Mørke dager

Et mystisk mørke skal ha senket seg over Jerusalem da Jesus ble korsfestet. En forklaring på mørke dager kan være skogbrann langt unna.

Illustrasjon: Ida Bakken, 2014

Mørke dager er et mystisk fenomen hvor mørke oppstår, tilsynelatende uten en naturlig grunn. I tillegg kan farger i nyanser av rødt, oransje og forekomme. Fenomenet er beskrevet langt tilbake i tid, bl.a. flere steder i Bibelen. I dag vet vi at fenomenet kan forårsakes av fjerntliggende vulkaner og store branner (særlig veldige skogbranner). De kan sende skyer av aske- og sotpartikler høyt opp i atmosfæren, hvor jetstrømmene kan føre partiklene tusenvis av kilometer av gårde – av og til rundt hele kloden.

Eksempler fra gammel tid

• I Bibelen finnes to fortellinger om angivelige slike hendelser. Den første var en av plagene over Egypt.. Etter at Jesus ble korsfestet «den tredje time», ble det mørkt over hele landet den sjette time, hvoretter det igjen lysnet den niende time.. Både fullmånen og mørkets varighet gjør at en solformørkelse kan utelukkes (de inntreffer ved nymåne og varer under åtte minutter). Den dag i dag er historien brukt som bevis for at Jesus virkelig var Guds sønn.
• Ifølge bysantineren Prokopius lyste «solen som månen» i hele 536, og flere forfattere berettet om at formørkelsen varte til høsten 537. Også kinesiske kilder skriver om uvanlige værfenomener i denne perioden. Den svenske artkeologen Bo Gräslund at en kuldeperiode i forbindelse med formørkelsen kan ha vært opphavet til myten om Fimbulvinteren. Et kraftig, midlertidig klimaskifte kan også spores i trærnes årringer i Norden.

Nyere eksempler

• 19. mai 1780 er kalt «New Englands mørkeste dag». Morgensolen var rød, og i tillegg til mørket ble det sett svart skum på elvene. Noen trodde det var dommedag. Fenomenet er senere forklart med store skogbranner lenger vest.
• Søndag 8. oktober 1871 våknet Peshtigo i Wisconsin til en kobberrød sol, men midt på dagen var røyken så tett at solen forsvant helt. Sent på kvelden ble byen utslettet av en ildstorm som kom fra en retning mellom sør og vest, og som krevde 1200–2500 menneskeliv. Andre skogbranner herjet Michigan. Samme kveld brøt en veldig bybrann ut i Chicago.
• I 1881 inntraff det som i New England ble kalt The Yellow Day, selv om det ikke ble like mørkt som i 1780. Formørkelsen skyldtes røykmassene fra voldsomme skogbranner i Michigan (Thumb-fylket) , delvis i områder som var herjet av brannene ti år før. Brannene i 1881 ødela over 4000 km² og kulminterte 5. september.
• Det voldsomme Krakatau-utbruddet i 1883 førte til usedvanlig fargerike solnedganger over mye av kloden – også Norge, hvor en blodrød solnedgang kan ha inspirert Edvard Munch til å male Skrik.
• Under Hinckley-brannen 1894 i Minnesota ble det mørkt som natten i Duluth, over 110 km fra brannens sentrum.
• Under de enorme skogbrannene i det vestlige USA (Idaho, Montana) 1910 finnes beretninger om at det ble bekmørkt, opplyst bare av eksploderende trær og flammer som skjøt opp mot himmelen. Midt på dagen 21. august ble himmelen formørket så langt bort som Saskatoon (Canada), Denver og New York..
• I 1912 ble Hampshire i England mørklagt. Det viste seg å være et resultat av sotskyer fra London.
• En gang på 1960-tallet var London badet i rødt støv, som man tror kan ha kommet fra ørkenen i Nord-Afrika.
• I juli 2013 ble himmelen over deler av Østlandet formørket av skogbranner i Canada, så sommerdagene ville ellers ha vært varmere.
• 16. oktober 2017 undret mange briter seg over at himmelen var langt mørkere enn vanlig, og dagen etter opplevde folk i Stockholm det samme. Årsaken var at røyken fra voldsomme skogbranner i Spania og Portugal ble ført nordover. Den mørke himmelen var også preget av «uforklarlige farger», som rødt, oransje og gult.