Stefan Heße

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stefan Heße
Født7. aug. 1966[1][2][3]Rediger på Wikidata (57 år)
Köln[1]
BeskjeftigelseRepetitor (Collegium Albertinum, 1997–2003), generalvikar (Joachim Meisner, 2012–2014), bispedømmeadministrator (Köln erkebispedømme, 2014–2014), generalvikar (Rainer Woelki, 2014–), katolsk prest (1993–), katolsk biskop (2015–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Hamburg (2015–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.theol. (2001)
Utdannet vedRheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
NasjonalitetTyskland
Medlem avden tyske bispekonferanse
Våpenskjold
Stefan Heßes våpenskjold

Erkebispedømmet Hamburg i Tyskland
Domkirche Sankt Marien, Hamburg.

Stefan Heße - Hesse - (født 7. august 1966 i Köln i Vest-Tyskland) er en tysk katolsk prelat som ble erkebiskop av Hamburg den 26. januar 2015. Han var da den yngste av de tyske biskoper som ledet et bispedømme, og har vært frittalende om sosiale og religiøse anliggender.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Stefan Heße ble født i Köln[4][5] til en bakerfamilie, og vokste opp i Junkersdorf-distriktet av byen. Han gikk på Georg Büchner Gymnasium i bydistriket Weiden. Etter slutteksamen derfra i 1986 studerte han teologi og filosofi ved universitetet i Bonn og universitetet i Regensburg.[5]

Prest[rediger | rediger kilde]

Heße ble presteviet 18. juni 1993 av kardinal Joachim Meisner i Kølnerdomen.[4][5][6] Fra 1993 til 1997 var han sogneprest for St. Remigius kirke i byen Bergheim. Fra 1997 til 2003 underviste han ved Collegium Albertinum, et seminar i Bonn, mens han arbeidet på en doktorgrad.[5] I 2001 hble han doktor i teologi fra Den filosofisk-teologiske skole i Vallendar med en dissertasjon om den sveitsiske teolog Hans Urs von Balthasar.[5] Fra 2003 til 2005 ledet han pastoralavdelingen i den erkebiskoppelige kurie i Köln.[5] Likeså i 2003 ble han erkebispedømmets delegat for radio og fjernsyn, en post han innehadde til 2012.[5] Den 1. mai 2006 ble Heße vise-generalvikar, og den 16. mars 2012 generalvikar for erkebispedømmet Köln.[5]

Den 28. februar 2014 ble kardinal Joachim Meisner innvilget aldersbetinget avskjed, og da ble Heße valgt til bispedømmeadministrator.[5] Den 20. september 2014 ble kardinal Rainer Maria Woelki innført i embedet som ny erkebiskop av Köln. Da ble samtidig Heße bekreftet som generalvikar.

Erkebiskop av Hamburg[rediger | rediger kilde]

Den 26. januar 2015 utnevnte pave Frans Heße til den fjerde erkebiskop av Hamburg,[7] etter erkebiskop Werner Thissens pensjonering i mars 2014. Hans bispevielse fant sted den 14. mars 2015, med Osnabrück bispedømmes biskop Franz-Josef Hermann Bode som hovedkonsekrator. Medkonsekratorer var erkebiskop kardinal Rainer Woelki (Köln) og hjelpebiskop Norbert Werbs. Stefan Hesse var da 48 år.

I et intervju i mai 2015 med Norbert Vojta sa erkebiskop Heße at «for meg er en av de beste former for bønn stillhet».[8]: «Bønnen er å ha en relasjon med Gud. Jeg kan ikke ha en relasjon med Gud hvis jeg snakker non-stop. Noen ganger ser jeg overlykkelige par som bare gir hverandre en klem. ...Jeg kan trekke meg inn i stillheten, inn i min sjel. Dette er en av de viktigste deler av bønnen som bare kommer til meg over tid, og da kommer jeg til Gud»[8] Da han ble spurt om hhvor lenge han bad hver dag, svarte Heße «30 sekunder». Alle reportene var forbløffet, så han forklarte med å si: «»men disse 30 sekundene fordrer at jeg må foreberede meg en halv time».[8]

På de tyske biskopers plenarmøte i september 2015 var migrantkrisen i Europa et sentralt anliggende.[9] Da ble Heße bemyndiget av sine kolleger til å lede bispedømmenes respons til krisen. Til disposisjon fikk han blant annet 100 millioner euro fra katolske bispedømmer og karitative organisasjoner, for tilltak innenlands og utenlands, og 800 ubenyttede kirkelige bygninger som som ble istandsatt hor å huse migrantene.[9]

I august 2020 støttet Heße ordinasjon av kvinner til prester i den katolske kirke.[10]

Den 18. mars 2021, etter en etterforskning av påstander om feilhåndtering av beskyldninger om presters seksuelle overgrep i erkebispedømmet Köln, der Stefan Heße hadde innehattt ansvarsposisjoner, erklærte Heße at han søkte pave Frans om avskjed.[11] I september 2021 avviste pave Frans hans avskjedssøknad.[12]

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Berufung aus Liebe zur Liebe: auf der Spurensuche nach einer Theologie der Berufung, unter besonderer Berücksichtigung des Beitrags von Hans Urs von Balthasar. Dissertation, St. Ottilien: EOS-Verlag 2001, ISBN 3-8306-7092-3, zugleich: Vallendar, Philos.-Theol. Hochschule, Diss., 2001 unter dem Titel Vom Ruf zur Rufung

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b www.erzbistum-koeln.de, besøkt 12. juli 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000030327, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hesse-stefan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Cheney, David M. «Archbishop Stefan Heße (Hesse) [Catholic-Hierarchy]». www.catholic-hierarchy.org. Besøkt 9. mars 2016. 
  5. ^ a b c d e f g h i «Ehemaliger Generalvikar Dr. Stefan Heße | Erzbistum Köln». www.erzbistum-koeln.de (tysk). Arkivert fra originalen 12. mars 2016. Besøkt 8. mars 2016. 
  6. ^ «Metropolitan Archdiocese of Hamburg, Germany». www.gcatholic.org. Besøkt 9. mars 2016. 
  7. ^ «Rinunce e Nomine, 26.01.2015» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office. 26. januar 2015. 
  8. ^ a b c Vojta, Norbert (24. mai 2015). «Für mich ist der Zölibat eine Befreiung». Die Welt (tysk). 
  9. ^ a b de Vries, Mark (23. september 2015). «Refugees, pastoral care, mercy and a selfie – the German bishops' plenary has begun». In Caelo et in Terra. Besøkt 8. mars 2016. 
  10. ^ Katholisch.de: Erzbischof Heße, Offen über Frauenweihe diskutieren, August 2020
  11. ^ «Cologne Catholic Church Failed in Handling Sex Abuse Claims, Report Finds». New York Times. 18. mars 2021. 
  12. ^ https://www.reuters.com/world/europe/pope-rejects-german-archbishops-resignation-after-abuse-scandal-2021-09-15/
  13. ^ catholic-hierarchy.org hebes, lest 30. juli 2022