Rovteger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rovteger
maskeringstege, Reduvius personatus, en art som bruker rusk og rask til å kamuflere seg
Nomenklatur
Reduviidae
Populærnavn
rovteger
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenNebbmunner
OverfamilieCimicomorpha
Økologi
Antall arter: ca. 6700, 112 i Europa, 7 arter i Norge
Habitat: på land, på ulike steder
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Rovteger (Reduviidae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner.

Rovtegene er rovdyr og angiper mange ulike smådyr, noen arter suger også blod fra virveldyr. De finnes over det meste av verden. De er en artsrik gruppe med rundt 6700 beskrevne arter, de fleste finnes i varmere strøk, og bare sju arter er funnet i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Voksne rovteger er mellom 3 og 40 mm lange. Kroppen er vanligvis avlangt-oval og litt flat. De har et framoverrettet hode, den lange sugesnabelen er lett synlig og danner en bue ut fra kroppen. Sugesnabelen eller munnen består av flere ledd. Antennene består av fire ledd og er temmelig lange og tynne. Partiet mellom hodet og bryststykket er ofte sammensnørt, og det ser ut som de har en hals. Framvingene er gjerne robuste og tykke, men det finnes også en god del arter med reduserte vinger. Beina er ofte lange. Noen arter er svært spinkle og langbeinte og ligner overflatisk mest på mygg.

De fleste er mørke i fargen, som ofte varierer mellom brun, rød, svart eller orange. Noe kan også være grønne.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Rovtegene har stikkende munndeler og kan bare ta inn flytende føde. Etter at de har boret den skarpe sugesnabelen inn i byttedyret, sprøyter de inn en gift som inneholder protein-fordøyende enzymer. Dette gjør at byttedyrets vev løses opp til en "suppe" som tegen kan suge i seg. Sugesnabelen kan også brukes i selvforsvar og de større artene kan gi meget smertefulle stikk om man håndterer dem.

Noen arter kamuflerer seg med å dekke kroppen med støv og rusk. Andre har en form for kamuflasje i at de ligner sterkt på byttedyrene sine. Rovteger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Nyttedyr[rediger | rediger kilde]

Enkelte arter brukes til biologisk kontroll, fordi de er rovdyr, som lever av skadedyr som blant annet kakerlakker. I varme områder, der disse tegene er tallrike, er det trolig viktige ved ta de holder nede bestandene av potensielle skadedyr.

Smittespredere[rediger | rediger kilde]

Triatoma dimidiata er en av de viktigste sprederne av Chagas sykdom

Noen store, søramerikanske arter i gruppen Triatominae utgjør et helseproblem fordi de sprer parasitten Trypanosoma cruzi, som gir den alvorlige Chagas sykdom (amerikansk sovesyke) hos mennesker. Tegene suger blod, men parasitten spres ikke direkte gjennom dette, men ved at tegenes avføring kommer i kontakt med sår.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Familien rovteger er systematisk plassert i gruppen Cimicomorpha, sammen med: Pachynomidae, Velocipedidae, Microphysidae, Joppeicidae, Thaumastocoridae, Bladteger, Netteger, Medocostidae, Nabidae, Phymatidae, Nebbteger, Lasiochilidae, Plokiophilidae, Lyctocoridae, Cimicidae og Polyctenidae. Familien blir delt opp i mellom 21 og 29 underfamilier, det synes ikke å finnes noen allment akseptert inndeling per i dag. Familien Phymatidae blir ofte inkludert i Reduviidae.

Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Australian Faunal Directory – Reduviidae (2002) [1]
  • Coulianos, C.-C. 1998. Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norv. Ser.B 45 (1-2), side 11-39
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]