Sapodillefamilien
| Sapodillefamilien | |
|---|---|
 Chrysophyllum viridifolium | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Sapotaceae Juss. |
| Norsk(e) navn: | sapodillefamilien |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | planter |
| Gruppe: | blomsterplanter |
| Gruppe: | egentlige tofrøbladete planter |
| Gruppe: | asterider |
| Orden: | lyngordenen |
| Antall arter: | ca. 1100 |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | pantropisk |
| Delgrupper: |
se egen seksjon |
Sapodillefamilien (Sapotaceae) er en plantefamilie i lyngordenen (Ericales).
Artene er busker og trær, som regel med melkesaft. Bladene sitter som regel spredt og er læraktige og helrandede. Blomstene er tvekjønnede eller enkjønnede, og sitter som regel flere sammen i bladhjørnene. Begeret kan være 1 krans med 4–6 begerblad, eller 2 kranser med 2–4 begerblad hver. Krona har opptil dobbelt så mange fliker som antall begerblad. Pollenbærerne er like mange som og sitter motsatt av kronflikene i 2–3 kranser. Fruktknuten er oversittende og har 4–5 kammer med 1 frøemne i hver. Frukten er et bær eller en steinfrukt. Frøene er store og brune.
Sapodillefamilien har en pantropisk utbredelse og omfatter omtrent 1100 arter. Artsrikdommen er spesielt stor i regnskogen i Amazonas. Her er det på ett hektar funnet 44 trær som tilhører 23 ulike arter. Noen arter finnes i subtropisk klima, for eksempel Sideroxylon i USA og på Kanariøyene og Madeira.
Fossilt pollen viser sapodillefamilien hadde stort mangfold i Europa i eocen for 55,8–41,2 millioner år siden med representanter for alle tre underfamilier. Familien vokste i Europa fram til pliocen, men den forsvant helt da klimaet ble kaldere, og istidene begynte.[1][2]
Mange av artene har spiselige frukter som lokalt er viktige, for eksempel flere typer sapote i Mexico og Mellom-Amerika. Sapodilletreet (Manilkara zapota) gir frukten sapodilleeple og melkesaft, chicle, som brukes til produksjon av tyggegummi. Mirakelbær (Synsepalum dulcificum) forvandler sur smak til søtt, og brukes i noen grad som krydder. Frøene til argantre (Argania spinosa) i Marokko brukes til å produserere arganolje, og sheasmør lages av frøene til smørtreet (Vitellaria paradoxa). Guttaperka fremstilles av melkesaften til flere arter i Sørøst-Asia.
Delgrupper[rediger | rediger kilde]
Familien omfatter 1100–1275 arter fordelt på 3 underfamilier og 53 slekter. Kun et utvalg av slektene og artene er nevnt nedenfor.[3][4][5][6]
- underfamilie Sarcospermatoideae – 2 slekter
- Eberhardtia – 3 arter i Sør-Kina, Laos og Vietnam
- Sarcosperma – 11 arter i Sør-Kina og Sørøst-Asia
- underfamilie Sapotoideae
- stamme Glueminae – 2 slekter i tropisk Afrika
- stamme Mimusopeae – 14 slekter
- Manilkara – 80 arter, pantropisk
- sapodilletre (Manilkara zapota)
- Mimusops – 50 arter, palaeotropisk
- Vitellaria – 1 art, tropisk Afrika
- smørtre (Vitellaria paradoxa)
- Manilkara – 80 arter, pantropisk
- stamme Isonandreae – 7 slekter
- Madhuca – 110 arter i tropisk Asia og Australia
- Palaquium – 120 arter i tropisk Asia, Australia og på stillehavsøyene
- stamme Sideroxyleae – 1 slekt
- Sideroxylon – 75 arter, pantropisk
- Sideroxylon canariense
- Sideroxylon marginatum
- Sideroxylon mirmulans
- argantre (Sideroxylon spinosum) – ofte regnet til en egen slekt, Argania
- Sideroxylon – 75 arter, pantropisk
- stamme Tseboneae – 3 slekter på Madagaskar[7]
- underfamilie Chrysophylloideae
- stamme Chrysophylleae – 17 slekter
- Chrysophyllum – 80 arter, pantropisk
- stjerneeple (Chrysophyllum cainito)
- Chrysophyllum oliviforme
- Micropholis – 38 arter fra sørlige Mexico til tropisk Sør-Amerika
- Pouteria – kanskje 235 arter, pantropisk
- gulsapote (Pouteria caimito)
- amarillosapote (Pouteria campechiana)
- lúcuma (Pouteria lucuma)
- storsapote (Pouteria sapota)
- Pycnandra – 66 arter på Ny-Caledonia
- Synsepalum – 36 arter i tropisk Afrika
- mirakelbær (Synsepalum dulcificum)
- Chrysophyllum – 80 arter, pantropisk
- stamme Omphalocarpeae – 4 slekter, palaeotropisk
- incertae sedis – 3 slekter
- stamme Chrysophylleae – 17 slekter
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ch.-Ch. Hofmann (2018). «Light and scanning electron microscopic investigations of pollen of Ericales (Ericaceae, Sapotaceae, Ebenaceae, Styracaceae and Theaceae) from five lower and mid-Eocene localities». Botanical Journal of the Linnean Society. 187 (4): 550–578. ISSN 1095-8339. doi:10.1093/botlinnean/boy035.
- ^ G. Jiménez-Moreno m.fl. (2007). «Neogene flora, vegetation and climate dynamics in southeastern Europe and the northeastern Mediterranean». I M. Williams m.fl. Deep-Time Perspectives on Climate Change: Marrying the Signal from Computer Models and Biological Proxies (PDF). London: The Micropalaeontological Society, Special Publications. The Geological Society. s. 503–516. ISBN 978-1-86239-240-3.
- ^ U. Swenson og A.A. Anderberg (2005). «Phylogeny, character evolution, and classification of Sapotaceae (Ericales)». Cladistics. 21 (2): 101–130. ISSN 1096-0031. doi:10.1111/j.1096-0031.2005.00056.x.
- ^ J.E.E. Smedmark, U. Swenson og A.A. Anderberg (2006). «Accounting for variation of substitution rates through time in Bayesian phylogeny reconstruction of Sapotoideae (Sapotaceae)». Molecular Phylogenetics and Evolution. 39 (3): 706–721. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2006.01.018.
- ^ G. Stride, S. Nylinder og U. Swenson (2014). «Revisiting the biogeography of Sideroxylon (Sapotaceae) and an evaluation of the taxonomic status of Argania and Spiniluma». Australian Systematic Botany. 27 (2): 104–118. ISSN 1446-5701. doi:10.1071/SB14010.
- ^ U. Swenson, S. Nylinder og J. Munzinger (2014). «Sapotaceae biogeography supports New Caledonia being an old Darwinian island». Journal of Biogeography. 41 (4): 797–809. ISSN 1365-2699. doi:10.1111/jbi.12246.
- ^ L. Gautier m.fl. (2013). «A new species, genus and tribe of Sapotaceae, endemic to Madagascar». Taxon. 62 (5): 972–983. ISSN 1996-8175. JSTOR taxon.62.5.972. doi:10.12705/625.17.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «Sapotaceae». APWEbsite. Besøkt 1. mai 2020.
- «Sapotaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 1. mai 2020.
- «Sapotaceae». Flora of China. Besøkt 1. mai 2020.
- M.H.Terra-Araujo m.fl. (2015). «Species tree phylogeny and biogeography of the Neotropical genus Pradosia (Sapotaceae, Chrysophylloideae)». Molecular Phylogenetics and Evolution. 87: 1–13. ISSN 1055-7903. doi:10.1016/j.ympev.2015.03.007.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Sapodillefamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Sapodillefamilien i Encyclopedia of Life
- (en) Sapodillefamilien i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Sapodillefamilien hos Artsdatabanken
- (en) Sapodillefamilien hos Fossilworks
- (en) Sapodillefamilien hos ITIS
- (en) Sapodillefamilien hos NCBI
- (en) Sapodillefamilien hos The International Plant Names Index
- (en) Sapodillefamilien hos Tropicos
- (en) Kategori:Sapotaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Sapotaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
