk fra midten av 1800-tallet. Mange steder i Europa der svartstorken tidigere var vanlig, er den idag forsvunnet eller uvanlig som hekkefugl. Men ettersom arten har en svært stor utbredelse og omfatter anslagsvis mellom 32000-44000 individer så kategoriseres den av IUCNs trusselkriterier som livskraftig(LC).[6] I et område fra Estland til Polen antar man at det finnes omkring 3 000 par, og at populasjonen vokser.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Elliott, A. (2018). Storks (Ciconiidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52205 on 28 April 2018).
  2. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  3. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  4. ^ Världsnaturfonden, Svart Stork
  5. ^ Cyberbirding[død lenke]
  6. ^ IUCN, Ciconia nigra
  7. ^ Världsnaturfonden, Svart Stork

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.