She’s Leaving Home

«She's Leaving Home»
Album	Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band
Artist, band	The Beatles
Utgitt	1. juni 1967; 2. juni 1967
Innspilt	Abbey Road Studios; 17./20. mars 1967
Sjanger	Barokk
Språk	Engelsk
Plateselskap	Parlophone; Capitol
Komponist(er)	John Lennon, Paul McCartney
Låtskriver(e)	Lennon/McCartney
Produsent(er)	George Martin

«She's Leaving Home» er en sang av The Beatles som hovedsakelig ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert Lennon/McCartney. Sangen ble først utgitt 1. juni 1967 på gruppens åttende britiske album Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. Samme album ble utgitt dagen etter i USA..^[1]

Bakgrunn

27. februar 1967 inneholdt den britiske avisen Daily Mail et nyhetsoppslag om 17-årige Melaine Coe som hadde funnet det for godt å bryte med sitt hjem. Hun var i ferd med å få toppkarakterer på Skinner's Grammar School i Stamford Hill i London. Hjemme hadde hun alt av materiale goder inkludert minkkåpe, smykker og egen bil. Ifølge avisen, skal faren ha sagt at han ikke skjønte noen ting av det hele, siden hun hadde «alt» hjemme.

Dette satte i gang kreativiteten hos McCartney og han fikk hjelp av John Lennon på teksten samt refrengets oppbygging. I refrenget holder McCartney lange toner i falsett, mens Lennon synger i bakgrunnen og representerer foreldrenes side av saken.^[2]

McCartney følte at sangen ville bli best med strykere, og ringte produsent George Martin opp for å få skrevet ned et arrangement. Martin var opptatt med en innspilling med Cilla Black og måtte derfor be McCartney vente. McCartney som var i det inspirerte hjørne, kontaktet Mike Leander i stedet. De to hadde møtt hverandre før; nærmere bestemt 11. oktober 1965 da de begge var i Decca Studios hvor Marianne Faithfull spilte inn sin versjon av «Yesterday».^[3] Leander ankom McCartneys hjem i Cavendish Avenue i London og ble dermed tildelt oppgaven med å skrive arrangementet. Det George Martin anså som utålmodighet fra McCartney side, ble han såret over. McCartney har beklaget dette i intervjuer.^[4]^[5]

Innspilling

George Harrison og Ringo Starr fikk ikke tildelt noen oppgaver da «She's Leaving Home» ble innspilt 17. mars 1967 i Abbey Road Studios. McCartney og Lennon var muligens heller ikke tilstede, siden kun instrumentene var planlagt å bli festet til teip. Tilstede i studio var 4 personer på fiolin, 4 på bratsj, 2 på cello, 1 på kontrabass og en på harpe. Sistnevnte instrument ble spilt av Sheila Bromberg og hun var den første kvinnelige musiker som The Beatles benyttet. George Martin dirigerte musikerne etter Leanders arrangement, og gjorde kun noen få justeringer. Seks tagninger ble innspilt og alle fire spor ble benyttet. Tre dager senere ble både tagning 1 og 6 forsøkt overført til nye firesporsteiper med den forskjell at de fire sporene fra den opprinnelige teipen, nå utgjorde to spor på den nye. Dermed kunne McCartney og Lennon legge på sine vokalbidrag to ganger.^[3]^[6]

Musikere og instrumenter

Paul McCartney: vokal
John Lennon: vokal (kun i refrengene)
Erich Gruenberg: fiolin
Derek Jacobs: fiolin
Trevor Williams: fiolin
Jose Luis García: fiolin
John Underwood: bratsj
Stephen Shingles: bratsj
Dennis Vigay: cello
Alan Dalziel: cello
Gordon Pearce: kontrabass
Sheila Bromberg: harpe

10. april 1967 var McCartney i Los Angeles på besøk i studio hvor The Beach Boys gjorde opptak. Han fikk anledning til å fremføre «She's Leaving Home» på piano. Brian Wilson og hans kone skal viss nok ha brast i gråt siden de syntes sangen var så nydelig.^[7]^[8]

Paul McCartney konsertdebutertet 21. september 2002 med «She's Leaving Home» i Milwaukee og hadde den på repertoaret fram til og med 1. juni 2003 da han spilte i Liverpool. Et opptak ble utgitt på albumet Back in the World (utgitt 17. mars 2003).^[9]

Melaine Coe

Det McCartney helt sikkert ikke var klar over da han leste Daily Mail i februar 1967, var at samme jenta i artikkelen hadde han faktisk møtt fire år tidligere i et Ready, Steady, Go TV-program. Da var Coe en av fire jenter som danset og mimet etter «Let's Jump the Broomstick» med Brenda Lee. Dette var en konkurranse hvor McCartney skulle velge ut vinneren, og han valgte faktisk Coe.

I intervjuer har Coe redegjort for årsaken til at hun rømte hjemmefra. Hun hadde et anstrengt forhold til sin mor som holdt en streng oppdragelse. Faren var for feig til å motsi moren til tross for at han ofte var uenig med sin kone på mange punkter. Coe likte for eksempel Marianne Faithfull og ville kle seg som henne. En dag fant hun en t-skjorte revet i stykker grunnet at moren ikke likte den. Da moren fant p-piller som Coe brukte, ble disse spylt ned i toalettet. Moren likte heller ingen av Coe sine venninner. Til tross for materielle goder i hjemmet, følte hun at hun var i fengsel der, mens når hun var ute og danset, var hun «fri som fuglen».

Coe skjønte fort at «She's Leaving Home» handlet nettopp om henne, og var overrasket over hvor mye av den fiktive teksten faktisk stemte overrens med fakta. Da hun rømte, hadde hun avtale med å møte sin daværende kjæreste, men han jobbet som kortdeler på et kasino, og var altså ikke fra motor bransjen.^[10]^[11]^[12]^[13]^[14]

Norsk versjon

Lillebjørn Nilsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Se, der reiser hun».

Innspilling

Åse Kleveland. Utgitt på LP-platen Midt på natta (Philips 6317 038) i 1975.

Referanser

^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 200/201
^ Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now. New York: Henry Houston, Texas, USA: Holt and Company. ISBN 0-8050-5249-6 s. 315/316/317
^ ^a ^b Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions s. 103
^ Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now s. 315/316/317
^ «Paul & Linda McCartney – Playboy intervju 1984». Arkivert fra originalen 10. november 2012. Besøkt 17. juli 2012.
^ Martin, George (1995) Summer Of Love: The Making Of Sgt Pepper. London: Pan Books (paperback utgave). ISBN 0-330-34210-X s 135
^ Rolling Stone om «She's Leaving Home».
^ Lewisohn, Mark (1990) The Beatles Day By Day. New York, Harmony Books. ISBN 0-517-57750-X s. 89
^ Informasjon fra Paul McCartneys offisielle webside.
^ Paul McCartney utnevner Melaine Coe som vinner.
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. februar 2012. Besøkt 17. juli 2012.
^ The Guardian 13. desember 2008 People inspired pop songs muses.
^ http://www.dailymail.co.uk/femail/article-567024/Shes-leaving-home---The-woman-inspired-Beatles-classic-quit-Spanish-house-built-illegally.html
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 17. juli 2012.

Eksterne lenker

Autoritetsdata

[1] Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 200/201

[2] Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now. New York: Henry Houston, Texas, USA: Holt and Company. ISBN 0-8050-5249-6 s. 315/316/317

[Lewisohn,_Mark_1988-3] Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions s. 103

[4] Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now s. 315/316/317

[5] «Paul & Linda McCartney – Playboy intervju 1984». Arkivert fra originalen 10. november 2012. Besøkt 17. juli 2012.

[6] Martin, George (1995) Summer Of Love: The Making Of Sgt Pepper. London: Pan Books (paperback utgave). ISBN 0-330-34210-X s 135

[7] Rolling Stone om «She's Leaving Home».

[8] Lewisohn, Mark (1990) The Beatles Day By Day. New York, Harmony Books. ISBN 0-517-57750-X s. 89

[9] Informasjon fra Paul McCartneys offisielle webside.

[10] Paul McCartney utnevner Melaine Coe som vinner.

[11] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. februar 2012. Besøkt 17. juli 2012.

[12] The Guardian 13. desember 2008 People inspired pop songs muses.

[13] ttp://www.dailymail.co.uk/femail/article-567024/Shes-leaving-home---The-woman-inspired-Beatles-classic-quit-Spanish-house-built-illegally.html

[14] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 17. juli 2012.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]