Slaget ved Ushant (1778)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Ushant
Konflikt: den amerikanske uavhengighetskrigen
Dato27. juli 1778
StedBiscayabukten, 160 km vest for Ushant
48°33'36,90"N 7°22'58,13"V
Resultatuavgjort
Stridende parter
Frankrikes flagg FrankrikeStorbritannias flagg Storbritannia
Kommandanter og ledere
Frankrikes flagg Louis GuillouetStorbritannias flagg Augustus Keppel
Styrker
29 linjeskip30 linjeskip
Den amerikanske uavhengighetskrigen
BostonCanadaNew York og New JerseySaratogaPhiladelphiaVestfrontenSullivan-ekspedisjonenSørfrontenMarine
Europeisk farvann, 1778–82
Ushant 1Kapp St. VincentDoggerbankUshant 2Kapp Spartel

Slaget ved Ushant (eller første slaget ved Ushant) fant sted 27. juli 1778 under den amerikanske uavhengighetskrigen og ble utkjempet mellom franske og britiske flåter 160 km vest for Ushant, en fransk øy ved munningen av Den engelske kanal på det nordvestligste punktet i Frankrike.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Britene hadde 30 linjeskip ledet av admiral Augustus Keppel i HMS Victory. Franskmennene hadde 29 skip under admiral Louis Guillouet.

Keppel la ut til sjøs fra Spithead den 9. juli 1778 og oppdaget den 23. juli en fransk flåte 160 km vest for Ushant. Guillouet hadde ordrer om å unngå slag, men var avskåret fra Brest. Han hadde en gunstig vindretning og to av skipene hans unnslapp til havnen og etterlot ham med 27 skip.

Slaget[rediger | rediger kilde]

De to flåtene manøvrerte gjennom skiftende vind og tung nedbør helt til slaget ble uunngåelig med britene i kolonner og franskmennene i noe forvirring. Men franskmennene klarte å passere den britiske linjen med deres fremste skip slik at de hadde vinden i ryggen. Rundt 11.45 løsnet HMS Victory ild mot Bretagne fulgt av Ville de Paris. Det britiske skipet unnslapp uten store skader, men sir Hugh Pallisers bakerste divisjon led betydelige tap. Keppel gjorde tegn til å følge etter franskmennene, men Palliser bekreftet ikke og kampene ble ikke gjenopptatt.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

En voldelig krangel forsterket av politiske uenigheter brøt ut blant de britiske kommandantene som førte til to riksretter og oppsigelsen til Keppel. Den gjorde stor skade på disiplinen i marinen. Keppel ble stilt for retten, men ble renvasket for pliktforsømmelse, og Palliser ble kritisert av en granskning før affæren ble en krangel om partipolitikk.