Dronningen av Saba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En etiopisk fresko i Addis Ababa av dronningen Saba som reiser til kong Salomo.

Dronningen av Saba (hebraisk: מַֽלְכַּת־שְׁבָאmàlkaṯ-Šĕḇấ) omtales i Første Kongebok og Andre Krønikebok i Bibelen, i Koranen og etiopisk historie og var herskerinnen over Saba, et gammelt kongedømme man antar lå i dagens Etiopia eller Jemen. I etiopisk tradisjon kalles hun Makeda, i islamsk tradisjon Bilqis. Hun besøkte kong Salomo med store gaver etter å ha hørt om hans store visdom fra en handelsreisende som het Tamrin.[1]

Bibelens fortelling om dronningen av Saba og kong Salomo[rediger | rediger kilde]

Dronningen av Saba var åpenbart en velstående og gavmild kvinne. Og hennes gavmildhet ble gjengjeldt. Bibelen sier: «Kong Salomo ga dronningen av Saba alt det hun hadde lyst på og ba om, i tillegg til gaver som takk for det hun hadde hatt med til kongen.» (2. Krønikebok 9,12) Salomo selv skrev: «Den gavmilde får gode dager, den som øser ut til andre, får rikelig tilbake.» – Ordspråkene 11,25.

Dronningen av Saba brukte mye tid og mange krefter for å besøke Salomo. Etter alt å dømme lå Saba i det som nå er Jemen, så dronningen og hennes dromedarfølge reiste godt over 160 mil for å komme til Jerusalem.

Første Kongebok 10,1–2 sier at dronningen av Saba kom «for å prøve [Salomo] med gåter. . . . [Hun] snakket med ham om alt som lå henne på hjertet.» Man beskriver så Salomos reaksjon: «Og Salomo ga henne svar på alt hun spurte om. Det fantes ikke den ting som var skjult for kongen så han ikke kunne gi henne svar.» – 1. Kongebok 10,3.

Dronningen ble forbløffet over det hun fikk høre og se, og sa ydmykt: «Lykkelige er dine menn, og lykkelige er disse tjenerne, som alltid får stå hos deg og lytte til din visdom!» (1. Kongebok 10,4–8)

Legender[rediger | rediger kilde]

Ifølge noen legendariske tradisjoner utenom Bibelen fikk dronningen av Saba et barn med Salomo, sønnen Menelik I som ble konge over Etiopia. Dette gjengis blant annet i verket Kebra Negast fra 1300-tallet. Troen på at Salomo fikk etiopiske etterkommere har spilt en rolle i den etiopiske ortodokse kirke og senere i rastafarianismen.

Referanser[rediger | rediger kilde]