Staup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ølstaup datert 1777. Staupet ble innkjøpt i Vik i Sogn og Fjordane i 1877 til Nordiska museet i Stockholm, og er nå på Norsk Folkemuseum. Lengde 31 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt, NF.1992-0630.
Staup innkjøpt fra Framnes i Balestrand, Sogn og Fjordane i 1877 til Nordiska museet i Stockholm. Diameter 18 cm. Staupet er nå på Norsk Folkemuseum. Foto Anne-Lise Reinsfelt, NF.1992-0692.
Smørstaup fra Sogn og Fjordane. Lengde 24 cm. Staupet er nå på Norsk Folkemuseum. Foto Anne-Lise Reinsfelt, NF.1894-0039.

Staup eller hankestaup er brukt som betegnelse på et lagget kar av tre. Slike staup er sylinderformet og har gjerne to symmetriske staver utformet som hanker, men det forekommer også staup med en, tre eller fire hanker. Hankene har ofte form som stiliserte hestehoder og noen som utskårne fugler. Hankestavene er oftest laget i bjørk, mens resten gjerne er laget i furu. Mange staup har en vertikal rad på innsiden med små metallstifter. Disse merkene markerer hvor langt hver enkelt skulle drikke når staupet ble sendt rundt blant gjestene. De fleste ølstaup tar et par liter, men det er bevart både mindre og større eksemplarer.[1]

Staup er primært brukt til å drikke øl av. Det foreliger også opplysninger om at enkelte staup også kan ha vært brukt til melk. Hankestaup som drikkekar har først og fremst vært i bruk på Vestlandet, men både der og i Aust-Agder, Telemark og i Buskerud har lignende staup vært bruk til servering av ost og smør. I motsetning til ølstaup har ostestaupene gjerne tre føtter som er laget ved forlengelse av hver sin stav.[2]

Kjenger finner vi først og fremst i de indere bygdene i Hordaland og Sogn og Fjordane mens hankestaup har hatt størst utbredelse i de ytre og midtre områdene i disse fylkene. Den store utbredelsen her har nok klar sammenheng med at det nettopp er i disse områdene at lagging og bøkkerarbeid har vært drevet mest omfattende. Ellers er hankestaup kjent fra Härjedalen og Småland i Sverige, fra Orknøyene og ellers i Europa så vidt kjent bare i Romanias fjelltrakter.[3]

I mange bygder ble også staup brukt som betegnelse på et beger i tre eller metall til servering av øl eller brennevin, og andre steder kunne hankestaup kalles kjenge eller ølkjenge.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Visted og Stigum (1951), s. 130.
  2. ^ Gjærder (1975) s. 260.
  3. ^ Gjærder (1975) s. 260.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]