Slaget ved Harlem Heights

Slaget ved Harlem Heights
Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen
Dato 16. september 1776 Sted Manhattan, New York 40°48'43"N 73°57'49"V Resultat Amerikansk seier
Stridende parter
USA	Storbritannia
Kommandanter og ledere
George Washington Nathanael Greene Israel Putnam Thomas Knowlton	Alexander Leslie
Styrker
2000	5000
Tap
30 døde 100 sårede	90 døde 300 sårede

Den amerikanske uavhengighetskrigen
Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine

Felttogene i New York og New Jersey, 1776–77
Long Island – Kips Bay – Harlem Heights – Pells Point – White Plains - Fort Washington – Trenton 1 – Trenton 2 – Princeton – Forsyningskrigen – Bound Brook

Slaget ved Harlem Heights ble utkjempet i den amerikanske uavhengighetskrigen i Manhattan i New York City den 16. september 1776. Slaget fant sted i det som nå er Morningside Heights og det vestlige Harlem.

Amerikanerne under generalene George Washington, Nathanael Greene og Israel Putnam holdt en rekke høyereliggende posisjoner i øvre Manhattan med 2000 menn mot en angripende britisk divisjon på rundt 5000 menn under kommandoen til general Alexander Leslie. Britiske styrker gjorde det som ble en taktisk feil ved å blåse et signal brukt under revejakt for å fornærme den kontinentale armé som var i ferd med å trekke seg kontrollert tilbake. Dette gjorde amerikanerne rasende og bestemte på å stå fast og seire.

Tidlige trefninger

General George Washington var svært urolig over hans styrkers manglende evne til å hevde seg mot britene og tyskerne i general William Howes hær. Steg for steg ble amerikanerne drevet av øya New York, nå Manhattan. Washington holdt nå det nordlige platået av øya rundt festningsverket til Fort Washington på stranden til Hudson.

Han sendte en styrke under oberstløytnant Thomas Knowlton for å speide på britenes bevegelser i sør for hans posisjon. Han steg ned fra det nordlige platået inn i et lavereliggende område kjent som Hollow Way og opp på det neste platået. Der møtte hans rangere to bataljoner av britisk lett infanteri, og en skuddveksling startet. 42nd Regiment of Foot (The Black Watch), forsterket av 33rd Regiment of Foot og hessernes Musketeer Regiment von Donop, kom opp på platået.

Rangerne var tvunget til å trekke seg raskt tilbake med britene i hælene. Det er sagt at amerikanerne på det nordlige platået ble rasende da de hørte at britene brukte signaler fra revejakt i forfølgelsen. Washington beordret en styrke fremover for å trekke den britiske styrken enda lenger opp på platået, mens en annen styrke gikk rundt britenes høyre flanke og avskar dem fra det sørlige platået og flere forsterkninger.

Slaget

Britene bet på og beveget seg lenger opp på det nordlige platået ettersom amerikanerne trakk seg tilbake foran dem. Da de beveget seg sørover, traff den amerikanske styrken på flanken på noen britiske styrker og skuddveksling brøt ut. Dette advarte det lette infanteriet om at de var i en sårbar posisjon.

Kampene spredte seg nordover før Washington bestemte seg for å sende 3rd Virginia Regiment under major Leitch og Knowltons Rangers fremover i to flankemanøvrer. Tre brigader fra divisjonen til Nathanael Greene lot som om de skulle angripe britene i front.

«Revejakten»

En av Howes underordnede gjorde en kritisk tabbe under kampene. Det ble brukt signaler fra revejakt før kampene var over. De amerikanske styrkene hørte hornsignalet, og dette motiverte mennene til å kjempe enda hardere. Selv om amerikanerne angrep før britene ble omringet og Leitch og Knowlton begge ble dødelig såret, var britene under angrep på tre sider og begynte å trekke seg tilbake. Under stadige angrep, trakk britene seg tilbake til en mark i Hollow Way. Kampene fortsatte i en time til ankomsten til flere britiske styrker under Charles Cornwallis fikk Washington til å trekke sine styrker tilbake. Washington vurderte det slik at amerikanerne ikke var klar for et generelt sammenstøt med hele den britiske hær etter Kips Bay.

Britene og hesserne mistet nesten 400 menn, rundt 90 ble drept og 300 såret. Amerikanerne hadde bare rundt 30 drepte og 100 sårede. Blant de døde var oberstløytnant Thomas Knowlton.