Robert Servatius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Robert Servatius
Gideon Hausner and Robert Servatius at the Eichmann trial USHMM No 65284.jpg
Robert Servatius (i forgrunnen til venstre) med Gideon Hausner (stående) under saken mot Adolf Eichmann i 1961
Født1894
Köln
Død7. august 1983 (88 år)
Köln
UtdannelseDoktorgrad i juss fra Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Beskjeftigelse Advokat
Nasjonalitet Tyskland

Robert Servatius (født 31. oktober 1894 i Köln, død 7. august 1983 samme sted) var en tysk internasjonalt anerkjent jurist.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Robert Servatius kom fra en middelklassefamilie og tok abitur fra Friedrich-Wilhelm-Gymnasium i Köln. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som artillerioffiser. Etter krigen studerte han i årene 1918 til 1922 juss i Philipps-Universität Marburg, Ludwig-Maximilians-Universität München, Humboldt-Universität zu Berlin og Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn. Etter eksamen tok han doktorgraden i juss ved universitetet i Bonn i 1925 og slo seg deretter ned som advokat i Köln. Men han videreførte sine juridiske studier og hadde studieopphold blant annet i London og Paris. I 1929/30 var han et år i Berlin og lærte seg russisk mens han studerte rettsforholdene og forholdene for næringsliv i Sovjetunionen, som han besøkte i 1932.

Ved utbruddet av andre verdenskrig ble han skrevet ut som offiser, og tjenestegjorde gjennom hele krigen som frontoffiser. I løpet av krigen ble han forfremmet til major.

Nürnbergprosessene[rediger | rediger kilde]

Under Nürnbergprosessen forsvarte han Fritz Sauckel i perioden 1945-1946. I tillegg koordinerte han forsvaret av ledelsen av NSDAP. Under den etterfølgende legeprosessen i Nürnberg fra oktober 1946 – 20. august 1947 forsvarte han den hovedtiltalte Karl Brandt. Under Pohlprosessen (13. januar til 3. november 1947) forsvarte han Franz Eirenschmalz, og under Ministerieprosessen (6. januar til 18. november 1948) forsvarte han Paul Pleiger.

Eichmannsaken[rediger | rediger kilde]

Adolf Eichmann tar notater mens Servatius følger med fra sin plass i rettssalen. 29. mai 1961

Etter Nürnbergprosessene hadde han privat advokatpraksis, men høsten 1960 ble han bedt om å forsvare Adolf Eichmann i Jerusalem i rettssaken som åpnet året etter. Her bygget han i stor grad forsvaret på om retten hadde jurisdiksjon til å dømme Eichmann, gitt at han var kidnappet og bortført til et land han aldri hadde vært i før, og om retten kunne være upartisk. Videre problematiserte han i hvilken grad Eichmann hadde beslutningsmyndighet, eller passivt måtte følge opp beslutninger tatt av andre. Her fikk en en viss støtte av de uklare ansvarsfordelingene som var innen Det tredje rike.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]