Skinn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kalveskinn, farget svart, fra Argentina.

Skinn (fra norrønt skinn)[1] er det ytre dekke på dyrekropp,[1] et materiale laget av huden til en rekke ulike dyr, med eller uten hår. For å kunne brukes må skinnet gjennom en garvingsprosess. Skinn der håret fortsatt sitter på kalles pelsverk eller pelsskinn, mens garva skinn uten hår blir kalt lær, lærhud eller hudlær. Skinn får også typisk navn etter arten, kjønnet eller størrelsen på dyret det stammer fra, som selskinn, reinsdyrskinn og krokodilleskinn, eller oksehud, kuhud, svinelær eller lammeskinn.

Arkeologer mener at dyreskinn ga en viktig kilde til klær og ly for alle forhistoriske mennesker, og bruken av dem fortsatte i samfunn som ikke var preget av landbruk inn i moderne tid. Inuitter brukte for eksempel dyreskinn til sommertelt, vanntette klær og kajakker. I tidlig middelalder ble huder brukt for å beskytte festninger reist i tømmer og hindre bygninger fra å bli satt i brann under en beleiring. Ulike amerikanske indianerstammer brukte huder i konstruksjonen av tipi og wigwamer, mokkasiner og bukser (særlig av hjorteskinn). De ble noen ganger brukt som vindusbelegg. Fram til oppfinnelsen av plasttrommelhoder på 1950-tallet ble dyrehuder eller metall brukt for trommeskinn.

Pergament og vellum, materiale før papir ble dominerende, ble framstilt av bearbeidet skinn, og ble innført til det østlige Middelhavet under jernalderen, visstnok ved den antikke greske byen Pergamon (som således har gitt navn til pergament).[2]

Ulik bruk av skinn[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «skinn», NAOB
  2. ^ «pergament», NAOB

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Medier relatert til Skinn i Wikimedia Commons