Stempelloven 1765

Stempelloven av 1764 (Stamp Act) var en britisk stempellov om beskatning av de nordamerikanske kolonier fra mars 1764. Loven påla en stempelavgift på rettsdokumenter, tollpapirer, vertshusbevillinger, testamenter, forretningsavtaler, aviser, pamfletter, almanakker etc. Til og med spillkort måtte ha et stempel som beviste at skatten var betalt.

Loven ble fremmet av regjeringen Grenville og vedtatt av det britiske parlamentet i 1764. Hovedformålet med loven var å skaffe inntekter for å nedbetale den britiske statsgjelden som hadde blitt tatt opp for å finansiere Storbritannias deltakelse i den franske og indianske krig (1754–63).

De nordamerikanske kolonistene protesterte kraftig mot de nye skattene. På prinsipielt grunnlag nektet de å anerkjenne at det britiske parlamentet hadde rett til at utskrive skatter i Nord-Amerika så lenge koloniene ikke var representert i parlamentet. Slagordet var «ingen skattlegging uten representasjon» (no taxation without representation). Dermed ga striden om Stempelloven av 1765 anstøtet til en mer generell motstand mot kolonistyret.

Loven ble avskaffet i 1766, kun ett år etter at den ble innført. Årsaken var de voldsomme protestene som de nye skattene hadde foranlediget. Kolonistenes motstand mot den britiske overhøyheten forsvant imidlertid ikke etter at loven ble trukket tilbake, og slik sett innledet striden om stempelavgiften konfliktene som førte til den amerikanske revolusjon, hvor 13 kolonier i 1776 formelt erklærte seg uavhengige fra Storbritannia gjennom å underskrive USAs uavhengighetserklæring.