Hopp til innhold

Jefferson Davis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jefferson Davis
FødtJefferson Finis Davis
3. juni 1808[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Fairview (Christian County, Kentucky, USA)
Død6. des. 1889[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (81 år)
New Orleans (Orleans Parish, Louisiana, USA)[6][7][8]
BeskjeftigelseOffiser, politiker, forretningsdrivende, politisk skribent, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUnited States Military Academy (1824–1828) (akademisk grad: Bachelor of Science)
Jefferson College
Transylvania University
EktefelleSarah Knox Taylor (1835–1835) (avslutningsårsak: død, bryllupssted: Kentucky)[9][10]
Varina Davis (1845–1889) (avslutningsårsak: død, bryllupssted: Natchez)[9]
FarSamuel Emory Davis[11]
MorJane Cooke[11]
SøskenJoseph Emory Davis
BarnVarina Anne Davis
Margaret Howell Davis Hayes
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA (1808–1861)
Amerikas konfødererte stater (1861–1865)
USA (1868–1889)
GravlagtHollywood Cemetery (ukjent–)[1]
Metairie kirkegård (ukjent–ukjent)[12]
UtmerkelserDavis Guards Medal
President av Confederate States of America
22. februar 1862–10. mai 1865
Fung.: 18. februar 1861 – 22. februar 1862
ForgjengerEmbete etablert
EtterfølgerEmbete avviklet
United States Secretary of War
7. mars 1853–4. mars 1857
ForgjengerCharles Conrad
EtterfølgerJohn Floyd
4. mars 1857–21. januar 1861
ForgjengerStephen Adams
EtterfølgerAdelbert Ames
10. august 1847–23. september 1851
ForgjengerJesse Speight
EtterfølgerJohn McRae
8. desember 1845–1. juni 1846
ForgjengerTilghman Tucker
EtterfølgerHenry Ellett
Signatur
Jefferson Davisʼ signatur
Jefferson Davis på Commons

Jefferson Finis Davis (født 3. juni 1808 i Fairview i Kentucky, død 6. desember 1889 i New Orleans i Louisiana) var en amerikansk statsmann og leder av Amerikas konfødererte stater under den amerikanske borgerkrigen. Han tjenestegjorde som den første og eneste president i Amerikas konfødererte stater, 1861–1865.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Jefferson Davis ble født i Kentucky av foreldre Samuel og Jane (Cook) Davis. Etter skolegang på dominikanernes forberedelseskollegium i Springfield[13] og høyere studier ved Transylvania University, ble han uteksaminert fra United States Military Academy i West Point.

Offiser og politiker

[rediger | rediger kilde]

Han kjempet i den meksikansk-amerikanske krig som oberst i et frivillig regiment.

Han tjenestegjorde som USAs krigsminister under president Franklin Pierce. Både før og etter hans tid i Pierces administrasjon, tjente han som senator for delstaten Mississippi. Som senator argumenterte han mot løsrivelse, men var enig i prinsippet om at hver stat var suveren og hadde en udiskutabel rett til å løsrive seg fra unionen.

Sørstatspresident

[rediger | rediger kilde]

Den 9. februar 1861, etter at han hadde trukket seg som senator, ble Jefferson Davis valgt til å være den provisoriske president i Amerikas Konføderate Stater, og så ble han valgt uten opposisjon til en seksårsperiode i november samme år.

I løpet av sin presidentperiode tok Davis ansvaret for sin sides krigsplaner, men var ikke i stand til å finne en strategi for å stoppe den større, kraftigere og bedre organiserte Unionssiden. Hans diplomatiske anstrengelser klarte å få anerkjennelse fra noen fremmede land, men han viet lite oppmerksomhet til økonomien i sørstatene, som ble alvorlig svekket. Han trykket bare mer og mer penger for å dekke utgiftene til krigen.

Historikere har kritisert Davis for å være en mye mindre effektiv krigsleder enn hans Union motstykke Abraham Lincoln.

Etter borgerkrigen

[rediger | rediger kilde]

Etter at Davis ble tatt til fange den 10. mai 1865, ble han tiltalt for forræderi. Selv om han ikke ble stilt for retten, ble han fratatt sin berettigelse til å inneha offentlige verv. Kongressen løftet denne begrensningen posthumt i 1978, 89 år etter hans død.

Det siste tiåret av sitt liv ble Davis hjulpet av den generøse enken Sarah Anne Ellis Dorsey. Først inviterte hun ham til hennes plantasje i nærheten av Biloxi i Mississippi i 1877. Med skrantende helse fikk han en hytte der han kunne arbeide på sine memoarer.

Sarah testamenterte sin plantasje til Davis. Denne arven fikk han da hun døde i 1878. Han fikk også ekstra midler til støtte for sitt virke.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Find a Grave, besøkt 13. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 14035[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 16965[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID davisj[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0021638[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ House Divided, House Divided ID 31907[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дэвис Джефферсон, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The Peerage person ID p32328.htm#i323273, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Find a Grave, besøkt 17. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ McNamara, Pat. "The Apostle of Ohio: Bishop Edward Fenwick, O.P.", In Ages Past, 6. august 2012

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • William C. Davis: Jefferson Davis. The Man and His Hour. A Biography. HarperCollins, New York NY 1991, ISBN 0-06-016706-8.
  • Martin Öfele: Jefferson Davis. Ein Leben für die Überzeugung. Verlag für Amerikanistik, Wyk auf Föhr 1995, ISBN 3-89510-025-0.
  • Volker C. Ihle: Karlsruhe und die USA. Warum jeder (Amerikaner) diese Region kennen sollte. = Karlsruhe and the USA. 2. Auflage. Info-Verlag, Karlsruhe 2011, ISBN 978-3-88190-323-3 (Kapitel: Präsidententochter mit Karlsruher Akzent).
  • Davis, Jefferson: The Rise and Fall of the Confederate Government. Da Capo Press, New York 1990, ISBN 0306804182.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jefferson_Davis&oldid=23073350»