Richard Bong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Richard Bong
Richard Bong photo portrait head and shoulders.jpg
Født24. september 1920[1][2]
Superior
Død6. august 1945[1][2] (24 år)
North Hollywood
Gravlagt Wisconsin
Utdannet ved U.S. Air Force Test Pilot School
Beskjeftigelse Flyger, militær
Nasjonalitet USA
Medlem av 49th Fighter Group (United States Army Air Forces)
Utmerkelser
VåpenartUnited States Army
Militær gradmajor
Deltok iandre verdenskrig

Et lyseblått bånd med gull, stjerneformet medalje.

Richard Ira Bong (født 24. september 1920, død 6. august 1945) var en amerikansk flyger under andre verdenskrig. Han var USAs ledende flygeress med 40 nedskutte japanske fly, og mottok Medal of Honor. Han tjenestegjorde i det sørvestlige stillehavsområdet i skvadroner som fløy Lockheed P-38 Lightning.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Bong var sønn av svenske innvandrere og vokste opp på en gård i Poplar i Wisconsin som det eldste av åtte barn.[3] Han ble interessert i fly i tidlig alder og var en ivrig bygger av modellfly.

Han begynte å studere på Superior State Teachers College (i dag University of Wisconsin–Superior) i 1938. Mens Bong gikk der registrerte han seg for et sivilt flytreningsrogram og tok også private flytimer. Den 29. mai 1941 vervet han seg til Army Air Corps, der han fikk flygeropplæring. En av hans flyinstruktører var kaptein Barry Goldwater, som senere ble senator fra Arizona.

Major Richard i Bong i sin P-38

US Army Air Corps[rediger | rediger kilde]

Bong fikk sin jagerflygertrening i Nord-California. Han ble fenrik og mottok flygervingen 19. januar 1942. Hans første beordring var som instruktør på Luke Field i Arizona fra januar til mai 1942. Hans ble derfra beordret til sin første operative avdeling, 49 Fighter Squadron på Hamilton Field i California der de fløy tomotors P-38 Lightning. Den 12. juni 1942 drev Bong lavtflyging over et hus i nærheten av San Anselmo hvor det bodde en flyger som nettopp hadde giftet seg. Han ble refset og midlertidig satt på bakken sammen med tre andre P-38-piloter som hadde loopet rundt Golden Gate Bridge samme dag.[4] Seinere, for å ha loopet rundt Golden Gate Bridge, fløyet lavt over Market Street i San Francisco, og blåst klærne av en klessnor i Oakland, ble Bong refset av general George C. Kenney, sjef for 4. Air Force, som sa til ham

«Hvis du ikke slutter å fly ned Market Street, vil jeg ikke ha deg i mitt Air Force, men du skal ikke gjøre det igjen, og jeg mener det jeg sier!»

Men Kenney skrev senere:

«Vi trenger gutter som dette og jeg liker den karen»[5]

Seinere har Bong nektet for å ha fløyet under Golden Gate Bridge.[6] Likevel var Bong fortsatt satt på bakken da resten av gruppen hans ble sendt uten ham til England i juli 1942. Bong ble deretter overført til en annen Hamilton Field-enhet, 84. Fighter Squadron i 78. Fighter Group. Derfra ble Bong sendt til det sørvestlige området av Stillehavet. Den 10. september 1942 ble løytnant Bong overført til 9. Fighter Squadron (kalt «Flying Knights»), 49. Fighter Group, basert i Darwin i Australia. Mens skvadronen ventet på levering av nye Lockheed P-38 fløy Bong treningstokt med 39. FS, 35 Fighter Group basert i Port Moresby, Ny-Guinea for å få kamptrening. Den 27. desember 1942 innkasserte Bong sin første luftseier, da han skjøt ned en Mitsubishi A6M «Zero» og en Nakajima Ki-43 «Oscar» over Buna. For denne handlingen fikk Bong Silver Star.

I mars 1943 var Bong tilbake til 49.FG, nå på Schwimmer Field i nærheten av Port Moresby, Ny-Guinea. I april ble han forfremmet til premierløytnant.[7]. Den 26. juli 1943 skjøt Bong ned fire japanske jagerfly over Lae, en prestasjon som ga ham Distinguished Service Cross. I august ble han forfremmet til kaptein. Under permisjon i USA i november og desember 1943 møtte Bong Marge Vattendahl på et Superior State Teachers' College Homecoming arrangement og begynte å treffe henne. Etter tilbakekomsten til Sørvest-Stillehavet i januar 1944 døpte han sin P-38 «Marge» og prydet nesen med hennes bilde.[8] I april 1944 hadde kaptein Bong skutt ned 27 japanske fly, og passerte Eddie Rickenbackers amerikanske rekord med 26 krediterte seiere i første verdenskrig. Samme måned ble ble han forfremmet til major.

Etter sin reise til USA i mai 1944 reiste major Bong tilbake til Ny-Guinea i september. Da han fikk en stilling i stab, behøvde han ikke lenger å fly kampoppdrag. Men Bong fortsatte å fly fra TaclobanLeyte, under slaget om Filippinene, og økte sin luft-til-luft-seiersrekke til totalt 40 i desember.

Bong bedømte sine skytterferdigheter som dårlige, så han kompenserte ved å komme så nær målet som mulig for å være sikker på å treffe. I noen tilfeller fløy han gjennom vrakrestene til det eksploderte fiendtlige flyet, og ved en anledning faktisk kolliderte med sitt mål, som han så krevde som en «sannsynlig» seier.

Etter anbefaling fra sin øverstkommanderende, general George Kenney, fikk Bong Medal of Honor fra general Douglas MacArthur under en spesiell seremoni i desember 1944. Bongs Medal of Honor-innstilling sier at han fløy kamptokter til tross for sin status som instruktør, og at han ikke var forpliktet til eller forventet av å fly kampoppdrag.

I januar 1945 sendte general Kenney det ledende amerikanske flygeresset hjem for godt. Bong giftet seg med Marjorie Vattendahl 10. februar 1945.[9] Han deltok i en rekke PR-aktiviteter, som å fremme salg av krigsobligasjoner.

Død[rediger | rediger kilde]

En P-80A, av samme modell som den Bong omkom i.
Hans død var fremtredende i nasjonale aviser, selv om det skjedde på samme dag som atom - bombingen av Hiroshima.

Bong ble deretter testpilot ved Lockheeds fabrikk i Burbank, California, der han fløy P-80 Shooting Star jetjagerfly. Den 6. august 1945 fungerte ikke flyets primære drivstoffpumpe under takeoff på en leveringsflygning av P-80A 44-85048. Bong hadde enten glemt å skifte til den ekstra drivstoffpumpen eller var av en annen grunn ikke i stand til å gjøre det.[10] Bong hoppet ut av flyet, men var for lavt til at fallskjermen foldet seg ut. Flyet havarerte inn i et smalt område i Oxnard St & Satsuma Avenue i North Hollywood. Hans ulykke og død kom på forsiden på alle landets aviser, men måtte dele plass med den store nyheten om bombingen av Hiroshima.[11]

På tidspunktet for ulykken hadde Bong i alt fire timer og femten minutters flytid på 12 flyvninger i P-80.

Mal:Ribbon devices/alt Æresmedalje
Mal:Ribbon devices/alt Distinguished Service Cross
Bronze oak leaf cluster
Mal:Ribbon devices/alt
Silver Star bronse ekløv
Silver oak leaf cluster
Bronze oak leaf cluster
Mal:Ribbon devices/alt
Distinguished Flying Cross med sølv/bronse ekløv
Silver oak leaf cluster
Silver oak leaf cluster
Bronze oak leaf cluster
Bronze oak leaf cluster
Mal:Ribbon devices/alt
Air Medal with two silver and two bronze oak leaf clusters
Bronze oak leaf cluster
Mal:Ribbon devices/alt
Air Medal with one bronze oak leaf cluster
Bronze oak leaf cluster
Mal:Ribbon devices/alt
Presidential Unit Citation with one bronze oak leaf cluster
Mal:Ribbon devices/alt American Defense Service Medal
Mal:Ribbon devices/alt American Campaign Medal
Silver star
Mal:Ribbon devices/alt
Asiatic-Pacific Campaign Medal with one 316 inch silver star
Mal:Ribbon devices/alt World War II Victory Medal
Bronze star
Mal:Ribbon devices/alt
Philippine Liberation Medal with one 316 inch bronze star
Mal:Ribbon devices/alt Philippine Independence Medal
Mal:Ribbon devices/alt Philippine Presidential Unit Citation

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Richard Ira Bong, 2375
  2. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Richard Bong, w6kd2t2t
  3. ^ Pete Barnes: Richard Bong: World War II Flying Ace, s. 4
  4. ^ Dear Mom, So We Have a War (1991)
  5. ^ Kenney, George C. (1949). General Kenney Reports: A Personal History of the Pacific War. New York City: Duell, Sloan and Pearce. s. 3–6. 
  6. ^ Yenne, 2009, p. 68.
  7. ^ «Factsheets : Maj Richard Ira Bong». af.mil. Besøkt 1. februar 2016. 
  8. ^ Dick Bong America's Ace of Aces by Gen.
  9. ^ Elaine Woo.
  10. ^ Yeager, Chuck and Janos, Leo.
  11. ^ The New York Times, the Washington Post, and the Los Angeles Times, among other periodicals, all carried prominent front page stories about Bong's death on August 7, 1945, despite the prevalence of the news on the first atomic bombing.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]