Sibirlerk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sibirlerk
Sibirlerk
Vitenskapelig(e)
navn
:
Larix sibirica
Ledeb.
Norsk(e) navn: sibirlerk[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planter
Divisjon: Karplanter
Klasse: Nakenfrøede planter
Orden: Bartrær
Familie: Furufamilien
Slekt: Larix
IUCNs rødliste:
livskraftig
Fremmedartslista: [2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdertFremmedartskategori 2018-LO.svg

LO — Lav risiko 2018

Habitat: skog
Utbredelse: nordøst i europeisk Russland, Vest-Sibir

Sibirlerk (Larix sibirica) er et bartre i lerkeslekta innenfor furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske bredt bartre. Grenene er ganske korte og peker gjerne litt opp, ytterst. Grenene henger aldri.

Treet er 5-25 meter høyt, og kronen er bred og konisk, treet tidvis forgrenet. Greinene står ofte litt oppoverbøyd. Skuddene har mellombrun eller grågul bark og lukter sjasmin, unge barnåler er lysgrønne, nålene generelt over 1 mm brede og 25-35 mm lange. Konglene er grønne eller grønnbrune, 25-45 mm lange og lett hårete med 25-50 tette skjell som har innbøyd spiss. Blomstring i juni. Sibirsk lerk feller nålene om vinteren. Utpå høsten får treet en gyllen gul farge, før nålene faller av. Om våren kommer det nye friske grønne nåler og samtidig blomstrer treet.

Naturlig utbredelse er i europeisk Russland øst og nord for en linje fra Onega ved Kvitsjøen sørover til Vologda, sørøstover til Kazan og deretter rett øst til Uralfjellene. Arten vokser også langs hele lengden av Uralfjellene og i Vest-Sibir østover til Jenisej. Herav kommer navnet sibirlerk. Øst for Jenisej overtar mongollerk (Larix gmelinii), men det er en bred overgangsone mellom artene med hybrider, som av og til kalles L. × czekanowski.

Treet har blitt plantet i Nord-Norge, og er forvillet og naturalisert lengre sør – på indre Østlandet, innerst i Bottenviken, og i sørvestre Finland.

Fossiler[rediger | rediger kilde]

I nordlige Finland er det funnet både makrofossiler og pollen fra lerk i avsetninger fra forrige mellomistid (eem) og en relativt varm periode tidlig i siste istid (Brørup-interstadialen). Lerk vokste neppe i sentrale og sørlige Finland i mellomistiden, men kan ha vokst ganske langt sør i Norge og Sverige langs den skandinaviske fjellkjeden.[3]

Den svenske forskeren Leif Kullman har funnet makrofossiler i Dalarna i Sverige som viser at sibirlerk var blant de første treslagene som vokste på Den skandinaviske halvøy i tidlig holocen rett etter istidens slutt. Somrene må ha vært tørre og varme, og sibirlerk vokste sammen med vanlig bjørk, gran, sommereik og hassel. Tilsvarende plantesamfunn finnes ikke i nåtiden.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023. 
  2. ^ Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (5. juni 2018). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for sibirlerk Larix sibirica som LO for Norge»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Besøkt 17. april 2023. 
  3. ^ L. Forsström (1990). «Occurrence of larch (Larix) in Fennoscandia during the Eemian interglacial and the Brørup interstadial according to pollen analytical data». Boreas. 19 (3): 241–248. ISSN 1502-3885. doi:10.1111/j.1502-3885.1990.tb00449.x. 
  4. ^ L. Kullman (2004). «Tree-limit landscape evolution at the southern fringe of the Swedish Scandes (Dalarna province) – Holocene and 20th century perspectives». Fennia. 182 (2): 73–94. ISSN 0015-0010. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Sibirlerk, her med kongler hvor skjellene har åpnet seg litt. Ofte er skjellene helt tettsittende.