Jabirustork

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For flytypen, se; Jabiru Aircraft
Jabirustork
Jabirustork
Vitenskapelig(e)
navn
:
Jabiru mycteria
(Lichtenstein, 1819)
Ciconia mycteria
Norsk(e) navn: jabirustork
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Storkefugler
Familie: Storkefamilien
Slekt: Jabiru
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk, våtmark
Utbredelse: Neotropis
(MexicoArgentina)

Jabirustork (Jabiru mycteria) er meget stor art av storkefugl utbredt i Neotropis. Arten er monotypisk og eneste art i slekten Jabiru.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Jabirustorken ble tidligere av og til inkludert i Ephippiorhynchus, fordi atferden minner.[1]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Jabirustork i flukt (Mato Grosso, Brasil)
En jabirustork som tar av...
Jabirustorker (par) på rede, i Pantanal, Brasil

Jabirustorken blir normalt omkring 122–140 cm høy, avhengig av kjønn. Hannen blir endel større enn hunnen og veier typisk cirka 5 902–8 100 g, mens hunnen typisk veier cirka 4 300–6 356 g. Vingespennet ligger omkring 230–260 cm. Fjærdrakten er helhvit, mens halsen og hodet hovedsakelig er nakent og sort. Nebbet er prominent, sort i fargen og kraftig. Arten har en karakteristisk rød ring av hud rundt nedre del av halsen, i skillet til den hvite fjærdrakten.[1]

Arten er utbredt fra fra det sørøstre Mexico og fragmentert sørover gjennom deler av Mellom-Amerika og store deler av Sør-Amerika øst av Andes, til det nordlige Argentina. Jabirustorken er terrestrisk og trives primært i våtmarkssytemer som Pantanal og Esteros del Iberá og på fuktig savanne som llanosen. Den eter fisk (80 %), frosker, slanger, insekter, små kaimaner og skilpadder med mer.[1]

Jabirustork er normalt en stilletidende fugl, når den ikke er i redet. Den kan av og til klappe (dobbelt- eller trippelklapp) med nebbet, om den blir alarmert. Når den er i redet kan den gi fra seg hostelyder når den ankommer eller drar. Av og til også noen lengre serier med nebbklapping under paringslek.[1]

Hekketiden varierer med utbredelsen. I Belize og Mexico legger hunnen typisk i novemberdesember. I Esteros del Iberá i Argentina gjerne i augustoktober. Eggleggingen skjer solitært eller små grupper i opp mot seks reder. Redet er enormt og bygges gjerne i toppen av ei palme, som kan dø av det (spesielt etter gjentatte suksessfulle sesonger med egglegging). Gjenbruk av reder er vanlig. Selve redet kan ha en diameter på opp mot 200 cm og en dybde på 100 cm. Det er i hovedsak bygget av kvist og leire. Hunnen legger gjerne 3–4 (2–5) egg. Avkommet er dunkledd med hvit dun. De får normalt full fjærdrakt etter 80–95 dager, men i Belize kan det ta opp mot 100–115 dager. Foreldrene fortsetter å mate avkommet i ytterligere to måneder.[1]

Undersøkelser med radiomerkede fugler antyder, at fugler i Pantanal flyr sørover og tilbringer perioden november–juni i det nordlige Argentina.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Elliott (2018).[2] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Elliott, A., Garcia, E.F.J., Kirwan, G.M. & Boesman, P. (2018). Jabiru (Jabiru mycteria). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52748 on 28 April 2018).
  2. ^ Elliott, A. (2018). Storks (Ciconiidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52205 on 28 April 2018).
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]