Røde stjerne Beograd

FK Crvena Zvezda
Fudbalski klub Crvena Zvezda
Nettside	http://www.crvenazvezdafk.com/
Idrettsgren(er)	Fotball
Sponsor	Gazprom
Kallenavn	Zvezda, Crveno-beli
Hjemmebane	Stadion Rajko Mitić
Kapasitet	53 000
Liga	Superligaen (2022–23)
Land	Serbia
Sted	Beograd
Annet	1.-plass i Superligaen 2022–2023 (Seriemster)
	Administrasjon
Styreleder	Svetozar Mijailović
Hovedtrener	Miloš Milojević
Ass. trener	Poya Asbaghi
	Hjemmedrakt
	Bortedrakt

Crvena zvezda (serbisk: Црвена звезда) (norsk: «Røde stjerne Beograd») er en serbisk fotballklubb fra Beograd. På forskjellige språk er klubben stort sett kjent under de respektive oversettelser av «Røde Stjerne»: Crvena Zvezda, Red Star, Roter Stern, Stella Rossa, Estrella Roja, osv.

Røde Stjerne i bortekamp mot Cork City, 2006

Klubben ble stiftet 4. mars 1945 av studenter fra Universitetet i Beograd, etter at noen klubbene ble oppløst da første verdenskrig var over. Klubben har frambrakt flere spillere som har hevdet seg på europeisk toppnivå, blant andre Dragoslav Šekularac, Dragan Džajić, Dragan Stojković, Dejan Savićević, Vladimir Jugović, Siniša Mihajlović, Darko Pančev, Dejan Petković, Dejan Stanković, Darko Kovačević, og Nemanja Vidić.

Klubben spiller sine hjemmekamper på Stadion Rajko Mitić. De har totalt 18 seriemesterskap fra Prva Liga (Jugoslavia) og 6 fra Jelen Superliga (Serbia). De har også 21 cupmesterskap fordelt på de samme to epokene. Internasjonalt har de to store cupseiere som kom i 1991.

Lokalderbyet mot klubbens største rival FK Partizan regnes som en klassiker blant fotballderbyene i verden. Disse kampene er meget spesielle, alltid rike med god og tøff fotball, og ikke minst en fantastisk atmosfære på tribuner. Supporterne Delije og Grobari hever smaken av kampen. Klubbenes respektive stadion ligger bare 200 meter fra hverandre, og det er ikke rart at denne kampen også har fått et spesielt navn, "Večiti derbi", eller "Det evige derbyet".

Historie[rediger | rediger kilde]

Røde stjerne Beograd er eneste serbiske klubb som har vunnet UEFA- og FIFA-trofeer, de vant Mesterligaen i 1991 som ble spilt på Stadio San Nicola i Bari, Italia. De slo Olympique de Marseille på straffespark etter at kampen endte uten mål. Høsten samme året spilte de Intercontinental Cup-finale, og vant 3-0 over Colo-Colo fra Chile i Tokyo. Intercontinental Cup er nå kjent som VM i fotball for klubblag.

Røde Stjerne tapte Europeisk Super Cup-finale også det samme året mot Manchester United, men da spilte de bare én kamp, i Manchester, pga. politisk situasjon i Jugoslavia. United vant 1-0 etter en stor Røde Stjerne prestasjon.

Klubben også spilte finale i UEFA-cupen i 1979 og tapte mot Borussia Mönchengladbach. Returkampen i Mönchengladbach blir husket av fansen, en italiensk dommer spilte stor rolle i Borussia sin seier.

Røde Stjerne har vunnet flere andre trofeer, store og små turneringer rundt i hele verden. Alle medaljer og trofeer er utstilt i klubbens museum som ligger på selve stadionet, og på toppen av alle ligger de to viktigste fra Mesterligaen og Intercontinental Cup.

München-ulykken[rediger | rediger kilde]

I 1958, etter å ha vunnet 2-1 på hjemmebane i kvartfinalen i Europacupen, spilte Manchester United bortekamp mot Røde Stjerne i Beograd. Det ingen kunne vite var at denne kampen den 5. februar skulle bli den siste for mange av de såkalte Busby Babes. Den 6. februar 1958 blir husket som en av de store tragediene som har rammet fotballverden og sport generelt. Flyet, som var på vei til Manchester, landet i München for å fylle bensin, og da det skulle ta av igjen i tett snøvær, gikk det i bakken. 21 av de 44 passasjerene og mannskapet mistet livet i styrten. Åtte av de omkomne var United-spillere. Tragedien er kjent som München-ulykken.

Sesonger[rediger | rediger kilde]

Sesong	Nivå	Liga	Plass	Referanser
2006–2007	1.	Superligaen	1.	^[2]
2007–2008	1.	Superligaen	2.	^[3]
2008–2009	1.	Superligaen	3.	^[4]
2009–2010	1.	Superligaen	2.	^[5]
2010–2011	1.	Superligaen	2.	^[6]
2011–2012	1.	Superligaen	2.	^[7]
2012–2013	1.	Superligaen	2.	^[8]
2013–2014	1.	Superligaen	1.	^[9]
2014–2015	1.	Superligaen	2.	^[10]
2015–2016	1.	Superligaen	1.	^[11]
2016–2017	1.	Superligaen	2.	^[12]
2017–2018	1.	Superligaen	1.	^[9]
2018–2019	1.	Superligaen	1.	^[13]
2019–2020	1.	Superligaen	1.	^[14]
2020–2021	1.	Superligaen	1.	^[15]
2021–2022	1.	Superligaen	1.	^[16]
2022–2023	1.	Superligaen	1.	^[17]

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 2. mai 2022. ^[18]

Nr.	Posisjon	Spiller
1	K	Zoran Popović
2	F	Kosta Nedeljković (på lån fra Aston Villa)
4	MB	Mirko Ivanić
6	MB	Marko Stamenic
7	MB	Nenad Krstičić
8	MB	Guélor Kanga
9	A	Milan Pavkov
10	MB	Aleksandar Katai
11	A	Osman Bukari
14	F	Andrej Đurić
15	F	Aleksandar Dragović
17	A	Jean-Philippe Krasso
19	F	Nemanja Milunović
21	MB	Petar Stanić
22	MB	Veljko Nikolić

Nr.	Posisjon	Spiller
23	F	Milan Rodić
24	F	Nasser Djiga (på lån fra Basel)
25	F	Strahinja Eraković
31	A	Ben Nabouhane
35	MB	Sékou Sanogo
38	MB	Nikola Stanković
49	MB	Andrija Radulović
51	K	Miloš Gordić
55	MB	Slavoljub Srnić
77	F	Marko Gobeljić
82	K	Milan Borjan
93	MB	Axel Bakayoko
	F	Alex Vigo (på lån fra River Plate)
	MB	Filippo Falco

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr.	Posisjon	Spiller
3	MB	Richard Odada (hos Metalac Gornji Milanovac til 30. juni 2022)
7	MB	Axel Bakayoko (hos Novi Pazar til 30. juni 2022)
70	MB	Srđan Spiridonović (hos Atromitos til 30. juni 2022)
	K	Ivan Guteša (hos Grafičar Beograd til 30. juni 2022)
	F	Aleksandar Lukić (hos IMT til 30. juni 2022)

Nr.		Posisjon	Spiller
		F	David Petrović (hos Grafičar Beograd til 30. juni 2022)
		MB	Aleksa Matić (hos Grafičar Beograd til 30. juni 2022)
		MB	Luka Marković (hos Bačka til 30. juni 2022)
		A	Ilija Babić (hos Grafičar Beograd til 30. juni 2022)

Gull-generasjonen 1991[rediger | rediger kilde]

Stjerner i klubben[rediger | rediger kilde]

Klubben har gjennom historien kåret fem spillere til "klubbens stjerner", og hele "Gull generasjonen" som den 6. stjernen.

Rajko Mitić (1945–1958) – 572 kamper og 262 mål
Dragoslav Šekularac (1955–1966) – 153 kamper og 32 mål
Dragan Džajić (1961-1975; 1977-1978) – 615 kamper og 292 mål
Vladimir Petrović (1972–1982) – 257 kamper og 49 mål
Dragan Stojković (1986–1990) – 116 kamper og 54 mål
Gull generasjonen (1991)

Trofeer og medaljer[rediger | rediger kilde]

Internasjonale titler[rediger | rediger kilde]

Anerkjent av UEFA og FIFA

Trofeer fra Europa[rediger | rediger kilde]

Mesterligaen:

Mestere (1): 1991

Mitropa Cup:

Mestere (2): 1958, 1968

Trofeer fra verden[rediger | rediger kilde]

VM i fotball for klubblag (tidligere Intercontinental Cup):

Mestere (1): 1991

Nationale trofeer[rediger | rediger kilde]

Nasjonale mestre (25)
- Jugoslavisk Prva Liga (19): 1951|1951, 1952-53, 1955-56, 1956-57, 1958-59, 1959-60, 1963-64, 1967-68, 1968-69, 1969-70, 1972-73, 1976-77, 1979-80, 1980-81, 1983-84, 1987-88, 1989-90, 1990-91, 1991-92
- Serbisk Superliga (5): 1994-95, 1999-00, 2000-01, 2003-04, 2005-06

Nasjional cup (22)
- Jugoslavisk Cup (12): 1947-48, 1948-49, 1950-51, 1957-58, 1958-59, 1963-64, 1967-68, 1969-70, 1970-71, 1981-82, 1984-85, 1989-90
- Kup Srbije (12): 1993-94, 1995-96, 1996-97, 1997-98, 1999-00, 2000-01, 2002-03, 2004-05, 2006-07, 2009–10, 2011–12, 2020–21

Andre medaljer og store prestasjoner[rediger | rediger kilde]

Mesterligaen:

Semifinaler (3): 1956–57, 1970–71, 1991–92

UEFA Cup Winners' Cup:

Semifinaler (1): 1974–75

Europaligaen (tidligere UEFA-cupen):

Finaler (1): 1978–79

UEFA Super Cup:

Finale (1) 1991

World of Soccer Cup:

Mestre (1): 1977

Spillere med store prestasjoner internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Ballon d'or[rediger | rediger kilde]

2 plass: Dejan Savićević (1991)
3 plass: Dragan Džajić (1968)
3 plass: Darko Pančev (1991)

Stadion[rediger | rediger kilde]

Røde Stjerne spiller sinne kamper på Stadion Rajko Mitić, tidligere kjent som Stadion Crvene Zvezde. Men stadionet blir også kalt Marakana, som sammenligning med den store Maracanã i Rio de Janeiro. Stadionet ble åpnet i 1963, og rekord tilskuertall kommer fra 23. april 1975 og Cupvinnercupen semi-finale kampen mot ungarske Ferencváros TC (2-2). Offisielt ble det registrert 96 070 tilskuere med kjøpte billetter, men stadionet var maksimalt full og 110 000 supportere opplevde den kampen.

Supportere[rediger | rediger kilde]

Røde Stjerne har en stor supportergruppe bak seg, som er kjent under navnet Delije.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Gemeinsame Normdatei, verkets språk tysk, GND-ID 1223445151, besøkt 5. juni 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Serbia 2006/07». www.rsssf.com.
^ «Serbia 2007/08». www.rsssf.com.
^ «Serbia 2008/09». www.rsssf.com.
^ «Serbia 2009/10». www.rsssf.com.
^ «Serbia 2010/11». www.rsssf.com.
^ «Serbia 2011/12». www.rsssf.com.
^ «Serbia 2012/13». www.rsssf.com.
^ ^a ^b «Serbia 2013/14». www.rsssf.com.
^ «Serbia 2014/15». www.rsssf.com.
^ «Serbia 2015/16». www.rsssf.com.
^ «Serbia 2016/17». www.rsssf.com.
^ «Serbia 2018/19». www.rsssf.com.
^ «Serbia 2019/20». www.rsssf.com.
^ «Serbia 2020/21». www.rsssf.com.
^ «Serbia 2021/22». www.rsssf.com.
^ «Serbia 2022/23». www.rsssf.com.
^ [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(ru) Offisielt nettsted
(en) FK Crvena zvezda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
UEFA Profil
Delije – Offisiell nettside – supportergruppe
Delije Caffe
Butikk
Jelen Superliga
Beograd

[hash-d4f6f0c4b9b11521e655fd4601c01918972c95e5-1] Gemeinsame Normdatei, verkets språk tysk, GND-ID 1223445151, besøkt 5. juni 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] «Serbia 2006/07». www.rsssf.com.

[3] «Serbia 2007/08». www.rsssf.com.

[4] «Serbia 2008/09». www.rsssf.com.

[5] «Serbia 2009/10». www.rsssf.com.

[6] «Serbia 2010/11». www.rsssf.com.

[7] «Serbia 2011/12». www.rsssf.com.

[8] «Serbia 2012/13». www.rsssf.com.

[auto-9] «Serbia 2013/14». www.rsssf.com.

[10] «Serbia 2014/15». www.rsssf.com.

[11] «Serbia 2015/16». www.rsssf.com.

[12] «Serbia 2016/17». www.rsssf.com.

[13] «Serbia 2018/19». www.rsssf.com.

[14] «Serbia 2019/20». www.rsssf.com.

[15] «Serbia 2020/21». www.rsssf.com.

[16] «Serbia 2021/22». www.rsssf.com.

[17] «Serbia 2022/23». www.rsssf.com.

[18] [1]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]