Rasmus Skylstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rasmus Skylstad
RasmusSkylstad-1893-1972.JPG
Rasmus Skylstad på en jernbanestasjon omkring 1935, da han var byråsjef i Utenriksdepartementet og hadde startet sitt engasjement for Folkeforbundet.
Født 11. juli 1893
Død 17. oktober 1972 (79 år)
Yrke Diplomat
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Finlands løves orden

Rasmus Ingvald Berentson Skylstad (født 11. juli 1893 i Hjørundfjord i Ørsta, død 17. oktober 1972 i Lausanne, Sveits) var en norsk diplomat og ambassadør, kjent blant annet for sitt arbeide for Folkeforbundet.[1]

Han var sønn av Berent Skylstad (1860–1948) og Berthe Skylstad (1865–1900).[2] Skylstad ligger ved Norangsfjorden på Sunnmøre. I 1912 tok han examen ved Kristiania handelsgymnasium og jobbet seks år utlands i kontorfaget. Så var han sekretær ved konsulatet i Genova 1918–1921, ett år som attaché ved legasjonen i Roma 1921, ved legasjonen i Madrid 1921–1923, og legasjonen i Lisboa 1923–1924. Fra 1924 til 1927 jobbet han i Oslo som sekretær i Utenriksdepartementet, i perioden 1925–1928 privatsekretær for utenriksministeren, og i 1926 og 1927 sekretær for den norske utsending til Folkeforbundet sine møter. Så var han ved legasjonen i London ett års tid, før han i 1931 var han tilbake i Oslo, som leder for det kontoret som håndterte Folkeforbundet, og fikk opprykk til byråsjef i 1934 og innledet en treårsperiode som sakkyndig rådgiver og og varamann (suppleant)til de nevnte norske delegasjoner til Folkeforbundets møter. Med permisjon fra UD ble han i 1937 direktør i Folkeforbundets sekretariats minoritetsavdeling med kontor i hovedkvarteret Genève. Etter den andre verdenskrigs utbrudd fikk han også direktøransvaret for avdelingene for flyktninger, internasjonale byråer og intellektuelt samarbeid.[3]

Han ble av Trygve Lie anmodet om å komme over til London, og tjente der 1941 til 1945 for UD som ekspedisjonssjef.[4][5] Fra 1945 var han sendemann til Bern i tre år, og samtidig sjef for den norske delegasjonen til Folkeforbundet, som var under avvikling, da man etablerte oppfølgeren De forente nasjoner. Han ble i 1945 gift med den sveitsiske Hélène Marie Adèle de Blonay (1901–1994),[6] datter av godseier, baron Sigismond Édouard de Blonay og Anne Marie Bodmer fra Lausanne. Hennes bror Henri var ulønnet norsk konsul i Genève 1946–1947. Året etter (1946) fikk Rasmus en St. Olavs Orden. Skylstad var tilbake i Oslo som utenriksråd 1948–1958, før han i 1958 ble sendemann til legasjonen i Paris og virket frem til han gikk av med pensjon i 1964. Han døde 1972 i Lausanne og hadde ingen barn.[7]

Premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skylstad, Rasmus fra Hvem er Hvem 1948.
  2. ^ Reginald Norby, Rasmus Skylstad i Norsk biografisk leksikon.
  3. ^ Detaljene fra hans periode i Folkeforbundet er beskrevet av arkivsjef Reidar Omang (1897–1964) i Norsk biografisk leksikon, bind 14.
  4. ^ At han var ekspedisjonssjef i krigsårene går frem av det usignert innlegget Utenriksråd Skylstad 60 år i VG den 18. juni 1953, der det også gjøre klart at Skylstad «har en meget velordnet og effektivt arbeidende hjerne; han er i besittelse av en skarp, klar intelligens som lynsnart griper det essensielle i en sak eller forstår å vurdere en situasjon, ... i tillegg til dette har han noe som er uhyre viktig for en mann i hans krevende og utsatte stilling: gode nerver, en kjølig ro og åndsnærværelse som impregnerer ham mot enhver forvirring, ethvert tilløp til panikk, uansett hvilke overraskelser og hvilke kompliserte situasjoner han står overfor».
  5. ^ Ifølge London-diplomat Gudrun Ræder (1909–1998) i De uunnværlige flinke virket Skylstad i London uten å være formelt utnevnt, da dette ville føre til en forfremmelse, som under de rådende forhold var ansett som upassende. Ræder nevner også Skylstads «store kunnskaper og uforstyrrelige ro»
  6. ^ Konens dødsdato hentet fra en utenlandsk slektsdatabase.
  7. ^ At han ikke hadde barn står skrevet på side 396 i boken Ei hjørundfjordætt av Simeon M. Ekornes (utgitt 1973), der det også listes opp en rekke utenlandske ordener han Rasmus mottok.