Sibirlerk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sibirlerk
Sibirlerk
Vitenskapelig(e)
navn
:
Larix sibirica
Ledeb.
Norsk(e) navn: sibirlerk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Nakenfrøede planter
Orden: Bartrær
Familie: Furufamilien
Slekt: Larix
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: skog
Utbredelse: nordøst i europeisk Russland, Vest-Sibir

Sibirlerk (Larix sibirica) er et bartre i lerkeslekta innenfor furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske bredt bartre. Grenene er ganske korte og peker gjerne litt opp, ytterst. Grenene henger aldri.

Treet er 5-25 meter høyt, og kronen er bred og konisk, treet tidvis forgrenet. Greinene står ofte litt oppoverbøyd. Skuddene har mellombrun eller grågul bark og lukter jasmin, unge barnåler er lysgrønne, nålene generelt over 1 mm brede og 25-35 mm lange. Konglene er grønne eller grønnbrune, 25-45 mm lange og lett hårete med 25-50 tette skjell som har innbøyd spiss. Blomstring i juni. Sibirsk lerk feller nålene om vinteren. Utpå høsten får treet en gyllen gul farge, før nålene faller av. Om våren kommer det nye friske grønne nåler og samtidig blomstrer treet.

Naturlig utbredelse er i europeisk Russland øst og nord for en linje fra Onega ved Kvitsjøen sørover til Vologda, sørøstover til Kazan og deretter rett øst til Uralfjellene. Arten vokser også langs hele lengden av Uralfjellene og i Vest-Sibir østover til Jenisej. Herav kommer navnet sibirlerk. Øst for Jenisej overtar mongollerk (Larix gmelinii), men det er en bred overgangsone mellom artene med hybrider, som av og til kalles L. × czekanowski.

Treet har blitt plantet i Nord-Norge, og er forvillet og naturalisert lengre sør – på indre Østlandet, innerst i Bottenviken, og i sørvestre Finland.

Den svenske forskeren Leif Kullman har funnet fossiler i Dalarna i Sverige som viser at sibirlerk var blant de første treslagene som vokste på Den skandinaviske halvøy i tidlig holocen rett etter istidens slutt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]