Brenda Lee

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Brenda-Lee og Peter Denton

Brenda Lee (født 11. desember 1944 i Atlanta i Georgia i USA), opprinnelig Brenda Mae Tarpley, er en amerikansk sangerinne innen pop- og countrysjangeren. Hun var svært populær på begynnelsen av 1960-tallet og huskes spesielt for sin særegne, vakre stemme.[trenger referanse]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lee vokste opp i fattigdom i Midtvesten. Foreldrene livnærte seg som løsarbeidere i landbruket og var baptister. Familien hadde en liten radio som tidlig fanget hennes nysgjerrighet. Hennes musikalitet ble oppdaget da hun to år gammel begynte å gjenta sanger hun hadde hørt.[trenger referanse]

Barnestjerne[rediger | rediger kilde]

Foreldrene oppdaget at de kunne tjene penger på Brendas talent. Uten sjenanse sang hun nærmest hvor som helst og for hvem det skulle være.[trenger referanse] Det sies at hun betalte en del av foreldrenes matutgifter ved å synge sittende på butikkdiskene.[trenger referanse] I femårsalderen opptrådte hun regelmessig med solosang i kirken på søndager. Seks år gammel vant hun en lokal skoletalentkonkurranse. Førsteprisen var en live opptreden på showet Starmakers Revue som ble hennes gjennombrudd.[trenger referanse] Brenda Lee var en sensasjon. Publikum ble overveldet av stemmen hennes og forlangte ekstranumre.[trenger referanse] Nyheten om den lille jenta med den store stemmen spredte seg raskt og banet vei for opptredener i en lang rekke radio- og tv-show. Suksess med sangen «Dynamite» og hennes beskjedne kroppshøyde gav henne tilnavnet Little Miss Dynamite.

I 1956 inngikk hun platekontrakt med Decca Records. I begynnelsen gikk det mest i country- og rockabillysanger, men hun orienterte seg snart i retning av mer rendyrket popmusikk. Det kommersielle gjennombruddet startet i Europa, senere fulgte USA.[trenger referanse] The Beatles var hennes oppvarmingsband på en turne i Storbritannia i 1960, to år før de selv slo igjennom.[trenger referanse]

Som popstjerne hadde hun sin glansperiode i første halvdel av 1960-tallet. Den første topp-10 hiten, den kvikke «Sweet Nothin's» kom i 1959. Frem til 1965 fulgte hitsingler på rekke og rad, mange av dem såre ballader om ulykkelig kjærlighet som for eksempel «I'm sorry», «All Alone Am I», «Losing You» og «Fool #1»

Som voksen sangerinne[rediger | rediger kilde]

På midten av 1960-tallet endret Lee musikalsk retning ved gradvis å vende tilbake til countrymusikken. Omtrent samtidig viste stemmen hennes tegn til slitasje.[trenger referanse] Etter den siste topp-20 hiten «Coming on strong» i 1966 havnet platene hennes lenger ned på hitlistene. På 1970-tallet opplevde hun igjen listeplasseringer, men ikke så imponerende som i årene 1960-1964. Den siste hiten hadde hun i 1985 med «Hallelujah, I Love Her So» der hun sang duett med George Jones.

Lee regnes som en av de første betydelige kvinnelige popstjernene.[trenger referanse] Hun er den kvinnelige artisten som hadde flest listeplasseringer gjennom hele 1960-tallet,[trenger referanse] og det til tross for at hennes glansperiode begrenset seg til årene 1960-1965. Totalt platesalg er anslått til ca. 100 millioner.[trenger referanse]

Lee fortsatte med sporadiske opptredener som countryartist. I 1997 ble hun medlem av Country Music Hall of Fame og i 2002 fikk hun plass i Rockens æresgalleri (Rock and Roll Hall of Fame and Museum). I Norge er hun i dag kanskje mest kjent for sangen «Rockin' around the christmas tree» som ved juletider er en årviss gjenganger i radio og på samleplater.[trenger referanse]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Lee var autodidakt og fikk aldri noen formell musikkundervisning. Hun skapte sensasjon med sin særegne stemme og helprofesjonelle syngestil.[trenger referanse] Med sin kombinasjon av kraftfullhet, lette heshet og sjelfulle toneleie gjorde stemmen henne kjent som en av de fremste eksponentene for den såkalte Nashville sound:[trenger referanse] melankolske sanger formet rundt et polert musikalsk arrangement med bakgrunnskor og klassiske instrumenter som strykeinstrumenter og blåsere.

Singler[rediger | rediger kilde]

Disse singlene nådde topp20-listene på Billboard Hot 100, Hot Country Singles & Tracks eller Hot Adult Contemporary Tracks i henholdsvis USA eller Storbritannia.

  • One Step At a Time (1957) US Pop #43, US C&W #15
  • Sweet Nothin's (1960) US Pop #4 / UK #4
  • I'm Sorry (1960) US Pop #1 / UK #12
  • That's All You Gotta Do (1960) US Pop #6
  • I Want to Be Wanted (1960) US Pop #1 / UK #31
  • *Rockin' Around the Christmas Tree (1960) US Pop #14 / UK #6
  • Emotions (1961) US Pop #7 / UK #45
  • You Can Depend On Me (1961) US Pop #6
  • Dum Dum (1961) US Pop #4 / UK #22
  • Fool #1 (1961) US Pop #3 / UK #38
  • Let's Jump the Broomstick (1961) UK #12
  • Break It to Me Gently (1962) US Pop #2 / UK #46
  • Everybody Loves Me But You (1962) US Pop #6, US AC #2
  • All Alone Am I (1962) US Pop #3, US AC #1 / UK #7
  • Heart In Hand (1962) US Pop #15, US AC #4
  • It Started All Over Again (1962) US Pop #29 / UK #15
  • Here Comes That Feelin' (1962) US Pop #89 / UK #5
  • Speak to Me Pretty (1962) UK #3
  • Your Used to Be (1963) US Pop #28, US AC #12
  • I Wonder (1963) US Pop #25, US AC #9
  • Losing You (1963) US Pop #6, US AC #2 / UK #10
  • My Whole World Is Falling Down (1963) US Pop #24, US AC #8
  • The Grass Is Greener (1963) US Pop #17, US AC #7
  • Alone With You (1964) US Pop #48, US AC #8
  • As Usual (1964) US Pop #12, US AC #5 / UK #5
  • Is It True? (1964) US Pop #17 / UK #17
  • Think (1964) US Pop #25, US AC #4 / UK #26
  • When You Loved Me (1964) US Pop #47, US AC #8
  • Rusty Bells (1965) US Pop #33, US AC #8
  • Too Many Rivers (1965) US Pop #13, US AC #2 / UK #22
  • Truly, Truly True (1965) US Pop #54, US AC #9
  • Coming On Strong (1966) US Pop #11
  • Johnny One Time (1969) US Pop #41, US C&W #50, US AC #3
  • Nobody Wins (1973) US Pop #70, US C&W #5
  • Sunday Sunrise (1973) US C&W #6
  • Wrong Ideas (1974) US C & W #6
  • Big Four Poster Bed (1974) US C&W #4
  • Rock On Baby (1975) US C&W #6
  • He's My Rock (1975) US C&W #8
  • Tell Me What It's Like (1979) US C&W #8
  • The Cowgirl And The Dandy (1980) US C&W #10
  • Broken Trust (w/Oak Ridge Boys, 1980) US C&W #9
  • Hallelujah, I Love You So (w/George Jones, 1985) US C&W #15

Noter:

  • *"Rockin' Around the Christmas Tree" befant seg totalt 25 uker på Billboards julesingelliste hvor den dukket opp hvert år mellom 1963 og 1969 og igjen i 1973, 1983 og 1984. I 1997 nådde den sekstendeplass på Adult Contemporary chart.
  • Andre Brenda Lee singler som nådde the Billboard Christmas chart inkluderer: "Jingle Bell Rock" (#10 i 1964 og #8 i 1967), "This Time of the Year" (#12 i 1964), og "Christmas Will Be Just Another Lonely Day" (#24 i 1964).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brenda Lee: Little Miss Dynamite. New York: Hyperion 2002. ISBN 0-7868-6644-6
  • Siegfried Schmidt-Joos; Barry Graves: Rock-Lexikon / mit Diskographien von Bernie Sigg. (7.,) aktualisierte und erweiterte Auflage (126.-155.Tsd.), Rowohlt, Hamburg 1975 (Rororo, Handbuch; 6177), 980-ISBN 3-499-16177-X
  • Rüdiger Bloemeke: "Live in Germany", Voodoo Verlag, Hamburg 2008 ISBN 978-3-00-023781-2
  • Nik Cohn: AWopBopaLooBopALopBamBoom-Pop History, Rowohlt Taschenbuch Verlag, Reinbek bei Hamburg 1971, ISBN 3-499-11542-5, S.69/70