Stange Energi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°42′57″N 11°11′24″Ø

Stange Energi
Org.formAksjeselskap
Org.nummer971 585 757
Bransje Energi
EtablertNorge 16. januar 1916
HovedkontorNorge Stange, Norge
Produkt(er) elektrisitet, nettdrift, entreprenørvirksomhet
Styreleder Norge Kristen Bartnes
Adm. dir. Norge Ragnhild Skarstad
Antall ansatte56
Omsetning175 mill NOK (2008)
Resultat9 mill NOK (2008)
Nettsidewww.stangeenergi.no


Stange Energi AS er et norsk energiselskap heleid av Stange kommune. Selskapet er organisert som konsern og tilbyr kraft, energirådgivning og nett- og entreprenørtjenester gjennom sine datterselskaper. Stange Energi har også konsesjon på nettdrift i Stange og kraftproduksjonen gjennom sine eierandeler i Nedre Vinstra kraftverk.

Selskapet har kontor i Stange sentrum. Stange Energi har totalt ca. 10 000 strøm- og nettkunder, og en årlig kraftproduksjon på 56 GWh. Selskapet drifter ca. 1 250 kilometer med strømlinje og -kabel og 688 nettstasjoner.

Historien om selskapet[rediger | rediger kilde]

Etablering og gjenkjøp[rediger | rediger kilde]

Stange Energi ble dannet som Stange kommunale elektrisitetsverk 16. januar 1916 da Stange herredsstyre vedtok oppkjøp av Fosselven Elektrisitetsverk i Vallset og rettigheter i Viksfallene på Tangen. Men Fosselven Elektrisitetsverk hadde langt mindre kapasitet enn antatt, så i august 1917 ble det bestemt å gå til oppkjøp av fem nye vannrettigheter i nedre Fosselven. Etter utbyggingen av nedre Fosselven kunne hele bygda i teorien forsynes med strøm.

I 1919 var det utbyggingen av Viksfallene som opptok interessen og oppmerksomheten i elektrisitetsverket og kommunen. Det var dette anlegget som skulle sikre strøm til enda flere i sørbygda i Stange. Vik-prosjektet ble sterkt forsinket av streik blant arbeiderne som var misfornøyde med lønnsforholdene. Arbeidsuroen og stor turbulens innad i elektrisitetsverket og kommunen gjorde det vanskelig å takle de økonomiske problemene.

I 1927 ble kommunen satt under administrasjon. Denne dramatiske hendelsen fikk stor innflytelse på elektrisitetsverkets disposisjoner for mange tiår framover. I november 1932 ble det avholdt tvangsforretning for elektrisitetsverket. Med Bøndenes bank i spissen krevde kreditorene elektrisitetsverket overdratt til brukelig pant. Kravet ble framsatt av banken på egne vegne og på vegne av livsforsikringsselskapene Brage, Fram, Gjensidige, Glitne, Hygea, Norske Liv og Hamar Privatbank. Etter nederlaget i 1932 startet arbeidet i kommunen med gjenkjøp av elektrisitetsverket.

I 1939 førte sonderinger og forhandlinger til at panthaverne tilbød å selge elektrisitetsverket tilbake til kommunen. I begynnelsen av 1943 fikk ordføreren høre at panthaverne lå i forhandlinger med en ekstern interessent om kjøp av elektrisitetsverket. Dette førte til at et framlegg fra ordføreren rasket ble utarbeidet. Framlegget fikk tilslutning, og fra 1943 var elektrisitetsverket på kommunens hender igjen.

Andelen i Nedre Vinstra Kraftverk[rediger | rediger kilde]

Samtidig som Stange var opptatt av å bygge ut Fosselven nedre og forberede byggestart for Viks-anlegget på Tangen, dukket et nytt interkommunalt samarbeidsprosjekt opp på Hedmarken. Kommunene Hamar, Vang, Furnes, Stange, Romedal og Løten gikk sammen om å kjøpe rettighetene i nedre Vinstra-vassdraget i Gudbrandsdalen. Stange gikk inn i millionprosjektet med en ansvarsandel på 19%, det samme som Vang. Hamar stilte opp med 20%, Løten 17%, Romedal 15% og Furnes 10%. Oppkjøpet førte til at de seks kommunene gikk sammen i selskapsdannelsen Hedemarkens kommunale kraftselskap (HKK) i 1917.

I 1938 engasjerte sammenslutningen Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap (HVF) seg i utbyggingen av Nedre Vinstra kraftverk. Det ble planlagt en produksjon på 180 000 kW. Dette var mer enn HVF trengte alene. Det ble helt nødvendig med betydelig salg av kraft. Sommeren 1945 kunne direktøren for Aker Eleketrisitetsverk og HVF-direktøren orientere HVF-styret samt politikerne i Stange, Romedal, Furnes og Hamar om samarbeidsplaner de to direktørene hadde forhandlet om siden 1942. Diskusjonen om andelsfordelingen førte imidlertid til at opprettelsen av Vinstra Kraftselskap ikke ble godkjent i alle eierkommunene før 1946. Eierstrukturen ble at Aker Elektrisitetsverk fikk 2/3, Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap 1/3. Romedal kommune klarte senere gjennom forhandlinger å overta 3/60 av eierandelene på bekostning av HVFs andel.

Etter at Stange, Romedal og Løten ble satt utenfor HKK på grunn av økonomiske vanskeligheter i 30-årene, var en gjeninntreden i samarbeidet med HVF aktuelt. Da arbeidene i Vinstra var i full gang våren 1951 dukket spørsmålet om de tre kommunenes gjeninntreden for alvor opp på nytt. Med den posisjon HVF hadde skaffet seg, så trioen ikke noe annet valg enn å takke ja til forslag og tilbud fra HVF, – ihvertfall for Stange og Løtens vedkommende. Valget sto mellom å gå med på en kontraktsfestet strømleveranse gjennom HVF eller bli med som part i samarbeidet med de forpliktelser som fulgte. Kontraktstiden ble satt til 25 år med en passus som ga rett til reforhandlingen når kontraktstiden utløp, selv om Stange, Romedal og Løten ønsket enda lengre kontraktstid. Da forhandlingene ble sluttført i juni 1954, slo Romedal til og gjorde gjeldende gjenkjøpsretten sin til de tapte Vinstra-rettighetene. HVF mente at en gjeninntreden var mulig bare dersom alle tre kommuner gikk samlet inn. HVF ønsket til slutt å få saken avgjort av justisdepartementet. I februar 1956 forelå justisdepartementets konklusjon, – Romedal kunne gjeninntre alene som rettighetshaver i Vinstra-rettighetene. Fra 1. juli 1957 var Romedal igjen medeier i Vinstra Kraftselskap med 15% av HVFs andel og med rett til 15% av den kraft HVF var berettiget til i Vinstra Kraftselskap levert over Fåberg transformatorstasjon fra Nedre Vinstra Kraftverk.

For Stange var dette et svært viktig hendelsesforløp. Mens Romedal kjøpte seg inn igjen, gikk Stange på 25 årskrontrakten som sikret kommunen 5 Mw årlig . Når Stange likevel i dag er med i "det gode Vinstra-selskapet", er det med Romedals andeler som passerseddel. Da kommunesammelåingen mellom de to kommunene ble foretatt i 1964, hadde Stange plutselig Vinstra-andeler igjen.

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

I 1995 ble Stange kommunale elektrisitetsverk omdannet til Stange Energi AS med Stange kommune som eneste aksjonær. Kraftomsetningen ble skilt ut i selskapet PremiEl AS i 2000 hvor Stange Energi var hovedaksjonær med 63,6%, mens Skandinavisk Kraftmegling AS eide de resterende 36,4%. 1. januar 2003 ble Stange Energi AS omdannet til konsern og datterselskapene Stange Energi Nett AS og AUS Experten AS ble etablert. I mars samme år ble Skandinavisk Kraftmegling AS slått konkurs og det oppsto en tvist vedrørende deres eierandeler i PremiEl AS. Tvisten endte i rettslig forlik i 2005, og i 2006 skiftet PremiEl navn til Stange Energi Salg AS og ble dermed det tredje selskapet i konsernet.

I 2008 skiftet AUS Experten navn til Stange Energi AUS AS for å skape en mer helhetlig profil for konsernet. Konsernet ble utvidet i 2009 ved dannelsen av selskapene Hotblast AS og SEEN Nordic AS, som henholdsvis tilbyr rengjøring av spenningssatte anlegg og energimerking. På slutten av 2009 ble det foretatt omstruktueringer i konsernet og Stange Energi Salg byttet navn til Stange Energi Marked AS.

Datterselskaper[rediger | rediger kilde]

  • Stange Energi Nett AS – Bygger, driver, vedlikeholder og fornyer kraftnettet
  • Stange Energi AUS AS – Virksomhetsområdet er entreprenørtjenester tilknyttet nettdrift, med blant annet AUS (Arbeid under spenning) som arbeidsmetode
  • Stange Energi Marked AS – Selger kraft, varmepumper, energirådgivning og andre energirelaterte produkter til sluttkunde

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Pedersen, Mona & Slagsvold, Tor Ola (2006): Folk og kraft: Stange Energi AS 1916 – 2006 Stange historielag ISBN 978-82-91366-23-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]