Hopp til innhold

Sommerveita

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sommerveita
Sommerveita rundt 1970
Basisdata
NavnSommerveita (26)
LandNorge
BydelMidtbyen
KommuneTrondheim
Kommunenr1601
NavnebakgrunnApoteker Otto Sommer og Sommergården
TilstøtendeNordre gate
Torvet

Kart
Sommerveita
63°25′51″N 10°23′51″Ø

Sommerveita (2–6) er en 66 meter lang veit i Midtbyen i Trondheim, som går mellom Torvet og Stiftsgårdsparken i vest til Nordre gate i øst.

Sommerveita er blant de eldste veitene i Trondheim, sammen med blant annet St. Jørgensveita og Apotekerveita. Sommerveita var en del av middelalderens hovedgate Øvre allmenning, som gikk vest-øst sammen med blant andre Westermannsveita og Schjoldagerveita. Veita oppstod ettersom byen med tiden vokste seg vestover, hvor det ble oppført trehusrekker på begge sider av veita. Før bybrannen i 1681 gikk veita i rett linje frem til den møtte Moritsveita som på sin side gikk nord-sør.

Moritsveita ble ikke bygget opp igjen i motsetning til Sommerveita, noe som var i strid med Cicignons reguleringer. Veita endte etter dette opp i den da nyanlagte Munkegata med en vinkel som gjorde at utgangen til Munkegata gikk noe lenger nord. Da Stiftsgården ble oppført i 1770-årene ble den vestligste delen av veita brukt til innkjøring for Stiftsgården og veiteløpet ble derfor endret til å ende i kun en vinkel mot sør og mot den nordøstlige hjørnet av Torvet.

Sommerveita har hatt flere navn opp gjennom tidene. I en periode gikk den under navnet Kjellsgårdsveita etter skomakeren Kjell Olsen, som eide en gård i veita i 1682. Noe tidligere enn dette gikk den vestlige delen av veita under navnet Skitthullet, som enten kommer av et vertshus i veita eller problemer med drenering av overvann i denne delen. Generalsveita ble brukt brukt om den vestlige delen av veita tidlig på 1700-tallet og ble navngitt etter gården til general Johan Vibe (1637–1710) som lå ved Munkegata før Stiftsgården ble bygget. I samme periode gikk veiteløpet opp mot Torvet under navnet Prostveita, oppkalt etter domprost Jacob Hansen Thode (1692–1771) som eide hjørnegården mot Torvet.

Navnet Helvetesveita ble både offisielt og uoffisielt brukt parallelt med Sommerveita fra 1760-årene og helt frem til 1930-årene. Helvetesveita hadde bakgrunn i et skjenkested i veita, men etter at Det Norske Misjonsselskap etablerte bedehus i veita i 1880-årene, ble navnet offisielt endret til Sommerveita etter apotekeren Otto Sommer (1718–1793).[1] I 2004 ble et massivt gjerde mellom Stiftsgårdsparken og Sommerveita fjernet og erstattet med smijerngjerde med port, slik at parken fikk direkte adkomst til Torvet via Sommerveita.

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 493. ISBN 978-82-573-1762-1. 
  • Christiansen, Per (2004). I Veita. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag. s. 181. ISBN 82-519-1966-5. 
  • Paasche, Erling (1983). Historisk litteratur om Trondheim: Trondheim i 1000 år: Historisk Guide, Veitene - Middelalderens gatenett i Trondheim, Trondheim kommune.