Slaget ved Baton Rouge (1779)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Baton Rouge
Konflikt: den amerikanske uavhengighetskrigen
Dato20.21. september 1779
StedBaton Rouge, Louisiana
30°26'N 91°8'V
ResultatSpansk seier
Stridende parter
Spanias flagg SpaniaStorbritannias flagg Storbritannia
Kommandanter og ledere
Spanias flagg Bernardo de GálvezStorbritannias flagg Henry Dickson
Styrker
398 regulære soldater
400 militsmenn
358 regulære soldater
158 militsmenn
Tap
1 død
2 sårede
50 døde eller sårede
375 tatt til fange
Den amerikanske uavhengighetskrigen
BostonCanadaNew York og New JerseySaratogaPhiladelphiaVestfrontenSullivan-ekspedisjonenSørfrontenMarine
Gulfkystfelttoget
Fort ButeBaton RougeFort CharlotteSt. LouisMobilePensacola

Slaget ved Baton Rouge ble utkjempet 21. september 1779 under den amerikanske uavhengighetskrigen. Baton Rouge var den andre britiske utposten som falt til Spania under marsjen til Bernardo de Gálvez inn i British West Florida.

Gálvez ankom Baton Rouge 20. september etter å ha rykket frem fra Fort Bute og oppdaget en godt befestet by med en garnison på over 300 regulære soldater. Gálvez beordret en finte mot nord gjennom en skog rundt byen siden hans flanker var utsatte for ildgivning fra kanonene på fortet og han ikke var i stand til å rykke frem med sitt eget artilleri. Britene snudde og sendte skuddsalver mot hans styrke, men spanjolene var skjult i skogen og mistet bare tre menn. Imens bygget ingeniørene og beleiringsekspertene til Gálvez en linje med skyttergraver og etablerte sikre kanonstillinger. Gálvez vendte kanonene sine mot fortet.

Britene holdt ut tre timers intens beskytning og kapitulerte så. Gálvez sine overgivelsesbetingelser inkluderte kapitulasjonen til de 80 regulære infanteristene i nærliggende Fort Panmure, dagens Natchez. Denne avtalen rensket sideområdet til Mississippi for britiske styrker og la den store vannveien trygt under alliert kontroll. Innen få dager etter seieren til Gálvez, slapp amerikanske kapere inn i Pontchartrainsjøen med hans velsignelse og drev de britiske styrkene fra dens farvann.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]