Fruholmen fyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 71°05′37″N 23°59′01″Ø

Fruholmen fyr
Fruholmen2.jpg
FylkeFinnmark
KommuneMåsøy
Opprettet1866
Fyrlistenummer
Fyrtårn
Høyde14 m
FormFirkantet
ByggematerialeJernbetong
Fyrlys
LyskarakterFl W 20s
Lyshøyde48 meter
Status
EierStaten
Nedlagt-
Avbemannet2006
Automatisert2006
VernestatusFredet etter lov om kulturminner

Fruholmen fyr
71°5′31″N 23°59′25″E

Fruholmen fyr er et fyr i Måsøy kommune i Finnmark. Fyret ligger på Fruholmen nord for Ingøya, og er verdens nordligste fyrstasjon. Det er også det mest værharde fyret i Norge.

Det opprinnelige fyret i støpejern ble bygd i perioden 1864-1866, og tent første gang 25. august 1866. Det fyrtårnet var 33 meter høyt. Opprinnelig ble fyrlyset drevet med fettolje, men fra rundt 1875 ble det brukt parafin. Fyret fikk telefon i 1931. Fruholmen fyr var det eneste i Finnmark som ikke var okkupert av tyskerne under 2. verdenskrig, men i november 1944 ble den daværende fyrfamilien tvunget til å evakuere fyret, og fyrstasjonen ble bombet og jevnet med jorden.

En båt ligger ved kaien til fyrstasjonen i 1980.

Et nytt fyr i jernbetong ble bygd etter krigen, og fyret ble tent igjen i 1949. Det nye fyret ble drevet med strøm fra dieselaggregater. I 1963 ble en strømkabel lagt fra Ingøy til fyret, og et radiofyr ble montert året etter. I 1973 ble fyret omgjort til tørnstasjon med bare to mann på vakt, og familiebosettingen på fyret ble avviklet. Fruholmen fyr ble automatisert og avfolket i 2006.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ellingsve, Eli Johanne (2012): Ishavsfyr

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]