Sommergården
| Sommergården | |||
|---|---|---|---|
 Sommergården sett fra Trondheim torg | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Kongens gate 14b, Trondheim | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Midtbyen | ||
| Sted | Trondheim | ||
| Historiske fakta | |||
| Påbegynt | 1774 | ||
| Ferdigstilt | 1777 | ||
| Kart | |||
 Sommergården 63°25′42″N 10°23′45″Ø | |||
Posisjonskart   Sommergården (Trøndelag) | |||
Sommergården (også kalt Svaneapoteket) er en bygård i Kongens gate 14b i Midtbyen i Trondheim. Den ble oppført som privatbolig for hoffagent og apoteker Otto Sommer i perioden 1774– 1777. Gården ble kraftig ombygget i perioden 1832–1835 for apoteker Christian Fredrik Møllerop, som flyttet Svaneapoteket hit.
Historie[rediger | rediger kilde]
Apoteker Otto Sommer oppførte i 1770-årene to store bygninger i Kongens gate, først Løveapoteket i Kongens gate 6 i 1770. Allerede i 1774 gikk han i gang med et enda større byggverk etter oppkjøp av flere mindre tomter ved nordøstre hjørne av Torget. Hans egen privatbolig sto ferdig i 1777. En pådriver for dette prosjektet skal ha vært Sommers kone Johanna, som var niese av en av byens rikeste kjøpmenn, Hilmar Meincke. Sammen med Harmonien, Stiftsgården og senere Hornemansgården gikk det inn i rekken av de store «trønderske trepaleer» som ble oppført omkring og i nærheten av torvet i 1770- og 1780-årene. Sommerveita langs tomtens nordside mellom Torget og Nordre gate har navn etter Otto Sommer.
Sommers gård ble bygget som en kvadratisk bygning med en 28,7 meter lang hovedfløy mot Kongens gate og en omtrent like lang sidefløy på 24 meter mot Torgets østre side. Til forskjell fra Hornemansgården på motsatt side av Kongens gate fikk Sommergården en høyere kjelleretasje og dermed høyere takhøyde. Taket ble opprinnelig konstruert som et seteritak med midtark med buet avslutning.
Innvendig hadde gården en dagligstue på 56 kvadratmeter i østre del av hovedfløyen mot Kongens gate. Den hadde også en storstue på hele 77 kvadratmeter på sørvestre hjørne med seks vinduer, hvorav fire vendte mot gaten og to mot Torget. Dette rommet inneholdt håndmalte tapeter med bibelske scener fra Josefs historie. De gikk tapt etter ombyggingen i 1835. Etter at Hanna Sommer ble enkefrue i 1792, beholdt hun gården til hun døde i 1832 i en alder av 104 år. Den nye eieren av Sommergården ble apoteker Christian Frederik Møllerop, som i 1835 satte i gang en betydelig ombygging og flyttet sitt Svaneapotek hit fra Munkegata 21. Begge fløyer ble utvidet i bredden. Fløyen mot Torget hadde antagelig opprinnelig sval mot gården. Nabohuset 14a ble inkorporert i bygningen, men senere frasolgt. Seteritaket ble erstattet av et slakere saltak.
Fasaden ble modernisert i empire stil og fikk nye vinduer med seks store ruter og en horisontal gurtgesims under vinduene i 2. etasje. Den mest karakteristiske nyheten var hovedportalen mot Kongens gate, flankert av to par toskanske søyler med en lav attika, hvor det senere også ble satt inn en svane som symbol for Svaneapoteket (bildet). Opp til portalen førte en høy og bred steintrapp. Etter ombyggingen ble det i gården holdt en stor fest for Karl III Johan.
Den neste ombyggingen ble ikke gjort før nærmere hundre år senere, i perioden 1935-1936, da gulvene i første etasje ble senket og den høye trappen ut mot Kongens gate ble fjernet og søylene forlenget. Dette arbeidet ble ledet av arkitekt og senere professor Erling Gjone.
I 1970 ble gården kjøpt av Trondhjems Sparebank, som hadde planer om å rive gården til fordel for et nybygg. Dette prosjektet ble lagt bort da det møtte stor motstand blant byens befolkning og fra Riksantikvaren. Bevaringaksjonen ble ledet av Trondhjems Historiske Forening, som gjennomførte et demonstrasjonstog til fordel for Trondheims særegne trearkitektur. Ved et makeskifte fikk banken overta tomten Søndre gate 4, nabotomten til bankens gamle hovedbygning, og den fredede «Adresseavisens gård» på denne tomten ble demontert for flytting til en ledig tomt i Erling Skakkes gate. Riksantikvaren fikk gjennomføre arkeologiske utgravninger på rivningstomten. Huset som kom opp på den nye tomten ble et betongbygg med gjenbruk av fasadekledningen.
I 1973 ble Sommergården modernisert innvendig, og året etter ble den overtatt av Norges Samemisjon, med fortsatt apotekdrift i bygningens første etasje. Sommergården ble vedtatt fredet den 29. juli 1983, og i 1996 ble de hvite ytterveggene malt med samme lyse okerfarge som de andre trepaleene. Den 13. januar 2010 oppstod det en større vannlekkasje som skyldtes kuldespreng i sprinkleranlegget på kaldloftet.[1] I juni 2023 opphørte apotekdriften i Sommergården.[2]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Adressa.no – Vi skjønner ikke hvordan dette kunne skje Arkivert 14. januar 2010 hos Wayback Machine. (Publisert og besøkt 13. januar 2010)
- ^ «Gammelt apotek i Trondheim legges ned». Adresseavisen. 31. mars 2023. Besøkt 20. juli 2023.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 491. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Christiansen, Per R. (2009). Hus med hedersmerke – Historiske bygninger i Trondheim. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 12-13. ISBN 978-82-519247-5-7.
- Trondhjems Arkitekturforening, red. Helge Solberg (2009). Arkitektur i 1000 år – Arkitekturguide for Trondheim. Trondheim: Tapir Utrykk. s. 73. ISBN 978-82-995433-1-6.
- Hegard, Tonte (1986). Fredede hus og anlegg – Sør-Trøndelag. Oslo: Riksantikvaren/Universitetsforlaget. s. 86–88. ISBN 82-00-07-134-0.
- Roede, Lars (1972). «Svaneapoteket og Hornemansgården» i Årbok 1971. Oslo: Fortidsminneforeningen. s. 81–94.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Koteng.no – Eierens informasjon om Kongens gate 14b
- Flickr.com – Bildesøk på Sommergården
- (no) «Sommergården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.