Byrding

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Byrding (etter 1400 også kalt bording) er en klasse frakteskip med høye sidebord, opprinnelig bygget for trafikk nær kysten. Typen oppsto i tidlig middelalder og var trolig vanlig siste halvdel av vikingtiden. En typisk byrding hadde en besetning på 10-20 mann, senere opp mot 30 mann. Skuta minner om knarren, men er buttere og har altså høyere sidebord. I likhet med knarren kunne den både ros og seiles. Børingene (trebøring og fembøring) blir av mange sett som en fortsettelse på byrdingen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]