Lockheed P-38 Lightning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
P-38 Lightning
P-38 Lightning
P-38 Lightning
Informasjon
RolleJagerfly
ProdusentLockheed
Designet avClarence "Kelly" Johnson
Første flyvning1939
IntrodusertJuni 1941
UtfasetUSAF 1949
StatusPensjonert
Brukt avUnited States Army Air Force
Produsert1941september 1945
Antall produsert9 942
EnhetsprisUS$ 134 284 som ny
Videreutviklet tilXP-49
XP-58

Lockheed P-38 Lightning var et amerikansk to-motors jagerfly.

Det fløy første gang 27. januar 1939 og var uten tvil det beste jagerflyet USA hadde i tjeneste da nasjonen ble trukket inn i den andre verdenskrig etter angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941.

Varianter[rediger | rediger kilde]

YP-38
En evalueringsserie bestående av 13 fly. To Allison V-1710-27/29 motorer på 1 150 kh hver. Bestykningen besto av en 37 mm kanon, to 7,62 mm MG og to M2 Browning maskingevær.
P-38
Første produksjonserie på 30 fly. Skiller seg fra YP-38 ved noe mer pansring og en bestykning på fire 12,7 mm MG og en 37 mm kanon.
P-38D
Produksjonsserie på 36 fly. Videreutviklet med modifisert haleparti og selvtettende drivstofftanker.
P-38E
Produksjonsserie på 210 fly. 37 mm kanonen blir byttet ut med en Hispano 20 mm maskinkanon. Oppgradert hydraulikk og nye radiosett.
P-38F
Produksjonsserie på 527 fly. De viktigste oppgraderingene er kraftigere motorer, to Allison V-1710-49/53 på 1 325 hk hver, og stasjoner under vingene for opptil 2 000 lb med bomber eller ekstra drivstofftanker.
P-38G
Produksonsserie på 1 082 fly. Som P-38F, men med to Allison V-1710-51/55 på 1 325 hk hver og modifisert radiosett.
P-38H
Produksjonsserie på 601 fly. Kraftigere Allison V-1710-89/91 motorer på 1 425 hk hver. Kan ta opptil 3 200 lb bomber eller ekstra drivstofftanker under vingene.
P-38J
Produksjonsserie på 2 970 fly. De viktigste endringene fra P-38H var skuddsikkert glass i vindskjermen og økt drivstoffkapasitet.
P-38L
Produksjonsserie på tilsammen 3 923 fly hvorav 113 var bygd av Vultee. Kraftigere motorer, to Allison V-1710-111/113 på 1 600 hk hver, og provisjon for opptil 10 5-toms raketter under vingene.
P-38M
Nattjager basert på P-38L med besetning på to mann og AN/APS-4 radar. 75 fly var planlagt konvertert fra eksisterende P-38L fly.

Spesifikasjoner (P-38F)[rediger | rediger kilde]

Lockheed P-38 Lightning
Tekniske data[1]
Mannskap 1
Lengde 11,53 m
Vingespenn 15,85 m
Høyde 2,99 m
Vingeareal 30,42 m²
Vekt (uten last) når 6 350 kg
Vekt (maksimalt) 9 050 kg
Motor 2 × Allison V-1710-49/53, eller 51/55
(2 × 1 066 hk )
Ytelser
Maksimal hastighet 666 km/t
Rekkevidde maksimalt opp til 4 184 km
Marsjhøyde 12 190 m
Klatrefart 18,6 m/s
Bevæpning
Maskingeværer 4 × M2 Browning 12,7 mm
Maskinkanoner 1 × M 1, eller AN-M-2, 20 mm

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schmid Jaroslav, 1998, Letadla 1939-45, Fraus, Plzeň, CZ, ISBN 80-7238-022-2

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bodie, Warren M. The Lockheed P-38 Lightning: The Definitive Story of Lockheed's P-38 Fighter. Hayesville, North Carolina: Widewing Publications, 2001, 1991. ISBN 0-9629359-5-6.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]