Innvoller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Innvollene fra en lyr, hovedsakelig tarmer, lever (blekrosa) og rogn (orange).

Innvoller, innmat eller mårr (latin vicera) er de organene og organsystemene som ligger mer eller mindre løse i kroppens store hulrom. Hos virveldyr er dette organenen i buk- og brysthulen.

Organer[rediger | rediger kilde]

Hos alle dyr med løstliggende organer finnes det et tarmsystem og indre deler av kjønnsorganer som ligger løst og utgjør innvollene. Hos leddyr, bløtdyr og chordater er det også et kretsløpssystem med et hjerte som kan taes ut.[1] Blant de firfotede dyrene ligger i tillegg lunger, deler av urinveiene og enkelte endokrine systemer blant de løstliggende organene.

Innvoller i kulturen[rediger | rediger kilde]

Innvollene, særlig tarmen, har høyt væskeinnhold og er ofte fulle av bakterier, slik at forråtnelsen starter der.[2] Ved slakting eller når fisk gjøres opp er den viktigste del av prosessen nettopp å fjerne innvollene. Noen innvoller ansees som delikatesser, slik som hjertet, men majoriteten kastes eller brukes som fyll i for eksempel pølser, men det finnes også egne rettes laget av innvoller, som lungemos, mårrpølse og haggis.[3]

Ved mumifiserining i det gamle Egypt ble også innvollene fjernet for å unngå forråtnelse, og hvert organ ble oppbevart i en egen kanopisk krukke.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brusca, R.C. & Brusca, G.J.. (2003). Invertebrates (2. utg.). Sunderland, Mass.: Sinauer. s. 47. ISBN 0-87893-097-3. 
  2. ^ Claridge, J. (2015). «The Rate of Decay in a Corpse». Explore Forensics. Besøkt 14. januar 2016. 
  3. ^ Dickson Wright, Clarissa (1998). The Haggis: A Little History. Pelican Publishing Company. ISBN 1-56554-364-5. 
  4. ^ Lurker, Manfred; An illustrated Dictionary of The Gods and Symbols of Anicient Egypt, London 2002, ISBN 0-500-27253-0