Hopp til innhold

Vinskvetten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Salhusvinskvetten»)
Vinskvetten
Vinskvetten på scenen i Stavanger i 2006.
Foto: Jarvin
Tidligere navnSalhus Vinskvetten
Musikalsk karriere
SjangerRevy
Aktive år1975–
NettstedOffisiell hjemmeside
Medlemmer
Bjørn Jensen, Gunnar Låstad, Arild Totland, Jarle Farestveit, Øyvind Østerbø, Gunnar Polden
Vinskvetten på Commons

Vinskvetten, også kjent som Salhus Vinskvetten, er en revy- og musikkgruppe som har vært aktiv fra 1975, med noen års opphold rundt 2010. Gruppen har sitt tilholdssted i Salhus i Åsane bydel i Bergen og var opprinnelig en parodi på Salhuskvintetten. Gruppen har gitt ut syv album og ett samlealbum. Tre av albumene solgte til gullplate. De har også gitt ut to DVD-plater.

Gruppen er en av de største revygruppene på Vestlandet, og stort sett hele platesalget har skjedd der. Det er også der de turnerer, og de har i liten grad blitt kjent utenfor landsdelen. Gruppen utmerker seg med sin bruk av strilamål og tekster som er humoristiske miljøskildringer fra de små industribygdene som ligger rundt Bergen.

Etter en varierende besetning de første årene stabiliserte Vinskvetten seg med seks medlemmer, fem musikere og en tekniker, rundt 1986. Disse holdt sammen fram til gruppen ble oppløst i 2009 med showet No kjem dei tre siste, som gikk for fulle hus i mange måneder i Bergen.

I 2012 satte de opp showet Me gjer oss aldri i Bergen. Dette ble en suksess, og ble satt opp på nytt høsten 2013.[1]

I 2019 gjorde gruppen comeback med albumet Dei fem UimotSlåelige.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Dette ombygde fjøset i Salhus var i mange år Vinskvettens øvingslokale.

Forsiktig start (1975–1986)

[rediger | rediger kilde]

Kimen til det som skulle bli Salhus Vinskvetten startet i miljøet rundt fotballaget til Norna-Salhus i 1975. Dette var første år idrettslaget stilte med et fotballag, og dette spilte i daværende 6. divisjon. Det hadde lenge vært tradisjon med en årlig revy i Salhus, Salhusrevyen (Nornarevyen (Salhus Revy og Teater)), og Bjørn Jensen, Finn Langeland og Karl Atle Knappskog foreslo for de andre på laget at fotballaget skulle delta i revyen. Rett før jul i 1975 deltok laget i Salhusrevyen under navnet «Fotballgutta» med sang på engelsk.

To år senere meldte en gruppe fra fotballaget seg igjen på revyen, nå under navnet «Salhus Vinskvetten Vodka Cinzano», en parodi på navnet til Salhuskvintetten Olkabilamo. På revyen fremførte de blant annet sangen «Fiskarlåt» av Salhuskvintetten samt deres første egenskrevne, «Gråtetid», en norsk oversettelse av Buck Owens' låt «Crying Time» Denne opptredenen ble et vendepunkt for Salhus Vinskvetten som gruppe. Mange av spillerne fra fotballaget hoppet av, mens sju personer – Steinar Toft, Knut Langeland, Bjørn Ivar Rusten, Stein Langeland, Karl Atle Knappskog, Bjørn Jensen og Jarle Farestveit – ville være med videre. Disse begynte å jobbe med eget materiale, delvis selvskrevet og delvis oversatt fra engelsk. Fra og med revyen i 1978 hadde gruppen som regel å stille med fire nye numre i hver revy.[2]

Utover 1979 utviklet gruppen seg til å bli en mer stabil revygruppe. I mai opptrådte de for første gang utenfor Salhus, da på en basar på Mjølkeråen. Samme år ble øvingene mer regelmessige og de arrangerte også et eget juleshow. Showet fikk navnet «Stjernedryss» og ble holdt i Salhushallen. På programmet stod blant annet sangen «I fyr'n» som var den første sangen gruppen fremførte med koreografi. Sangen ble en del av gruppens repertoar i mange år. Vinskvetten ble hyret inn for en konsert under Uken på Handelshøyskolen i 1980. Dette bidro til å gjøre dem kjent utenfor Bergen, og samme sommer fikk de i oppdrag å holde åtte konserter på Måløydagene, noe de fikk 3 500 kroner for.[3]

Våren 1981 ble Bjørn Jensen kontaktet av Torbjørn Morvik som jobbet i NRK Hordaland. Programmet «Halvsju» skulle lage et program om dialekter, og Jensen ble invitert til å være med. Han fikk også med seg resten av Vinskvetten i programmet, og de sang «Halda på målet» som senere skulle bli med på deres første plate Platå. Opptredenen i «Halvsju» gjorde at de ble kontaktet for å være med i programmet «Strandhogg» da det hadde sending fra Fedje. I programmet sang Vinskvetten sangen «På Fedje e' da godt å vera» på melodien til «I fyr'n». Gruppen var nå blitt lagt merke til i NRK og ble i 1983 invitert til å lage et helaftens program sammen med Knut Midttun i NRK. Innspillingen tok ti dager og var det dyreste programmet NRK Hordaland hadde laget til da, men det ble ikke særlig godt mottatt på Marienlyst der man mente det var for mye bruk av dialekt. Programmet ble først sendt 30. april 1984. Da hadde det fått kommentarer på bergensdialekt i stedet for strilamål som gruppen bruker, og programtittelen var endret til «Livet i Rothåla» i stedet for Rothålå slik stedet heter i gruppens tekstunivers.[4][5]

I kjølvannet av TV-produksjonen spilte gruppen inn sin første singel. Den kom ut i 1984 og inneholdt sangene «Data-Dagros» og «I fyr'n». Gruppen hadde ikke trommeslager på dette tidspunktet og måtte leie inn Tor Stokke og Tormod Kayser for å spille på platen.[6]

Det hadde på dette tidspunktet skjedd en del endringer i sammensetningen av gruppen. Bjørn Ivar Rusten sluttet i 1984. Han stod oppført som medlem i «Livet i Rothåla», men var ikke med da innspillingen ble gjort, for han måtte øve til eksamen akkurat da. Knut Langeland sluttet også i 1984, mens broren hans, Stein Langeland, hadde sluttet i 1982. Karl Atle Knappskog hadde sluttet i 1981, mens Kjell Østerbø deltok sporadisk fra 1981 og tok over Bjørn Ivar Rustens plass i 1982 og frem til han gikk ut av gruppen i 1986. Da ble hans bror Øyvind Østerbø medlem. Fra 1984 til 1985 var Roald Tellevik med i gruppen som trommeslager. Han ble i 1985 etterfulgt av Arild Totland som var medlem av gruppen frem til den ble oppløst.[7] Fra 1986 til 1987 stabiliserte gruppen seg med de medlemmene som skulle bli med helt til slutt: Bjørn Jensen, Jarle Farestveit, Gunnar Låstad, Arild Totland, Gunnar Polden og Øyvind Østerbø.[8]

For innsatsen de gjorde for å utbre dialekten sin fikk Vinskvetten i 1985 «Målrockprisen» av Hordaland Mållag.[9] Samme år deltok de også i to revyer: en jubileumsrevy for Norna-Salhus og sin egen revy kalt «Potefeber». Sangene fra denne revyen skulle senere danne grunnlaget for debutalbumet deres, Platå, som kom i 1988. Allerede i 1985 ble det også diskutert om man skulle kutte ut «Salhus» fra navnet og bare hete «Vinskvetten», men dette ble avvist etter at enkelte av medlemmene truet med å forlate gruppen.

Plateutgivelser (1987–2008)

[rediger | rediger kilde]
Sangen «Dans på Grasdal» fra På nye eventyr er blitt en av Vinskvettens mest kjente sanger, og den gav også tittelen til showet No kjem dei tre siste.... Sangen omhandler en såkalt «striladans» på ungdomshuset på Grasdal.

I 1987 startet arbeidet med gruppens debutalbum. De hadde på dette tidspunktet over 40 sanger som kunne være aktuelle for en plate. Av disse ble 14 plukket ut for videre arbeid, men to av disse ble strøket før platen ble spilt inn. Innspillingen ble preget av mange problemer, og dro derfor ut i tid. Dette førte også til at folk rundt gruppen lurte på hva som skjedde med platen og spurte «Kor vært da av denna platå?», noe som skal ha gitt navn til albumet; Platå. Platå ble lansert 20. oktober 1988, samme dag som Brann spilte cupfinale. For å få oppmerksomhet i Bergen rundt lanseringen gikk de fra Salhus til Bergen sentrum med en 180 cm stor utgave av platen i en handlevogn. Salget av platen gikk tregt i starten, særlig på grunn av problemer med distribusjonen, men det tok seg opp høsten 1989 da Vinskvetten fikk en radiohit på Vestlandet med «Fergebilletøren».[10] Tilsammen solgte Platå nok til gullplate.[11]

Suksessen de opplevde med «Fergebilletøren» gav giv til arbeid med en ny plate, og arbeidet med denne begynte i 1990, både med å lage stoff til en revy og plate. Først bestemte man seg for å gi ut en singel for å utnytte suksessen med «Fergebilletøren». «Ein heit ekkel sommarhitt» kom ut 22. juni 1990. Den var laget som en slags parodi på bergensbandet Franklins sommerhit «Bombadilla Life» fra året før, men slo aldri an, tross mye spilling på radio på Vestlandet.[12] Albumet ble spilt inn over nyttår i 1991 og fikk navnet På helså laus. Også denne platen fikk problemer med distribusjonen etter utgivelsen, men dette ordnet seg relativt raskt og platen ble en suksess. Den lå i 54 uker på Hordalandstoppen og solgte 20 000 eksemplarer de første to årene den var i handelen,[13] noe som gjorde at også denne platen solgte nok til at den ble utmerket med en gullplate.[11]

I 1994 startet gruppen arbeidet med neste plate som skulle få navnet På nye eventyr og kom ut i september samme år. Platen solgte ikke like bra som På helså laus, men inneholder mange av gruppens mest kjente sanger og er ifølge Vinskvetten selv den platen de er mest fornøyd med.[5] Etter utgivelsen av denne platen hadde Vinskvetten fått et stort publikum på Vestlandet, og Eide Forlag gav i 1996 ut boken Helselaust - historien om Salhus Vinskvetten. Boken var skrevet av Bård Ose og Arne Ristesund.[14] TV 2 hadde også blitt interessert i revygruppen og Vinskvetten lagde en prøveepisode av Jul på Ullaloftet i 1995. Dette var en adventskalender etter modell av The Julekalender. Med seg hadde de Wenche Foss som forteller. TV 2 satset ikke på serien, men to sanger fra prosjektet har senere blitt gitt ut på plate; «Julapresangen» og «Tjo Hei Og Duddeli Dei.»[5]

I 1997 kom gruppens største suksess. De hadde på dette tidspunktet kuttet «Salhus» fra navnet, og het nå offisielt bare «Vinskvetten». De hadde hatt relativt stor lokal suksess med revyer og plater fram til da, men nådde et større publikum med platen Rånnyen og Kveitebollen som solgte over 35 000 eksemplarer i hovedsak på Vestlandet[5] og gav dem deres tredje gullplate.[11] Platen gjorde at EMI ble interessert i gruppen og gav dem platekontrakt. På EMI gav de ut platen Dei Beste i 2000. Dette er den eneste platen de gav ut på EMI. Etter dette gikk de tilbake til sitt eget plateselskap Pilkapala Radio. Dei Beste er som navnet tilsier en samleplate, men inneholdt også to nye sanger.[14]

Tilbake på sitt eget plateselskap gav de ut albumet Du sa det va forbi Bi Bi... i 2002. Platen ble best kjent for tittelsporet som var en parodi på danseband-sjangeren, uten at dette gjorde at salget ble særlig bra. Heller ikke neste, og siste, plate Stapp-mett som kom i 2005 solgte særlig bra. Imidlertid solgte DVD-en som også het Stapp-mett ganske bra, til tross for at også denne var rammet av kluss i forbindelse med utgivelsen.[8][15] Denne kom i 2006 og inneholdt hele revyshowet som ble laget i forbindelse med platen, samt en del dokumentarstoff om prosessen rundt platen og showet.

Avslutning (2008–2009)

[rediger | rediger kilde]

Høsten 2008 var det premiere på Vinskvettens avslutningsshow No kjem dei tre siste som gikk på Rick's Teater i Bergen i flere måneder og solgte over 30 000 billetter.[16] Interessen for showet var så stor at perioden det gikk ble utvidet flere ganger før gruppen til slutt dro på en liten turné på Vestlandet.[17] Showet ble utgitt som en dobbel-DVD i 2009. Utgivelsen var produsert i samarbeid med NRK Hordaland og inneholdt også mange av de gamle opptakene gjort av NRK og TV 2 i forbindelse med TV-programmer. Tittelen No kjem dei tre siste» er hentet fra sangen «Dans på Grasdal», som er en av Vinskvettens mest kjente sanger.

Da Vinskvetten ble oppløst i 2009 ble de regnet som en av de mest etablerte revygruppene på Vestlandet. De solgte rundt 20 000 eksemplarer av hver av platene sine[14] og hadde tilsammen solgt rundt 141 000 plater[8] og 10 000 DVD-er da de gav seg.[17] Tekst- og musikkmessig gikk de inn i en visetradisjon ledet av Salhuskvintetten og Ivar Medaas med sanger på strilamål om tematikk fra nærområdet. Gruppen ble i utgangspunktet navngitt som en godhjertet parodi på Salhuskvintetten, og før utgivelsen av På Helså laus fikk Salhus Vinskvetten sangen «Å!! Før ei suppa» til fri bruk av Salhuskvintettens frontfigur Monrad Holm Johnsen. Sangen er med på platen uten andre endringer enn at teksten er skrevet om til dialekt.[8][18]

Comeback (2012) –

[rediger | rediger kilde]

I november 2012 gjorde Vinskvetten comeback med showet Me gjer oss aldri.[19] Dette ble en stor suksess, og det ble spilt ekstraforestillinger våren og høsten 2013.[1] I forbindelse med førtiårsjubileet i 2015 satte gruppen opp en jubileumsforestilling som fikk navnet Livet i Råthåla. Forestillingen hadde premiere 14. oktober 2015.[20]

Nytt studioalbum, og revyoppsetting ved Ricks, Bergen (2019)

[rediger | rediger kilde]

I 2019 ble albumet Dei fem UimotSlåelige utgitt, samtidig som showet Mysteriet på ullalåfte fikk sin premiere på Rick's i Bergen.

Tekstunivers

[rediger | rediger kilde]
Salhus Tricotagefabrikk danner bakteppet for svært mye av Vinskvettens tekstunivers.

De fleste av Vinskvettens tekster finner sted i det samme tekstuniverset. Dette er i svært stor grad basert på bygden Salhus som ligger helt nord i Bergen kommune. Salhus er en av de gamle industribygdene rundt Bergen. Som i mange andre av disse bygdene var det tekstilindustrien som holdt til i Salhus. Salhus Tricotagefabrikk ble etablert i 1859 og Salhus Væverier noen år senere. Disse fabrikkene samlet mange innflyttere i en bygd som hadde dårlige veiforbindelser inn til byen og med mange små bygdesamfunn på øyene rundt seg. Dette skapte et særegent miljø i bygden. I en parodiert form er det dette bygdemiljøet som er bakgrunnen for Vinskvettens tekstunivers.[14][21]

Flere av gruppens tekster har politiske og samfunnssatiriske undertoner. Særlig er gruppen opptatt av vestlandskultur og forholdet mellom storbyen Bergen og småstedene på strilelandet. Dette kommer til uttrykk i tekstene, men også i en bevisst bruk av dialekt i alt gruppen har gjort. Kampen mellom by og land finner man tydelig i sanger som «Halda på målet» og «Kunstnar'n» mens for eksempel «Vestland, Vestland, kor e' du hen», «Takk før i dag» og «Kvinnekampens sex-symbol» kommenterer samfunnet rundt.[16][22]

Rothålå

[rediger | rediger kilde]

Rothålå skal være en reell plass som ligger bak fabrikken i Salhus.[23] I denne bygden, eller med innbyggere fra bygden, utspiller de fleste av Vinskvettens sanger seg. I revyer og sangtekster har universet utviklet seg og Rothålå har for eksempel fått sin egen bunad i fargene rødt, grønt og svart. Den har musefeller på skoene fordi det er tradisjonelt har vært dårlig med mat i Rothålå og ulik lengde på buksebeinene siden det er så bratte bakker i bygden. Bunaden har også en stor, flat hatt for å beskytte bæreren mot snøballer fra Miladalen.[24] Bygden skal også ha svært gamle kortradisjoner[25]

Rothåla finst faktisk, det er ikkje noko vi har funne på. Det er namnet på ein plass like bak fabrikken i Salhus, nedanfor ein stor fjellskrent

Bjørn Jensen sitert i tekstheftet til No kjem dei tre siste...

Miladalen

[rediger | rediger kilde]

Over Rothåla ligger Miladalen. I denne dalen er det alt det skumle skjer. Den skal være befolket av utflyttere, utskuddene, fra Rothålå og er plaget med innavl,[24][26] og dalen ligger i en konstant bygdekonflikt med Rothåla. I Miladalen holder også den såkalte «Balubastammen» til, uten at man vet så mye om denne. Bunaden i dalen er lik bunaden til Rothåla, bortsett fra at Miladalsbunaden har en lang lue med dusk til å vifte vekk fluer eller tørke støv.[24] Vinskvetten har gitt ut på plate både «Folketone frå Miladalen» (på Rånnyen og Kveitebollen), «Miladalspringar'n» (på På helså laus») og «Miladalsongjen» (på Platå).

Fabrikken

[rediger | rediger kilde]

Fabrikken har en stor plass i Vinskvettens tekster. En av de første sangene de skrev var «I fyr'n» som finner sted i fyrrommet på Salhus Tricotagefabrikk og ble utgitt som bonusspor CD-utgaven av Platå.[27] På samme plate blir også fabrikken bakgrunnen for teksten på «Frakkjen» uten at navnet på fabrikken blir oppgitt. Senere har fabrikken fått navnet «Ullaloftet» som for eksempel i «Belbert'n sin tale». Livene til mange av karakterene man møter i Vinskvettens tekster sentrerer seg rundt Ullaloftet og arbeidet der, og også i gruppens avslutningsshow er Fabrikken sentral, da som ansvarlig for eldrehjemmet showet finner sted i.

Belbert

[rediger | rediger kilde]

Belbert kom inn i tekstuniverset med «Diktet» som ble utgitt på På helså laus.[5] Han blir spilt av Arild Totland og har blitt en fast figur i sangene til Vinskvetten. På Rånnyen og Kveitebollen kommer det fram at han er tillitsvalgt på Ullaloftet. Belbert opptrer alltid i de samme klærne; en frakk, lue, en gammel studieveske og en sneip i munnviken og i flere sanger fremstår han som mindre begavet som for eksempel i «Da e'godt å ha forsikring» og «Takk før i dag».[28]

Bertel

[rediger | rediger kilde]

Bertel er en sentral figur i Vinskvettens tekstunivers. Figuren spilles av Bjørn Jensen, og er blant annet hovedpersonen i sangene «Takk før i dag» (på På helså laus) og «Takk for endå ein dag» (på På nye eventyr) samt i showet No kjem dei tre siste som finner sted på sykehjemmet der Bertel ligger. Han er også en av to figurer som fremfører «Troppeblues», en sang som omhandler alt som kan gi en person «the blues» i Rothålå.[29]

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Vinskvetten har gjennom årene hatt mange medlemmer som har vært innom en periode, men fra omtrent 1986 har gruppen hatt en stabil besetning med seks personer. Av disse er det fem musikere og en tekniker.

Bjørn Jensen

[rediger | rediger kilde]

Bjørn Jensen (født 1952) blir regnet som gruppens frontfigur, kreative senter[16][30] og står også for Bertel'n, en av gruppens mest sentrale figurer. Han var sentral i starten av gruppen og har vært med hele tiden. Det var Jensen som stod bak melodilinjene i sangene til Vinskvetten.[31] Etter at gruppen ble oppløst har han fortsatt med revy og hadde soloshowet On my ovn på Rick's i Bergen i 2010.[32] Solokarrieren bygger videre på rollen hans som 'Bertel' i Vinskvetten. Han har også blitt medlem av revygruppen Ausekarane sammen med blant andre Tor Endresen.[33]

Jarle Farestveit

[rediger | rediger kilde]

Jarle Farestveit (født 1956) er sammen med Bjørn Jensen den eneste som har vært med i Vinskvetten i hele gruppens levetid. Han spilte trekkspill i gruppen og hadde flere revyroller som for eksempel Ingolf Kvamme, hovedpersonen i sangen med samme navn. I starten avhadde ikke Farestveit noen fast figur, men etterhvert ble figuren Halvstein Farestveits alter ego i revyene. I tillegg til å spille trekkspill og skuespill hadde han også ansvar for rekvisita for showene.[34]

Han sluttet i Vinskvetten i 2022.[trenger referanse]

Gunnar Låstad

[rediger | rediger kilde]

Gunnar Låstad (født 1955) ble med i Vinskvetten i 1976. Han spilte piano på sin første opptreden, men gikk inn i gruppen som bassist i tillegg til at han også spilte diverse blåseinstrumenter. Låstads hovedfigur på scenen er Ruball.[35]

Arild Totland

[rediger | rediger kilde]

Arild Totland (født 28. april 1962) ble med i Vinskvetten i 1985 og debuterte med en konsert på Hulen i Bergen. Han hadde da blitt hentet inn av Gunnar Polden som kjente ham fra dansebandet Kid West. Allerede på denne konserten ikledde Totland seg kostymet som senere skulle bli kjennemerket til karakteren Belbert'n, kanskje den mest sentrale karakteren i Vinskvettens tekstunivers. Totland spiller trommer i gruppen, men på grunn av Belberts framtredende plass i tekstene har han en mer sentral plass i sceneshowet enn det man normalt forventer av en trommeslager.[36]

Øyvind Østerbø

[rediger | rediger kilde]

Øyvind Østerbø (født 1964) ble i likhet med Arild Totland med i gruppen i 1985 etter å ha vært med som vikar en stund. Han overtok plassen i gruppen etter broren sin, Kjell Østerbø, som hadde vært med i noen år. Rollefiguren hans på scenen er «Øyvind». Han spiller gitar og synger i bandet.[37]

Gunnar Polden

[rediger | rediger kilde]

Gunnar Polden (født 1959) er Vinskvettens sjåfør og lyd- og lystekniker. Som tekniker har han stor betydning for sceneshowene da gruppen bruker svært mange lyd- og lyseffekter i showene. Polden har kunstig venstrehånd, og man spekulerer fra Vinskvettens side på om han er Norges eneste enarmede lyd- og lystekniker.[38]

Tidligere medlemmer

[rediger | rediger kilde]
  • Steinar Toft
  • Finn Langeland
  • Knut Langeland
  • Stein Langeland
  • Bjørn Ivar Rusten
  • Kjell Østerbø
  • Roald Tellevik
  • Karl Atle Knappskog
  • Bjørn Knappskog
  • Arild Revheim
  • Karl Erik Martinussen
  • Nils Sveinung Tellevik
  • Terje Wedaa
  • Kåre Reigstad
  • Terje Mjølkeråen
  • Kjell Haugland (turnerte senere med Torry Enghs)
  • Arild Markussen
  • Rolf Amdahl

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Pilka Pala Radio eller Pilkapala Radio er Vinskvettens eget plateselskap. På dette selskapet har gruppen gitt ut alle platene sine bortsett fra en samleplate som ble utgitt på EMI.[trenger referanse] Gruppen har distribuert platene sine gjennom andre selskaper enn sitt eget.

Album

[rediger | rediger kilde]

Singler

[rediger | rediger kilde]
  • 1984: «Data-Dagros»»/«I fyr'n»
  • 1990: «Ein heit ekkel sommarhitt»/«Dag-gry i Miladalen»
  • 2004: «Daiane»

DVD

[rediger | rediger kilde]
  • 2006: Stapp-mett (DVD)
  • 2009: No kjem dei tre siste (DVD)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b VINSKVETTEN - "me gjer oss aldri Arkivert 21. februar 2014 hos Wayback Machine. -ba.no. Lest 10.02.14
  2. ^ Helselaust, side 26-28
  3. ^ Helselaust, side 28-29
  4. ^ Helselaust, side 29-32
  5. ^ a b c d e No kjem dei tre siste, coverhefte i DVD-utgivelsen.
  6. ^ Helselaust, side 32
  7. ^ Helselaust, side 24-25
  8. ^ a b c d Roy Hilmar Svendsen (8. september 2008). «Vinskvetten gir seg etter 33 år». NRK Hordaland. Besøkt 4. juli 2011. 
  9. ^ Helselaust, side 35
  10. ^ Helselaust, side 36-41
  11. ^ a b c Astri Knudsen (8. september 2008). «Over for Vinskvetten». BA. Besøkt 4. juli 2011. 
  12. ^ Helseslaust, side 49-50
  13. ^ Helselaust, side 51-54
  14. ^ a b c d Oppslag i Norsk pop- og rockleksikon av Siren Steen, Bård Ose og Jan Eggum, utgitt på Vega forlag. Oppsalget er hentet fra ballade.no Arkivert 18. september 2010 hos Wayback Machine. der artikkelen ble hentet 4. juli 2011.
  15. ^ Roy Hilmar Svendsen (4. februar 2007). «Tidenes strilesuksess». Nettavisen. Besøkt 4. juli 2011. [død lenke]
  16. ^ a b c «Vinskvetten». Allkunne. 16. september 2010. Besøkt 4. juli 2011. 
  17. ^ a b Roy Hilmar Svendsen (3. november 2009). «Får ikke si farvel». NRK Hordaland. Besøkt 4. juli 2011. 
  18. ^ Helselaust, side 59-60
  19. ^ Hjertelig gjensyn - bt.no. Lest 10.02.2014
  20. ^ VINSKVETTEN - Livet i Rothålå[død lenke] - Billettservice. Lest 20. mai 2015
  21. ^ Helselaust, side 13-15
  22. ^ Helselaust, side 10
  23. ^ Helselaust, side 15
  24. ^ a b c Helselaust, side 16
  25. ^ Teksthefte til Rånnyen og Kveitebollen, innledningstekst til «Tjo Hei og duddeli dei».
  26. ^ Teksthefte til Rånnyen og Kveitebollen, innledningstekst til «Då drengjen drukna».
  27. ^ Teksthefte til Platå, innledningstekst til «I fyr'n»
  28. ^ Helselaust, side 58
  29. ^ Helselaust, side 73
  30. ^ Per Haukaas (2. januar 2007). «Vinskvetten». BA. Besøkt 4. juli 2011. 
  31. ^ Helselaust, side 18
  32. ^ Roy Hilmar Svendsen (8. april 2010). «Bjørn Jensen går solo». NRK Hordaland. Besøkt 4. juli 2011. 
  33. ^ «Ausekarane». Besøkt 4. juli 2011. [død lenke]
  34. ^ Helselaust, side 19
  35. ^ Helselaust, side 20
  36. ^ Helselaust, side 21
  37. ^ Helselaust, side 22
  38. ^ Helselaust, side 23

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bård Ose og Arne Ristesund, Helselaust – historien om Salhus Vinskvetten, Eide Forlag, 1996. ISBN 85-514-0512-1

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vinskvetten&oldid=23967113»