Energimerking av bygg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Energimerking av bygninger og boliger er en ordning for å evaluere byggets energikvalitet.

I Norge er energimerking av bygninger styrt av Energimerkeforskriften. Denne forskriften ble vedtatt[1] 18. desember 2009 og trådte i kraft 1. januar 2010. Forskriften er hjemlet i energiloven[2][3], og setter bestemmelser for hvilke type bygg som må energimerkes og hvor ofte. Energimerking er pliktig fra 1. juli 2010. EUs bygningsenergidirektiv 2002/91/EF ligger til grunn for ordningen.

Energimerkeforskriften beskriver også plikten til energivurdering av tekniske anlegg i bygninger. Plikten gjelder regelmessig energivurdering av kjelanlegg (basert på fossile brensler) og ventilasjons- og romkjøleanlegg.

Hvilke bygg omfattes av ordningen[rediger | rediger kilde]

Følgende regler gjelder for merking av bygninger i Norge:

Type Ordning
Enebolig, leilighet, rekkehus/to - eller fire - mannsbolig Boligen må energimerkes ved salg eller utleie. Eier av boligen må fremvise energiattest til kjøper eller leietaker.
Hytter/ fritidsboliger Fritidsboligen må energimerkes ved salg eller utleie. Eier av fritidsboligen må fremvise energiattest til kjøper eller leietaker.
Nyoppført bolig som ikke selges Boligen eller bygningen må energimerkes før den blir ferdigstilt og tatt i bruk.
Private og offentlige yrkesbygg Bygningen må energimerkes ved salg eller utleie. Eier av bygningen må fremvise en energiattest til kjøper eller utleier. Bygninger under 50 m2 er unntatt ordningen.
Yrkesbygninger over 1000 m² Bygningen skal alltid ha energiattest. Energiattesten skal plasseres synlig for brukerne av bygningen, typisk i resepsjon eller hovedinngang.
Nyoppført yrkesbygning Bygningen må energimerkes før den blir ferdigstilt og tatt i bruk.

§ 9. Unntak fra plikten til å ha energiattest

Følgende boliger og bygninger er unntatt fra plikten til å ha energiattest:

  • a) frittstående bygninger med mindre enn 50 m2 bruksareal,
  • b) selvstendig enhet i yrkesbygg hvor flere enheter har felles varmeanlegg,
  • c) eldre bygninger som benyttes til gudstjenester eller andre religiøse formål,
  • d) boliger og bygninger som er vedtatt vernet på grunn av miljøet, arkitektur eller historikk, der gjennomføring av energisparetiltak ikke er gjennomførbare på grunn av vernekrav,
  • e) driftsbygninger i landbruket med lavt energibehov til oppvarming og drift av bygningens tekniske anlegg,
  • f) industrianlegg og verksteder med lavt energibehov til oppvarming og drift av bygningens tekniske anlegg,
  • g) bolig eller bygning som etter avtale selges for nedrivning.

Dersom over halvparten av det samlede areal i en bolig eller bygning benyttes som beskrevet over, er boligen eller bygningen som helhet unntatt fra pliktig energimerking.[4]

Energiattest[rediger | rediger kilde]

Energimerking resulterer i en energiattest. Attesten har en gyldighetsperiode på 10 år, men kan fornyes ved ønske. Energiattesten skal inneholde energimerke, oppvarmingsmerke, energibruk, tiltaksliste og sammendrag.

Energimerket[rediger | rediger kilde]

Energimerket oppsummerer energitilstanden for bygningen med en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren blir gitt ut ifra beregnet levert energibruk pr. kvm. I beregningen er både de brukeravhengige parameterne og klima normalisert for å uttrykke bygningen og de tekniske installasjoners tilstand og ikke brukeren. Bestemmelser for hvordan beregningene skal utføres er gitt i NS 3031[5]. Energikarakterskalaen går fra A - G og er lagd slik at bygninger som oppfyller minimumskravene i TEK 07, men som ikke benytter solenergi eller varmepumpe til oppvarming, under normale forhold vil få karakteren C eller D. Energikarakter A og B er normalt forbeholdt bygninger hvor det er gjort investeringer utover byggeforskriftenes krav. Oppvarmingskarakterskalaen går fra rød til grønn i fem trinn og uttrykker i hvor stor grad bygningen er utstyrt for å bruke fornybare energikilder annet enn elektrisitet til oppvarming av rom og vann. Oppvarming med elektrisitet eller olje gir dermed rød oppvarmingskarakter.

Karakterskalaen er delt etter hva slags type bygning det er, og blir gitt ut i fra beregnet kWh / .

Bygningskategori A B C D E F G
Småhus <79+1600/A <118+1600/A <158+1600/A <231+1600/A <305+1600/A <458+1600/A >458+1600/A
Boligblokker <67+650/A <100+650/A <134+650/A <184+650/A <235+650/A <353+650/A >353+650/A
Barnehager <90 <135 <180 <228 <276 <414 >414
Kontorbygg <84 <126 <168 <215 <263 <395 >395
Skolebygg <79 <118 <158 <208 <359 <389 >389
Universitets- og høyskolebygg <95 <143 <191 <240 <289 <434 >434
Sykehus <179 <268 <358 <416 <475 <713 >713
Sykehjem <136 <203 <271 <328 <384 <576 >576
Hoteller <135 <202 <269 <321 <373 <560 >560
Idrettsbygg <109 <164 <218 <272 <325 <488 >488
Forretningsbygg <129 <194 <258 <309 <360 <540 >540
Kulturbygg <105 <158 <210 <256 <302 <453 >453
Lett industri, verksteder <106 <159 <212 <270 <329 <494 >494

Målt energibruk[rediger | rediger kilde]

Faktisk energibruk vil kun bli oppgitt i attesten hvis eier har oppgitt forbruket sitt. For yrkesbygg som er i drift er det pliktig å oppgi målt energibruk.

Tiltaksliste[rediger | rediger kilde]

Tiltakslisten skal oppgi energieffektiviserende tiltak som eieren bør vurdere for å redusere bruken av energi. Tiltakslisten vil være mindre konkret jo færre opplysninger som er oppgitt om bygget. Tiltakene kan være:

  • Bygningsmessige tiltak
  • Tiltak på sanitæranlegg
  • Tiltak på luftbehandlingsanlegg
  • Tiltak på elektriske anlegg
  • Tiltak på varmeanlegg
  • Tiltak utendørs
  • Brukertiltak

Sammendrag av opplysninger som er registrert om bygningen eller boligen[rediger | rediger kilde]

Sammendraget gjengir de viktigste dataene som er oppgitt som grunnlag for energimerkingen. Dette gir leseren av attesten mulighet til å kontrollere at de viktigste parametrene er riktige.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «kulturminneloven» definert i <references> brukes ikke i teksten.
Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «plan-byggloven» definert i <references> brukes ikke i teksten.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]