Rolf Andvord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rolf Andvord
RolfOttoAndvord.jpg
Født31. oktober 1890
Sør-Aurdal
Død8. mars 1976 (85 år)
Far Kristian Andvord
Barn Ingegjerd Stuart
Beskjeftigelse Jurist, diplomat
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser
6 oppføringer
Storkorset av Isabella den katolskes orden, storkors av Æreslegionen, storkors av Dannebrogordenen, storridder av Den islandske falkeorden, kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta, kommandør av Kristusordenen

Rolf Otto Andvord (født 31. oktober 1890 i Sør-Aurdal, død 8. mars 1976 i Málaga) var en norsk jurist og diplomat.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født som sønn av overlege Kristian Andvord (1855–1934) og Ebba Blomstedt (1860–1953). Han var gift med banksjefsdatteren Ingrid Anna Kristina Sten fra 1930 til 1936.[1] Hans datter Ingegjerd giftet seg med forretningsmagnaten Harald Løvenskiold.[2]

Etter examen artium i 1909,[3] startet han på jusstudiene i 1910 og ble uteksaminert med graden cand.jur. i 1915.

Diplomat[rediger | rediger kilde]

Han begynte deretter å arbeide i Utenriksdepartementet. I 1921 ble han chargé d'affaires ved Norges legasjon i København, og ble kort deretter sekretær ved den norske legasjonen i Paris. Han var også assisterende sekretær i Utenriksdepartementet og arbeidet ved den norske legasjonen i London. Fra 1935 tjenestegjorde han som ambassadør i Argentina,[1] med sideakkrediteringer i Bolivia, Chile, Paraguay, Peru og Uruguay. Han også tjenestegjorde som generalkonsul i Buenos Aires. Før andre verdenskrig deltok han også i flere møter i Folkeforbundet.[3]

I 1941 ble han sendt til Sovjetunionen, med sideoppdrag i Iran. I 1942 ble han gitt status som ambassadør i Sovjetunionen. Fra 1946 til 1948 var han utenriksråd i Utenriksdepartementet. Fra 1948 til 1958 var han Norges ambassadør i Frankrike og fra 1958 til 1961 i Spania.[1]

I 1964 utgav han sine memoarer.[4] Han døde i mars 1976 i Málaga.[1]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Rolf Andvord ble 4. januar 1946 dekorert med storkorset av St. Olavs Orden for «fortjenstfullt virke i sitt embete under krigen».[5] Han også mottok storkorset av Dannebrogordenen, den franske Æreslegionen, den spanske Isabella den katolskes orden, den peruanske Solordenen‎, den iranske Homayounordenen og Chiles fortjenstorden. Han var kommandør av Kristusordenen, Sankt Aleksanders orden og Ordenen Polonia Restituta, og storridder av Den islandske falkeorden. Han mottok også Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje i 1955 samt Kong Georg Vs jubileumsmedalje og Kong Christian Xs frihetsmedalje.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Holtsmark, Sven G. «Rolf Andvord». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  2. ^ Steenstrup, Bjørn, red. (1973). «Løvenskiold, Harald». Hvem er hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 363–364. 
  3. ^ a b c Steenstrup, Bjørn, red. (1973). «Andvord, Rolf». Hvem er hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 22. 
  4. ^ «Rolf Otto Andvord». Store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  5. ^ Norges Statskalender 1948 s. 1092.
Forgjenger :
'


Norges ambassadør til Sovjetunionen
1942–1946 		Etterfølger :
Hans Christian Berg
Forgjenger :
Ludvig Aubert


Norges ambassadør til Frankrike
1948–1958 		Etterfølger :
Rasmus Skylstad
Forgjenger :
Johan Georg Alexius Ræder


Norges ambassadør til Spania
1958–1961 		Etterfølger :
Henrik Andreas Broch
Forgjenger :
Per Preben Prebensen


Utenriksråd i Utenriksdepartementet
1946–1948 		Etterfølger :
Rasmus Skylstad
Eksterne baser (Autoritetsdata)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rolf_Andvord&oldid=16782534»