Lockheed P-38 Lightning
| P-38 Lightning | |||
|---|---|---|---|
 P-38 Lightning | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Jagerfly | ||
| Produsent | Lockheed | ||
| Designet av | Clarence "Kelly" Johnson | ||
| Første flyvning | 1939 | ||
| Introdusert | Juni 1941 | ||
| Utfaset | USAF 1949 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | United States Army Air Force | ||
| Produsert | 1941–september 1945 | ||
| Antall produsert | 9 942 | ||
| Enhetspris | US$ 134 284 som ny | ||
| Videreutviklet til | XP-49 XP-58 | ||
Lockheed P-38 Lightning var et amerikansk to-motors jagerfly.
Det fløy første gang 27. januar 1939 og var uten tvil det beste jagerflyet USA hadde i tjeneste da nasjonen ble trukket inn i den andre verdenskrig etter angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941.
Varianter
[rediger | rediger kilde]- YP-38
- En evalueringsserie bestående av 13 fly. To Allison V-1710-27/29 motorer på 1 150 kh hver. Bestykningen besto av en 37 mm kanon, to 7,62 mm MG og to M2 Browning maskingevær.
- P-38
- Første produksjonserie på 30 fly. Skiller seg fra YP-38 ved noe mer pansring og en bestykning på fire 12,7 mm MG og en 37 mm kanon.
- P-38D
- Produksjonsserie på 36 fly. Videreutviklet med modifisert haleparti og selvtettende drivstofftanker.
- P-38E
- Produksjonsserie på 210 fly. 37 mm kanonen blir byttet ut med en Hispano 20 mm maskinkanon. Oppgradert hydraulikk og nye radiosett.
- P-38F
- Produksjonsserie på 527 fly. De viktigste oppgraderingene er kraftigere motorer, to Allison V-1710-49/53 på 1 325 hk hver, og stasjoner under vingene for opptil 2 000 lb med bomber eller ekstra drivstofftanker.
- P-38G
- Produksonsserie på 1 082 fly. Som P-38F, men med to Allison V-1710-51/55 på 1 325 hk hver og modifisert radiosett.
- P-38H
- Produksjonsserie på 601 fly. Kraftigere Allison V-1710-89/91 motorer på 1 425 hk hver. Kan ta opptil 3 200 lb bomber eller ekstra drivstofftanker under vingene.
- P-38J
- Produksjonsserie på 2 970 fly. De viktigste endringene fra P-38H var skuddsikkert glass i vindskjermen og økt drivstoffkapasitet.
- P-38L
- Produksjonsserie på tilsammen 3 923 fly hvorav 113 var bygd av Vultee. Kraftigere motorer, to Allison V-1710-111/113 på 1 600 hk hver, og provisjon for opptil 10 5-toms raketter under vingene.
- P-38M
- Nattjager basert på P-38L med besetning på to mann og AN/APS-4 radar. 75 fly var planlagt konvertert fra eksisterende P-38L fly.
Spesifikasjoner (P-38F)
[rediger | rediger kilde]
| Tekniske data[1] | |
|---|---|
| Mannskap | 1 |
| Lengde | 11,53 m |
| Vingespenn | 15,85 m |
| Høyde | 2,99 m |
| Vingeareal | 30,42 m² |
| Vekt (uten last) | når 6 350 kg |
| Vekt (maksimalt) | 9 050 kg |
| Motor | 2 × Allison V-1710-49/53, eller 51/55 (2 × 1 066 hk ) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 666 km/t |
| Rekkevidde | maksimalt opp til 4 184 km |
| Marsjhøyde | 12 190 m |
| Klatrefart | 18,6 m/s |
| Bevæpning | |
| Maskingeværer | 4 × M2 Browning 12,7 mm |
| Maskinkanoner | 1 × M 1, eller AN-M-2, 20 mm |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Schmid Jaroslav, 1998, Letadla 1939-45, Fraus, Plzeň, CZ, ISBN 80-7238-022-2
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bodie, Warren M. The Lockheed P-38 Lightning: The Definitive Story of Lockheed's P-38 Fighter. Hayesville, North Carolina: Widewing Publications, 2001, 1991. ISBN 0-9629359-5-6.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Wings Palette-fargelegging Arkivert 16. juni 2018 hos Wayback Machine.