Hopp til innhold

Brenda Lee

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brenda Lee
FødtBrenda Mae Tarpley
11. des. 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
Grady Memorial Hospital
BeskjeftigelseSanger, låtskriver Rediger på Wikidata
Utdannet vedMaplewood Comprehensive High School
Hollywood Professional School
NasjonalitetUSA
UtmerkelserGrammy Lifetime Achievement Award
Rock and Roll Hall of Fame (2002)[5]
Musikalsk karriere
PseudonymLittle Miss Dynamite, Brenda Lee
SjangerRock and roll, estrada, countrymusikk, popmusikk[6]
InstrumentVokal[7]
Aktive år1951
PlateselskapDecca Records, Charly Records, MCA Records
Nettstedhttp://www.brendalee.com/
IMDbIMDb

Brenda Lee, opprinnelig Brenda Mae Tarpley, (født 11. desember 1944 i Atlanta i Georgia i USA)[8] er en amerikansk sangerinne innen pop- og countrysjangeren. Hun var svært populær på begynnelsen av 1960-tallet.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Lee vokste opp i fattigdom i Sørstatene. Foreldrene livnærte seg som løsarbeidere i landbruket og var baptister. Familien hadde en liten radio som tidlig fanget hennes nysgjerrighet. Hennes musikalitet ble oppdaget da hun to år gammel begynte å gjenta sanger hun hadde hørt.[trenger referanse]

Barnestjerne

[rediger | rediger kilde]

Foreldrene oppdaget at de kunne tjene penger på Brendas talent. Uten sjenanse sang hun nærmest hvor som helst og for hvem det skulle være.[trenger referanse] Det sies at hun betalte en del av foreldrenes matutgifter ved å synge sittende på butikkdiskene.[trenger referanse] I femårsalderen opptrådte hun regelmessig med solosang i kirken på søndager. Seks år gammel vant hun en lokal skoletalentkonkurranse. Førsteprisen var en live opptreden på showet Starmakers Revue som ble hennes gjennombrudd.[trenger referanse] Brenda Lee var en sensasjon. Publikum ble overveldet av stemmen hennes og forlangte ekstranumre.[trenger referanse] Nyheten om den lille jenta med den store stemmen spredte seg raskt og banet vei for opptredener i en lang rekke radio- og tv-show. Suksess med sangen «Dynamite» og hennes beskjedne kroppshøyde gav henne tilnavnet Little Miss Dynamite.

I 1956 inngikk hun platekontrakt med Decca Records. I begynnelsen gikk det mest i country- og rockabillysanger, men hun orienterte seg snart i retning av mer rendyrket popmusikk. Det kommersielle gjennombruddet startet i Europa, senere fulgte USA.[trenger referanse] The Beatles var hennes oppvarmingsband på en turne i Storbritannia i 1960, to år før de selv slo igjennom.[trenger referanse]

Som popstjerne hadde hun sin glansperiode i første halvdel av 1960-tallet. Den første topp-10 hiten, den kvikke «Sweet Nothin's» kom i 1959. Frem til 1965 fulgte hitsingler på rekke og rad, mange av dem såre ballader om ulykkelig kjærlighet som for eksempel «I'm sorry», «All Alone Am I», «Losing You» og «Fool #1».

Som voksen sangerinne

[rediger | rediger kilde]
Brenda-Lee og Peter Denton

På midten av 1960-tallet endret Lee musikalsk retning ved gradvis å vende tilbake til countrymusikken. Omtrent samtidig viste stemmen hennes tegn til slitasje.[trenger referanse] Etter den siste topp-20 hiten «Coming on strong» i 1966 havnet platene hennes lenger ned på hitlistene. På 1970-tallet opplevde hun igjen listeplasseringer, men ikke så imponerende som i årene 1960-1964. Den siste hiten hadde hun i 1985 med «Hallelujah, I Love Her So» der hun sang duett med George Jones.

Lee regnes som en av de første betydelige kvinnelige popstjernene.[trenger referanse] Hun er den kvinnelige artisten som hadde flest listeplasseringer gjennom hele 1960-tallet,[trenger referanse] og det til tross for at hennes glansperiode begrenset seg til årene 1960-1965. Totalt platesalg er anslått til ca. 100 millioner.[trenger referanse]

Lee fortsatte med sporadiske opptredener som countryartist. I 1997 ble hun medlem av Country Music Hall of Fame[9] og i 2002 fikk hun plass i Rock and Roll Hall of Fame. I Norge er hun i dag kanskje mest kjent for sangen «Rockin' around the christmas tree» som ved juletider er en årviss gjenganger i radio og på samleplater.[trenger referanse]

Lee var autodidakt og fikk aldri noen formell musikkundervisning. Hun skapte sensasjon med sin særegne stemme og helprofesjonelle syngestil.[trenger referanse] Med sin kombinasjon av kraftfullhet, lette heshet og sjelfulle toneleie gjorde stemmen henne kjent som en av de fremste eksponentene for den såkalte Nashville sound:[trenger referanse] melankolske sanger formet rundt et polert musikalsk arrangement med bakgrunnskor og klassiske instrumenter som strykeinstrumenter og blåsere.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

[rediger | rediger kilde]

1950–tallet og 1960–tallet

[rediger | rediger kilde]
  • Grandma, What Great Songs You Sang! (1959)
  • Brenda Lee (1960)
  • This Is...Brenda (1960)
  • Emotions (1961)
  • All the Way (1961)
  • Sincerely (1962)
  • Brenda, That's All (1962)
  • All Alone Am I (1963)
  • "Let Me Sing" (1963)
  • By Request (1964)
  • Merry Christmas from Brenda Lee (1964)
  • Brenda Lee Sings Top Teen Hits (1965)
  • The Versatile Brenda Lee (1965)
  • Too Many Rivers (1965)
  • One Rainy Night in Tokyo (1965)
  • Bye Bye Blues (1966)
  • Coming on Strong (1966)
  • Reflections in Blue (1967)
  • For the First Time (med Pete Fountain) (1968)
  • Johnny One Time (1969)

1970–tallet

[rediger | rediger kilde]
  • Memphis Portrait (1970)
  • Brenda (1973)
  • New Sunrise (1973)
  • Brenda Lee Now (1974)
  • Sincerely, Brenda Lee (1975)
  • L.A. Sessions (1976)

1980-tallet

[rediger | rediger kilde]

1990-tallet og 2000-tallet

[rediger | rediger kilde]
  • Brenda Lee (1991)
  • A Brenda Lee Christmas (1991)
  • 21 All-Time Greatest Hits(nyinnspillinger) (1996)
  • Precious Memories: Favorite Gospel Songs (1997)
  • Gospel Duets with Treasured Friends (2007)

Disse singlene nådde topp20-listene på Billboard Hot 100, Hot Country Singles & Tracks eller Hot Adult Contemporary Tracks i henholdsvis USA eller Storbritannia.

  • One Step At a Time (1957) US Pop #43, US C&W #15
  • Sweet Nothin's (1960) US Pop #4 / UK #4
  • I'm Sorry (1960) US Pop #1 / UK #12
  • That's All You Gotta Do (1960) US Pop #6
  • I Want to Be Wanted (1960) US Pop #1 / UK #31
  • *Rockin' Around the Christmas Tree (1960) US Pop #14 / UK #6
  • Emotions (1961) US Pop #7 / UK #45
  • You Can Depend On Me (1961) US Pop #6
  • Dum Dum (1961) US Pop #4 / UK #22
  • Fool #1 (1961) US Pop #3 / UK #38
  • Let's Jump the Broomstick (1961) UK #12
  • Break It to Me Gently (1962) US Pop #2 / UK #46
  • Everybody Loves Me But You (1962) US Pop #6, US AC #2
  • All Alone Am I (1962) US Pop #3, US AC #1 / UK #7
  • Heart In Hand (1962) US Pop #15, US AC #4
  • It Started All Over Again (1962) US Pop #29 / UK #15
  • Here Comes That Feelin' (1962) US Pop #89 / UK #5
  • Speak to Me Pretty (1962) UK #3
  • Your Used to Be (1963) US Pop #28, US AC #12
  • I Wonder (1963) US Pop #25, US AC #9
  • Losing You (1963) US Pop #6, US AC #2 / UK #10
  • My Whole World Is Falling Down (1963) US Pop #24, US AC #8
  • The Grass Is Greener (1963) US Pop #17, US AC #7
  • Alone With You (1964) US Pop #48, US AC #8
  • As Usual (1964) US Pop #12, US AC #5 / UK #5
  • Is It True? (1964) US Pop #17 / UK #17
  • Think (1964) US Pop #25, US AC #4 / UK #26
  • When You Loved Me (1964) US Pop #47, US AC #8
  • Rusty Bells (1965) US Pop #33, US AC #8
  • Too Many Rivers (1965) US Pop #13, US AC #2 / UK #22
  • Truly, Truly True (1965) US Pop #54, US AC #9
  • Coming On Strong (1966) US Pop #11
  • Johnny One Time (1969) US Pop #41, US C&W #50, US AC #3
  • Nobody Wins (1973) US Pop #70, US C&W #5
  • Sunday Sunrise (1973) US C&W #6
  • Wrong Ideas (1974) US C & W #6
  • Big Four Poster Bed (1974) US C&W #4
  • Rock On Baby (1975) US C&W #6
  • He's My Rock (1975) US C&W #8
  • Tell Me What It's Like (1979) US C&W #8
  • The Cowgirl And The Dandy (1980) US C&W #10
  • Broken Trust (w/Oak Ridge Boys, 1980) US C&W #9
  • Hallelujah, I Love You So (w/George Jones, 1985) US C&W #15

Noter:

  • *"Rockin' Around the Christmas Tree" befant seg totalt 25 uker på Billboards julesingelliste hvor den dukket opp hvert år mellom 1963 og 1969 og igjen i 1973, 1983 og 1984. I 1997 nådde den sekstendeplass på Adult Contemporary chart.
  • Andre Brenda Lee singler som nådde the Billboard Christmas chart inkluderer: "Jingle Bell Rock" (#10 i 1964 og #8 i 1967), "This Time of the Year" (#12 i 1964), og "Christmas Will Be Just Another Lonely Day" (#24 i 1964).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID tarpleybren[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Nederlandse Top 40, Nederlandse Top 40 artist ID brenda-lee, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66w9qxv, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID brenda-lee[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  7. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 2339, Wikidata Q99181182 
  8. ^ Jon Vidar Bergan: Store rock- og popleksikon, Kunnskapsforlaget 2006; oppslag om Brenda Lee, side 527.
  9. ^ Jonathan Bernstein: «Inside the Life of Brenda Lee, the Pop Heroine Next Door», Rolling Stone 20. februar 2018; besøkt 25. februar 2024. (Arkivert eksemplar hos Wayback Machine.)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Brenda Lee: Little Miss Dynamite. New York: Hyperion 2002. ISBN 0-7868-6644-6
  • Siegfried Schmidt-Joos; Barry Graves: Rock-Lexikon / mit Diskographien von Bernie Sigg. (7.,) aktualisierte und erweiterte Auflage (126.-155.Tsd.), Rowohlt, Hamburg 1975 (Rororo, Handbuch; 6177), 980-ISBN 3-499-16177-X
  • Rüdiger Bloemeke: "Live in Germany", Voodoo Verlag, Hamburg 2008 ISBN 978-3-00-023781-2
  • Nik Cohn: AWopBopaLooBopALopBamBoom-Pop History, Rowohlt Taschenbuch Verlag, Reinbek bei Hamburg 1971, ISBN 3-499-11542-5, S.69/70

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]