Beleiringen av Fort St. Jean

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Beleiringen av Fort St. Jean
Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen
Dato21. august3. november 1775
StedDagens Saint-Jean-sur-Richelieu, Quebec
ResultatAmerikansk seier
Stridende parter
USAStorbritannia
Kommandanter og ledere
Richard MontgomeryCharles Preston
Styrker
2500 regulære soldater600 regulære soldater og militsmenn
Tap
100 døde eller sårede40 døde eller sårede, resten tatt til fange
Den amerikanske uavhengighetskrigen
BostonCanadaNew York og New JerseySaratogaPhiladelphiaVestfrontenSullivan-ekspedisjonenSørfrontenMarine
Invasjonen av Canada, 1775–76
TiconderogaCrown PointLongue-PointeFort St. JeanQuebec - Les CédresVaudreuilTrois-RiviéresValcour BayFort Cumberland

Beleiringen av Fort St. Jean (engelsk: St. John) var en beleiring utført av den amerikanske general Montgomery på den britiske byen og fortet Saint-Jean-sur-Richelieu under den amerikanske uavhengighetskrigen. Beleiringen varte fra 21. august til 3. november 1775.

Fort St. Jean voktet den avgjørende inngangen til Canada ved Richelieu-elva ved den nordlige enden av Champlainsjøen. Ved begynnelsen av fiendtlighetene med de tretten koloniene, var Canada nesten blottet for tropper. Fort St. Jeans garnison på 300 infanterister under major Charles Preston gjorde den til den tyngst befestede byen i kolonien.

Et amerikansk forsøk på å storme byen ble slått tilbake 31. august med noen trefninger utenfor fortet. Den neste uken omgrupperte Montgomery sine menn og begynte forberedelsene til en lang beleiring.

Preston holdt ut i påvente av forsterkninger fra general Carleton som lå i leir i Montréal med så mange som 2000 menn. Men Carleton var ikke villig til å sette sikkerheten til Québec by i fare og nektet blankt å risikere sin hær. Denne feilen ville koste ham Montreal og, ironisk nok, ble han selv beleiret i Quebec.

20. september tok amerikanerne den lille britiske utposten ved Fort Chambly og skar av Preston fullstendig. St. Jean var underlagt daglig bombardering, og forholdene inne i fortet ble daglig verre. Preston fortsatte likefullt å klamre seg til bittert til fortet.

Uten håp om hjelp og med ønsket om å spare befolkningen i byen fra flere vanskeligheter i den kommende vinteren, overgav britene seg i november etter en ti uker lang beleiring. Montgomery gikk inn i Montreal den 13. november.

Tapene på begge sider var lette, men amerikanerne hadde mistet 900 menn i sykdom i løpet av beleiringen. Den lange beleiringen betydde at amerikanerne måtte rykke frem mot Québec by mens vinteren satte inn, siden amerikanernes innrullering var nær å gå ut ved årets slutt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]