Hopp til innhold

Østre Romsdalshusveit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Østre Romsdalshusveit
Østre Romsdalshusveit inntegnet på kaptein Bloms kart fra 1830
Basisdata
NavnØstre Romsdalshusveit
StrøkIla
BydelMidtbyen
KommuneTrondheim
Kommunenr1601
NavngivningFørste halvdel av 1800-tallet
NavnebakgrunnEtter Romsdalsgården
TilstøtendeMellomila
Nedre Ila

Mellomila 14 med den tidligere traseen til Østre Romsdalshusveit langs husveggen mot høyre.

Østre Romsdalshusveit er en tidligere veit i Ila i Trondheim som gikk nord-sør fra Mellomila nummer 12/14 og til Nedre Ila 13/17. Veita er en av få veiter som gikk utenom den tradisjonelle bykjernen i Midtbyen.

Veita forsvant gradvis gjennom skiftende bebyggelse, sammenslåing av tomter og ulik utnyttelse av tomtegrunn utover 1900-årene. På 1950-tallet ble den nordlige trehusbebyggelsen mot Nedre Ila sanert, og på på begynnelsen av 1960-tallet ble det oppført et større murbygg som tok beslag i den nordlige delen av traseen. Dette bygget ble i sin tur revet i 2004 og erstattet av et leilighetsbygg som delvis gjeninnførte traseen i form av en gangveg.

Østre Romsdalshusveit fikk sitt navn etter Romsdalsgården, som lå ved Mellomila nummer 16.[1] Denne bygården fikk i sin tur navn etter familien Wiggen som hadde tilhold her. Jakob Wiggen kom til Trondheim fra Romsdal i 1825 og slo seg ned som fisker i Mellomila. Han fikk syv sønner, som alle ble fiskere og som gikk under navnet Romsdalsgutan.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Terje Bratsberg. Trondheim byleksikon. «Østre Romsdalshusveit» s. 636
  2. ^ Wilhelm K. Støren. Sted og navn i Trondheim. «Romsdalsgården» s. 266

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 636. ISBN 978-82-573-1762-1. 
  • Paasche, Erling (1983). Historisk litteratur om Trondheim: Trondheim i 1000 år: Historisk Guide, Veitene - Middelalderens gatenett i Trondheim, Trondheim kommune.
  • Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 266–267. ISBN 82-7028-471-8. 
Autoritetsdata