Hopp til innhold

Saba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Saba» har flere betydninger.
Kongeriket Saba og andre oldtidsområder omkring Rødehavet rundt 230 e.Kr. Sabeernes myteomspunne, førkristne og førislamske land lå trolig i dagens Nord-Jemen.

Saba (hebraisk: שבא, Šeḇā; arabisk: سبأ, Sabāʾ; gammel sørarabisk: ; geez: ሳባ, Saba) er et oldtidsrike nevnt i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) og i Koranen. Saba er med i jødiske, muslimske og kristne tradisjoner, særskilt i tradisjonen til den etiopisk-ortodokse kirke. Det var her den bibelske «dronningen av Saba» kom fra, som ikke er navngitt i Bibelen, men får navnene Makeda på etiopisk og Bilqīs i arabisk tradisjon. Ifølge den jødisk-romerske historikeren Josefus (død ca. 100 e.Kr.) var det også hjemmet til den bibelske «prinsesse Tharbis» som det ble sagt å ha vært den første hustreuen til Moses da han fortsatt var en fyrste i Egypt.

Det er konkurrerende påstander om hvor dette riket var, med moderne forskere som plasserer det i sørlige regionene av den arabiske halvøy og ved Afrikas Horn.

Encyclopedia Britannica hevder at den bibelske fortellingen om kongeriket var basert på den eldgamle sivilisasjonen Saba (gammel sør-arabisk: 𐩪𐩨𐩱 S-b-ʾ) i sørlige Arabia.[1] Dette synet er gjentatt av Israel Finkelstein og Neil Asher Silberman som skriver at «det sabaiske riket begynte å blomstre først fra det åttende århundre f.Kr. og framover» og at historien om Salomo og dronningen av Saba er «en anakronistisk scene fra det syvende århundre ment å legitimere deltakelse av Judea i den lukrative arabiske handelen».[2]

Bibelsk tradisjon

[rediger | rediger kilde]
Romersk mosaikk som viser en kjøpmann som leder et kameltog. Bosra, Syria

De to navnene Sheba (stavet på hebraisk med šīn) og Saba (stavet med samek) er nevnt flere ganger i Bibelen med ulik genealogi. For eksempel, i generasjonene til Noah[3] er Saba, sammen med Dedan, oppført som en etterkommer av Noahs sønn Ham (som sønner av Rama, sønn av Kusj). Senere i Første Mosebok,[4] er Saba og Dedan oppført som navn på sønner til Joksjan, sønn av Abraham. En annen Saba er oppført i «Folkeslagene på jorden»[5] som en sønn av Joktan, en annen etterkommer av Noahs sønn Sem.

Det er flere mulige årsaker til denne forvirringen. En teori er at sabaerne etablerte mange kolonier for å kontrollere handelsrutene og variasjonen av karavanestasjonene deres forvirret de gamle israelittene, ettersom deres etnologi var basert på geografiske og politiske grunner og ikke nødvendigvis rasemessig.[6] En annen teori antyder at sabaerne kom fra den sørlige Levanten og etablerte sitt rike på ruinene av minaernes kongerike Ma'in i nordlige Jemen.[7]

Romantisk framstilling av den eksotiske dronningen av Saba. I henhold til Første Kongebok:
«Da dronningen av Saba hadde hørt om Salomo og det han hadde gjort for Herrens navn, kom hun for å prøve ham med gåter. Hun kom til Jerusalem med meget store rikdommer, med kameler som bar balsamoljer, store mengder gull og edelstener. Hun trådte fram for Salomo og snakket med ham om alt som lå henne på hjertet. Og Salomo ga henne svar på alt hun spurte om.»[8]

Den mest kjente påstanden om berømmelse for det bibelske landet Saba var historien om dronningen av Saba, som reiste til Jerusalem for å spørre den vise kong Salomo om råd, og ankom i en stor karavane med edelstener, krydder og gull.[8] Den apokryfe kristne arabiske teksten Kitāb al-Magall («Rullenes bok»),[9] regnet som en del av den klementinske litteraturen, og den gammelsyrisk Maʿarraṯ ġazzē («Skattenes grotte»),[10] omtaler en tradisjon som etter å ha blitt grunnlagt av barna til Saba (sønn av Joktan) ), var det en rekke på 60 kvinnelige herskere fram til Salomos tid.

Josefus beskriver i sitt verk Den jødiske oldtid et sted kalt Saba som en befestet, kongelig by i Etiopia som Kambyses II av Persia omdøpte til Meroë. Han skriver at «den var både omgitt av Nilen ganske rund, og de andre elvene, Astapus og Astaboras», og ga beskyttelse mot både utenlandske hærer og elvenes sesongmessige oversvæmmelser. Ifølge Josefus var det erobringen av Saba som brakte stor berømmelse til en ung egyptisk fyrste, og samtidig avslørte hans personlige bakgrunn som et slavebarn ved navn Moses.[11]

Den muslimske tradisjonen

[rediger | rediger kilde]

I Koranen er Saba nevnt i sura an-Naml i en del som snakker om besøket av dronningen av Saba til kong Salomo.[12] Koranen nevner dette eldgamle samfunnet sammen med andre samfunn som ble ødelagt av Gud.[13]

I Koranen følger historien i hovedsak Bibelen og andre jødiske kilder.[14] Salomo befalte dronningen av Saba å komme til ham som en undersåtter, hvorpå hun viste seg for ham.[15] Før dronningen hadde kommet, hadde Salomo flyttet tronen hennes til hans sted ved hjelp av en som hadde kunnskap fra skriften.[16] Hun gjenkjente tronen, som hadde blitt forkledd, og aksepterte til slutt Salomos tro.

Muslimske kommentatorer som al-Tabari, al-Zamakhshari, al-Baydawi supplerer historien på forskjellige punkter. Dronningens navn er oppgitt som Bilqis, sannsynligvis avledet fra gresk παλλακίς eller den hebraiske pilegesj (פִּילֶגֶשׁ), «konkubinat».[17] Det ble også hevdet at han deretter også giftet seg med dronningen, mens andre tradisjoner hevder at han ga henne i ekteskap med en tubba (en herskertittel i betydningen «den som følger solen som en skygge»)[18] av den arabiske stammen Banu Hamdan.[19] Ifølge den islamske tradisjonen representert ved al-Hamdani, var dronningen av Saba datteren til Ilsharah Yahdib, den himjarittiske kongen av byen Najran.[20]

Selv om Koranen og dens kommentatorer har bevart den eldste litterære refleksjon av den komplette Bilqis-legenden, er det liten tvil blant forskere om at fortellingen er avledet fra en jødisk Midrasj.[19]

De bibelske fortellingene om dronningen av Saba og skipene til Ofir[21] tjente som grunnlag for legender om israelittene som reiste i dronningen av Sabas følge da hun kom tilbake til landet sitt for å oppdra barnet sitt ved Salomo.[22] Det er en muslimsk tradisjon at de første jødene ankom Jemen på kong Salomos tid, etter den politisk-økonomiske alliansen mellom ham og dronningen av Saba.[14]

Muslimske lærde, blant annet Ibn Kathir, fortalte at folket i Saba var arabere fra sørlige Arabia.[23]

Etiopisk og jemenittisk tradisjon

[rediger | rediger kilde]
Steinplate med en inskripsjon om de politiske aktivitetene til kongene av Saba. Skrevet med Gammel sør-arabisk skrift, Jemen, 100-tallet e.Kr. Ancient Orient Museum, Istanbul

I det etiopiske kulturverket kalt Kebra Nagast (geez: ክብረ ነገሥት, kəbrä nägäśt, «Kongenes herlighet») fra 1300-tallet,[24] var Saba lokalisert i Etiopia.[25] Dette har åpnet opp for både forskning og samtidig rene spekulative teorier. En region i det nordlige Tigray og Eritrea som en gang ble kalt Saba (senere kalt Meroë), er pekt på som en mulig forbindelse med den bibelske Saba.[26] Den amerikanske forskeren Donald N. Levine har knyttet Saba med Shewa (provinsen der moderne Addis Abeba ligger) i Etiopia.[27]

Tradisjonelle jemenittiske genealogier nevner også Saba, sønn av Qahtan.[28] Begrepet «Qahtan» er nevnt i flere gamle arabiske inskripsjoner funnet i Jemen. Arabiske tradisjoner tror at de er de opprinnelige araberne. Eksempel «Epigraph details: Gr 24», DASI: Digital Archive for the Study of Pre-Islamic Arabian Inscriptions.</ref> Tidlige islamske historikere identifiserte Qahtan med Yoqtan (Joktan), sønn av Eber (Hud, arabisk: هُوْد, romanisert: Hūd) i den hebraiske Bibelen.[29] Den amerikanske bibelforskeren James A. Montgomery finner det tvilsomt at Qahtan kan identifiseres med den bibelske Joktan basert på etymologi.[30][31]

Spekulasjoner om lokalisering

[rediger | rediger kilde]

Moderne historikere er enige om at hjertet av den sabaiske sivilisasjonen var lokalisert i regionen rundt Ma'rib og Sirwah, i det som nå er Jemen.[32][33] De utvidet senere sin tilstedeværelse til deler av Nord-Arabia[33] og Afrikas Horn, i dagens Etiopia.[34]

På grunn av forbindelsen med dronningen av Saba har beliggenheten blitt nært knyttet til nasjonal prestisje, og forskjellige kongehus hevdet avstamning fra dronningen av Saba og Salomo. Ifølge det middelalderske etiopiske verket Kebra Nagast var Saba lokalisert i Etiopia. Ruiner i mange andre land, blant annet Sudan, Egypt, Oman og selv Iran har blitt kreditert som Saba, men med bare minimale bevis.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sabaʾ, Encyclopædia Britannica
  2. ^ Finkelstein, Israel; Silberman, Neil Asher (2007): David and Solomon: In Search of the Bible's Sacred Kings and the Roots of the Western Tradition. Simon & Schuster. s. 171.
  3. ^ Nattbibelen: Første Mosebok 10:7. Sitat: «Kusj hadde sønnene Seba, Havila, Sabta, Rama og Sabteka. Rama hadde sønnene Saba og Dedan.»
  4. ^ Nattbibelen: Første Mosebok 25:3. Sitat: «Joksjan fikk Saba og Dedan...»
  5. ^ Nattbibelen: Første Mosebok 10:28. Sitat: «Obal, Abimael, Saba,»
  6. ^ Javad Ali: The Articulate in the History of Arabs before Islam, bind 7, s. 421.
  7. ^ Hommel, Fritz (1892): Süd-arabische-chrestomathie, München, Open Library OL26741605M; s. 64.
  8. ^ a b Nettbibelen: Første Kongebok 10:1
  9. ^ «Kitāb Al-Magāll» (Or The Book Of The Rolls. One Of The Books Of Clement], Sacred-texts.com
  10. ^ Minov, Sergey (2013): «The Cave of Treasures and the Formation of Syriac Christian Identity in Late Antique Mesopotamia: Between Tradition and Innovation», Between Personal and Institutional Religion: Self, Doctrine, and Practice in Late Antique Eastern Christianity. Brepols: Turnhout. s. 155–194.
  11. ^ Josephus: Antiquities of the Jews, II.10.
  12. ^ ^ Wheeler, Brannon (2002): [https://books.google.com/books?id=Lo9jAavEHdIC&pg=PA166 Prophets in the Quran: An Introduction to the Quran and Muslim Exegesis. A&C Black. ISBN 978-0-8264-4956-6.
  13. ^ Koranen 50:14
  14. ^ a b Tobi, Yosef (2007): «Queen of Sheba», Encyclopaedia Judaica (PDF), bind 16, Gale, s. 765
  15. ^ an-Naml, 30–31, 45
  16. ^ Koranen 27:40
  17. ^ Freytag, Georg (1837): ﺑَﻠٔﻘَﻊٌ, Lexicon arabico-latinum, Schwetschke, s. 44a
  18. ^ Bediuzzaman Said Nursi: The Rays, IUR Press, s. 809
  19. ^ a b Ullendorff, E. (1991): «Bilḳīs», The Encyclopaedia of Islam, bind 2 (2. utg.), Brill, s. 1219–1220
  20. ^ Beeston, A.F.L. (1995): «Sabaʾ», The Encyclopaedia of Islam, bind 8 (2. utg.), Brill, s. 663–665
  21. ^ Nettbibelen: Første Kongebok 9:26-28. Sitat: «Kong Salomo bygde en skipsflåte i Esjon-Geber, som ligger ved Eilat, i Edom-landet, ved Sivsjøens kyst. På disse skipene sendte Hiram noen av sine menn som var sjøfolk og kjente havet, av sted sammen med Salomos menn. De dro til Ofir og hentet gull, fire hundre og tjue talenter, som de førte til kong Salomo.»
  22. ^ Hirschberg, Haïm Zʿew; Cohen, Hayyim J. (2007): «Arabia», Encyclopaedia Judaica, bind 3 (2. utg.), Gale, s. 295
  23. ^ Wheeler, Brannon M.; Noegel, Scott B. (2010): «People of the Well», A-Z of Prophets in Islam and Judaism, Scarecrow Press, ISBN 978-0810876033.
  24. ^ Hubbard, David Allan (1956): The Literary Sources of the Kebra Nagast (Thesis), University of St. Andrews, hdl:10023/544; s. 352.
  25. ^ Ullendorff, Edward (1968): Ethiopia and the Bible, Oxford: University Press for the British Academy, s. 75
  26. ^ Munro-Hay, Stuart (2006): The Quest for the Ark of the Covenant: The True History of the Tablets of Moses, I.B. Tauris, ISBN 978-1845112486
  27. ^ Levine, Donald N. (1972): Wax and Gold: Tradition and Innovation in Ethiopia Culture, Chicago: University Press
  28. ^ Begrepene Qahtan og Qahtani (arabisk: قَحْطَانِي; translitterert: Qaḥṭānī) refererer til arabere som kommer fra Sør-Arabia, jf. O'Leary, De Lacy (2001): Arabia Before Muhammad. Psychology Press. ISBN 978-0-41524-466-4; s. 18.
  29. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 10:25-29
  30. ^ Maalouf, Tony (2003): "The Unfortunate Beginning (Gen. 16:1–6), Arabs in the Shadow of Israel: The Unfolding of God's Prophetic Plan for Ishmael's Line. Kregel Academic. ISBN 9780825493638; s. 45. Sitat: «This view is largely based on the claim of Muslim Arab historians that their oldest ancestor is Qahtan, whom they identify as the biblical Joktan (Gen. 10:25–26). Montgomery finds it difficult to reconcile Joktan with Qahtan based on etymology.»
  31. ^ Maqsood, Ruqaiyyah Waris: «Adam to the Banu Khuza'ah». Arkivert fra originalen den 24. september 2015
  32. ^ Wood, Michael (17. februar 2011): «The Queen Of Sheba», BBC History.
  33. ^ a b Nebes (2023), s. 299.
  34. ^ Nebes (2023), s. 348, 350.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Maigret, Alessandro de ( 2002): Arabia Felix, overs. Rebecca Thompson. London: Stacey International, ISBN 1-900988-07-0.
  • Korotayev, Andrey (1995): Ancient Yemen. Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-922237-1.
  • Korotayev, Andrey (1996): Pre-Islamic Yemen. Wiesbaden: Harrassowitz Verlag, ISBN 3-447-03679-6.
  • Kitchen, Kenneth A. (1994): The World of Ancient Arabia Series. Documentation for Ancient Arabia. Part I. Chronological Framework & Historical Sources. Liverpool.
  • Müller, Walter W. (1987): «Skizze der Geschichte Altsüdarabiens», i: Daum, Werner, red.: Jemen. Pinguin-Verlag, Innsbruck / Umschau-Verlag, Frankfurt am Main, OCLC 17785905; s. 50–56.
  • Nebes, Norbert (2023): «Early Saba and Its Neighbors», i: Radner, Karen; Moeller, Nadine; Potts, D.T., red.: The Oxford History of the Ancient Near East: The Age of Persia. Bind 5. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-068766-3; s. 299–375.
  • Tkáč, Jaroslav (1920): «Saba 1». i: Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE). Bind I A,2, Stuttgar; s. 1298–1511.
  • Wissmann, Hermann von (1964): Zur Geschichte und Landeskunde von Alt-Südarabien (Sammlung Eduard Glaser. Nr. III = Österreichische Akademie der Wissenschaften, philosophisch-historische Klasse, Sitzungsberichte. bind 246). Wien: Böhlaus.
  • Wissmann, Hermann von (1976): «Die Geschichte des Sabäerreiches und der Feldzug des Aelius Gallus», i: Temporini, Hildegard: Aufstieg und Niedergang der Römischen Welt. II. Principat. De Gruyter, Berlin/New York, ISBN 3-11-006876-1; s. 308.
  • Pietsch, Dana; Kuhn, Peter; Scholten, Thomas; Brunner, Ueli; Hitgen, Holger; og Gerlach, Iris (2010): «Holocene Soils and Sediments around Ma’rib Oasis, Yemen, Further Sabaean Treasures», The Holocene 20(5); s. 785-799.

Skjønnlitterær litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Saba&oldid=24138664»